Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Skynd dere å dra, så han ikke brått når oss igjen, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.
Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte! For vi slipper ikke unna for Absalom. Skynd dere å dra, ellers skynder han seg og innhenter oss, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.»
David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp og la oss flykte, for vi har ellers ingen utvei fra Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke innhenter oss, fører ulykke over oss og slår byen med sverdet.
David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Stå opp, la oss flykte, ellers vil vi ikke kunne unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han snart nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.»
Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, for han kan raskt ta oss igjen, bringe ulykke over oss, og slå byen med sverdets egg.
Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, og la oss flykte; for dersom vi blir værende, vil vi ikke unnslippe Absalom. Vær raske med å dra, ellers kan han overrumple oss og påføre oss skade, og slå byen med sverdet.
David sa til sine tjenere i Jerusalem: 'Reis dere, la oss flykte, ellers vil vi ikke slippe unna Absalom. Skynd dere, så han ikke kommer raskt og overfaller oss, og slår byen med sverd.'
Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: 'Kom, la oss flykte, for vi har ingen mulighet til å unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han raskt nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverd.'
David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke raskt overmanner oss og fører ulykke over oss og slår byen med sverdets egg.
Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte, for ellers vil vi ikke unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, slik at han ikke plutselig innhenter oss, bringer skade over oss og rammer byen med sverdet.»
David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke raskt overmanner oss og fører ulykke over oss og slår byen med sverdets egg.
Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere og la oss flykte! Ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, så han ikke tar oss igjen, kaster ulykke over oss og slår byen med sverdet.»
David said to all his servants who were with him in Jerusalem, 'Arise, let us flee, or there will be no escape for us from Absalom. Hurry and leave, or he will quickly overtake us, bring disaster upon us, and strike the city with the edge of the sword.'
David sa til alle sine tjenere i Jerusalem: 'Skynd dere, la oss flykte, ellers vil ingen av oss unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers kommer han raskt og tar oss igjen og bringer ondskap over oss, og han vil ødelegge byen med sverd.'
Da sagde David til alle sine Tjenere, som vare hos ham i Jerusalem: Staaer op og lader os flye, thi der skal (ellers) ikke være Redning for os fra Absaloms Ansigt; skynder eder at gaae, at han ikke skal skynde sig og naae os, og paaføre os Ulykke og slaae Staden med skarpe Sværd.
And David said unto all his servants that were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for we shall not else escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us suddenly, and bring evil upon us, and smite the city with the edge of the sword.
Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, ellers kan han plutselig overfalle oss, føre ulykke over oss og ødelegge byen med sverd.
And David said to all his servants that were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for we shall not escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us suddenly, and bring evil upon us, and strike the city with the edge of the sword.
And David said unto all his servants that were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for we shall not else escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us suddenly, and bring evil upon us, and smite the city with the edge of the sword.
David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Reis opp, la oss flykte! Ellers skal ingen av oss unnslippe fra Absalom. Skynd dere å dra, for at han ikke skal komme raskt over oss og føre ondskap over oss, og slå byen med sverd.
Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: 'Reis dere, la oss flykte, ellers er det ingen flukt mulig fra Absalom; vær raske å dra, så ikke han skynder seg og tar oss igjen, og gjør vondt mot oss, og slår byen med sverd.'
David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: "Reis dere, la oss flykte, ellers slipper ingen av oss unna Absalom. Skynd dere å dra, for han kan haste seg hit og føre ulykke over oss og slå byen med sverd."
Da sa David til alle sine tjenere i Jerusalem: Kom, la oss flykte, ellers vil ingen av oss unnslippe Absalom. Skynd dere, ellers vil han snart fange oss og føre ondt over oss og legge byen under sverd.
And David said unto all his servants that were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for else none of us shall escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us quickly, and bring down evil upon us, and smite the city with the edge of the sword.
Dauid sayde vnto all his seruauntes that were with him at Ierusalem: Vp, let vs fle, for here shall be no escapynge for vs before Absalom. Make haist that we maye be goynge, lest he ouertake vs and catch vs, and dryue some mysfortune vpon vs, and smyte the cyte with the edge of the swerde.
Then Dauid sayd vnto all his seruants that were with him at Ierusalem, Vp, and let vs flee: for we shall not escape from Absalom: make speede to depart, lest he come suddenly and take vs, and bring euill vpon vs, and smite the citie with the edge of the sworde.
And Dauid said vnto all his seruautes that were with him at Hierusalem: Up, that we may flee, for we shall not els escape from Absalom: Make speede to departe, lest he come sodenly & catche vs, and bring euyll vpon vs, and smyte the citie with the edge of the sworde.
And David said unto all his servants that [were] with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for we shall not [else] escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us suddenly, and bring evil upon us, and smite the city with the edge of the sword.
David said to all his servants who were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for else none of us shall escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us quickly, and bring down evil on us, and strike the city with the edge of the sword.
And David saith to all his servants who `are' with him in Jerusalem, `Rise, and we flee, for we have no escape from the face of Absalom; haste to go, lest he hasten, and have overtaken us, and forced on us evil, and smitten the city by the mouth of the sword.'
And David said unto all his servants that were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for else none of us shall escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us quickly, and bring down evil upon us, and smite the city with the edge of the sword.
And David said unto all his servants that were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for else none of us shall escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us quickly, and bring down evil upon us, and smite the city with the edge of the sword.
And David said to all his servants who were with him at Jerusalem, Come, let us go in flight, or not one of us will be safe from Absalom: let us go without loss of time, or he will overtake us quickly and send evil on us, and put the town to the sword.
David said to all his servants who were with him at Jerusalem, "Arise, and let us flee; for else none of us shall escape from Absalom. Make speed to depart, lest he overtake us quickly, and bring down evil on us, and strike the city with the edge of the sword."
So David said to all his servants who were with him in Jerusalem,“Come on! Let’s escape! Otherwise no one will be delivered from Absalom! Go immediately, or else he will quickly overtake us and bring disaster on us and kill the city’s residents with the sword.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt det min herre kongen velger.»
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Sjeba, Bikris sønn, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og sett etter ham, ellers finner han seg befestede byer og unnslipper oss.
16Send nå straks bud og si til David: Du må ikke bli over natten i ørkenslettene, men gå også over elven straks, ellers blir kongen og hele folket som er med ham slukt.
27Da Absalom presset ham, lot han Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Absalom ga sine unge menn dette påbudet: Se etter når Amnon er blitt glad til sinns av vinen. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon i hjel, da drep ham! Vær ikke redde. Er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og vær tapre!
29Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David og sa: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
7«Du elsker dem som hater deg og hater dem som elsker deg! For i dag har du vist at du ikke har verken ledere eller tjenere. Ja, i dag vet jeg at om bare Absalom var i live og vi alle i dag var døde, da ville det vært rett i dine øyne.
8Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt, og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sine telt.
10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
34Imens flyktet Absalom. Vakten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, nede fra fjellsiden.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
2David sendte ut folket: en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai gittitten. Kongen sa til folket: "Jeg vil også gå ut sammen med dere."
3Men folket sa: "Du må ikke dra ut! For om vi må flykte, bryr de seg ikke om oss, og om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke om oss. Du er nå verd som ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du kan komme oss til hjelp fra byen."
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
1Ahitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann. Jeg vil bryte opp og forfølge David i natt.
2Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs, skremme ham så alt folket som er med ham flykter, og jeg vil slå kongen i hjel – ham alene.
1David dro derfra og slapp unna til Adullam-hulen. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned til ham der.
3Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at det ble sagt: «Kongen er bedrøvet over sin sønn.»
13Og hvis han tar sin tilflukt i en by, skal hele Israel legge tau om den byen og vi drar den ned i bekken, til det ikke finnes så mye som en småstein der.
13Så brøt David og mennene hans opp, omkring seks hundre mann, og dro ut fra Kegila. De drev omkring dit de kunne. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Kegila, og han avsto fra å dra ut.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over bekken. De lette, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
21Da de var gått bort, kom de opp av brønnen, gikk og meldte det til kong David. De sa til David: Bryt opp og gå over elven straks, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
22Da brøt David opp, og alle som var med ham, og de gikk over Jordan. Da det lysnet av morgen, var det ikke en eneste som ikke hadde gått over Jordan.
34«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener; før var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener’, da kan du for min del gjøre til intet Ahitofels råd.»
20Men én sønn av Ahimelek, Ahitubs sønn, kom seg unna. Han het Abjatar, og han flyktet etter David.
30David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk opp mens han gråt. Han hadde hodet tildekket og gikk barbent. Alle som var med ham, hadde også dekket til hodet, og de gikk opp mens de gråt.
31David fikk melding: «Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom.» Da sa David: «Herre, gjør Ahitofels råd til dårskap!»
11Sammen med Absalom gikk det to hundre menn fra Jerusalem som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
13Da sa David til mennene sine: «Hver mann spenne sverdet sitt!» De spente hver sitt sverd, og også David spente sitt sverd. Omkring fire hundre mann gikk opp etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
3Men Davids menn sa til ham: Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer da om vi drar til Kegila mot filisternes slaglinjer!
10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, tjeneren din har saueklippere. Må ikke kongen og hans tjenere gå med din tjener?
25Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, for at vi ikke skal bli en byrde for deg. Selv om han presset ham, ville han ikke gå, men han velsignet ham.
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
30Da sa han til tjenerne sine: «Se, Joab har et jordstykke ved siden av mitt, og der har han bygg. Gå og sett det i brann!» Absaloms tjenere satte jordstykket i brann.
31Da sto Joab opp og kom til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenerne dine satt mitt jordstykke i brann?»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
23Så brøt Joab opp og dro til Gesjur. Han brakte Absalom til Jerusalem.
24Kongen sa: «Han skal gå til sitt hus, men mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk til sitt hus, og han fikk ikke se kongens ansikt.
5Jeg og hele folket som er med meg, skal nærme oss byen. Når de så kommer ut mot oss, som første gangen, skal vi flykte for dem.
14Så rykket Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
2Tidlig om morgenen stilte Absalom seg ved veien inn til byporten. Hver gang en mann som hadde en sak og ville komme til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: «Hvilken by er du fra?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle dagene.
15Ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre. David skyndte seg for å komme seg bort fra Saul, og Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem.