Da David kom hjem til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å vokte huset. Han satte dem i forvaring og forsørget dem, men han gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
Da David kom til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene hans, som han hadde latt bli igjen for å passe huset, og satte dem under bevoktning. Han sørget for dem, men gikk ikke inn til dem. Slik levde de avsondret som enker til den dagen de døde.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene som han hadde latt bli igjen for å holde vakt over huset, og satte dem i forvaring. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
David kom til sitt hus i Jerusalem. Kongen tok de ti medhustru-kvinner som han hadde latt bli igjen for å vokte huset, og satte dem i varetekt. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De ble innesperret til sin dødsdag og levde som enker.
Da David kom tilbake til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som han hadde latt bli igjen for å passe på huset. Han satte dem under vakthold og sørget for deres behov, men han gikk ikke inn til dem. De ble innesperret til den dagen de døde, og de levde som enker uten mulighet til å se solen.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, hans medhustruer, som han hadde satt til å ta vare på huset, og satte dem i forvaring. Han sørget for dem, men gikk ikke inn til dem. Så levde de innestengt til deres død, i enkestand.
Og David kom hjem til huset sitt i Jerusalem; og kongen tok de ti kvinnene, hans konkubiner, som han hadde latt bli igjen for å ta seg av huset, og satte dem under bevoktning. Han sørget for dem med mat, men gikk ikke inn til dem. De ble innesperret som enker hele livet.
David kom hjem til Jerusalem, og han tok de ti medhustruene han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og plasserte dem i et hus under vakthold. Han sørget for dem, men hadde ikke omgang med dem. De levde i enkemanskap inntil deres død.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde latt være igjen for å passe huset, og satte dem i et bevoktet hus. Han sørget for deres underhold, men lå ikke med dem. De var innelukket til deres dødsdag, levde som enke i live.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde etterlatt for å passe på huset, satte dem i forvaring, og lot dem få mat. Men han gikk ikke inn til dem. Så ble de stengt der til sin død, levde som enker.
David kom til sitt hus i Jerusalem, og kongen tok de ti konkubiner han hadde latt bli for å pleie huset. Han la dem i forvaring og forsynte dem med mat, men gikk ikke inn til dem. Slik forble de innesperret til sin død og levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde etterlatt for å passe på huset, satte dem i forvaring, og lot dem få mat. Men han gikk ikke inn til dem. Så ble de stengt der til sin død, levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene han hadde latt være igjen til å vokte huset, og satte dem i et hus under oppsyn. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. Således ble de holdt i en form for enkeomsorg til sin dødsdag.
When David returned to his palace in Jerusalem, he took the ten concubines he had left to take care of the house and placed them in confinement, providing for them but no longer going to them. They remained confined like widows until the day of their death.
Da David kom hjem til Jerusalem, tok han de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem i et hus under vakt. Han sørget for deres underholdning, men gikk ikke til dem. De levde i isolasjon som enker til sin død.
Og David kom til sit Huus til Jerusalem, og Kongen tog de ti Qvinder, de Medhustruer, som han lod blive til at bevare Huset, og satte dem hen i et Huus i Forvaring og forsørgede dem, og han gik ikke ind til dem; og de vare indelukkede indtil deres Dødsdag, levende i Enkestand.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and fed them, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som var hans medhustruer, som han hadde etterlatt for å passe huset, og satte dem under bevoktning. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem mer, og de var innesperret til den dagen de døde, levde som enker.
And David returned to his house in Jerusalem, and the king took the ten concubines whom he had left to keep the house and put them in confinement. He provided for them but did not go in to them. So they were shut up until the day of their death, living as widows.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and fed them, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
David kom til sitt hus i Jerusalem. Der tok kongen de ti kvinnene som var hans medhustruer, som han hadde latt være igjen for å ta hånd om huset, og satte dem i forvaring. Han sørget for dem, men hadde ikke omgang med dem. Slik levde de innesperret til sin dødsdag, som enker.
David vendte tilbake til sitt hus i Jerusalem. Kongen tok de ti medhustruene han hadde latt være igjen til å passe huset, satte dem i et bevoktet hus og forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De ble holdt innesperret til sin død og levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, hans medhustruer, som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem under bevoktning, forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. Således ble de holdt i forvaring til sin dødsdag, og levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene som han hadde satt til å passe huset, og sperret dem inne. Han sørget for deres behov, men nærmet seg dem ikke. Således forble de innesperret som enker til sin død.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and provided them with sustenance, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
Whan Dauid came home to Ierusalem, he toke the ten concubynes ( whom he had lefte to kepe the house) and put them in a holde to be kepte, and made prouysion for them: but he laye not with them, and so were they shut vp vnto their death, and lyued wedowes.
When Dauid then came to his house to Ierusalem, the King tooke the ten women his concubines, that hee had left behinde him to keepe the house, and put them in warde, and fed them, but lay no more with them: but they were enclosed vnto the day of their death, liuing in widowhode.
And Dauid came to his house to Hierusalem, and the king toke the ten women his concubines, that he had left behind him to kepe ye house, & put them in warde, & fed them, but lay no more with them: And so they were inclosed vnto the day of their death, lyuing in wydowhood.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women [his] concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and fed them, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in custody, and provided them with sustenance, but didn't go in to them. So they were shut up to the day of their death, living in widowhood.
And David cometh in unto his house at Jerusalem, and the king taketh the ten women-concubines -- whom he had left to keep the house, and putteth them in a house of ward, and sustaineth them, and unto them he hath not gone in, and they are shut up unto the day of their death, in widowhood living.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and provided them with sustenance, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and provided them with sustenance, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
And David came to his house at Jerusalem: and the king took the ten women to whom he had given the care of the house, and had them shut up, and gave them the necessaries of life, but did not go near them. So they were shut up till the day of their death, living as widows.
David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in custody, and provided them with sustenance, but didn't go in to them. So they were shut up to the day of their death, living in widowhood.
Then David went to his palace in Jerusalem. The king took the ten concubines he had left to care for the palace and placed them under confinement. Though he provided for their needs, he did not sleep with them. They remained under restriction until the day they died, living out the rest of their lives as widows.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt det min herre kongen velger.»
16Så dro kongen ut til fots, og hele huset hans fulgte ham. Men kongen lot ti kvinner, medhustruene, bli tilbake for å ta vare på huset.
17Kongen dro ut, og alt folket fulgte til fots; de stanset ved det huset som lå langt borte.
13David tok seg også flere medhustruer og koner fra Jerusalem etter at han var kommet fra Hebron, og det ble født flere sønner og døtre til David.
3David tok seg også flere koner i Jerusalem, og David fikk flere sønner og døtre.
2De tok kvinnene som var der, både små og store, til fange. De drepte ingen, men førte dem bort og dro sin vei.
3Da David og mennene hans kom til byen, se, den var brent ned, og konene deres, sønnene deres og døtrene deres var tatt til fange.
4Da brast David og folket som var med ham i gråt; de gråt til de ikke lenger hadde kraft til å gråte.
5Også de to konene til David var tatt til fange: Ahinoam fra Jisreel og Abigail, hustruen til Nabal fra Karmel.
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da vil hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og da vil motet styrkes hos alle som er med deg.
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket. Og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels påsyn.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sin familie; David også med sine to koner, Ahinoam fra Jisreel og Abigajil, Nabals kone, fra Karmel.
5Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
2Da brøt alle israelittene opp fra David og fulgte Sjeba, Bikris sønn. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.
9Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med sin herres tjenere og gikk ikke hjem.
10Da de fortalte David: Uria gikk ikke hjem, sa David til Uria: Kommer du ikke rett fra reisen? Hvorfor gikk du ikke hjem?
11Uria sa til David: Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir ute på marken. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, ja, så sant din sjel lever: Dette gjør jeg ikke.
3Han hadde sju hundre hovedhustruer, prinsesser, og tre hundre medhustruer. Og hans koner vendte hjertet hans.
26Da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, holdt hun sørgehøytid over sin mann.
27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria slo du i hjel med sverd; hans kone tok du til deg som kone, og ham drepte du med ammonittenes sverd.
10Og nå skal sverdet aldri vike fra ditt hus til evig tid, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias kone til deg som kone.
11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg tar dine koner for øynene dine og gir dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner bli i live. Han tok småfe og storfe, esler og kameler og klær, og så vendte han tilbake og kom til Akisj.
2Da dro David opp dit, og med ham også hans to koner: Ahinoam fra Jisreel og Abigajil, Nabals hustru, fra Karmel.
3David førte også med seg mennene som var hos ham, hver med sitt hus, og de slo seg ned i byene rundt Hebron.
1Da året hadde snudd, på den tiden da konger drar i krig, sendte David Joab ut med sine menn og hele Israel. De herjet ammonittene og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.
2En kveld sto David opp fra sengen og gikk omkring på taket av kongens hus. Da fikk han se en kvinne som badet; kvinnen var meget vakker.
3David sendte bud og spurte om kvinnen, og det ble sagt: Er det ikke Batseba, datter av Eliam, kona til Uria, hetitten?
4David sendte bud, og hun ble hentet; hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter månedsrensen. Så gikk hun tilbake til huset sitt.
2Men medhustruen hans ble sint på ham og gikk fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
4Kongen sa til Amasa: Kall sammen Juda for meg innen tre dager, og møt selv opp her.
15Batseba gikk inn til kongen i sengekammeret. Kongen var meget gammel, og sjunamittinnen Abisjag tjente kongen.
20Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut for å møte David og sa: Hvor ærverdig Israels konge har vært i dag – han som i dag blottet seg for øynene på tjenestekvinnene til tjenerne sine, slik en av de lettsindige pleier å blotte seg!
21Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.
22Men alle de onde og fordervede blant mennene som hadde gått med David, tok til orde og sa: «Siden de ikke gikk med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har berget, annet enn at hver mann får sin kone og sine barn; så kan de føre dem med seg og dra.»
17Han ropte på tjeneren sin, den som betjente ham, og sa: Få denne ut herfra, ut, og lås døren etter henne.
1Kong David var gammel, langt oppe i årene. De dekket ham med klær, men han fikk ikke varmen.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat; for han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik var hans skikk alle de dagene han bodde i filisternes land.
43Også Ahinoam fra Jisre’el tok David; begge ble hans koner.
18David berget alt det amalekittene hadde tatt. Også de to konene sine berget David.
5Presten svarte David: Det er ikke vanlig brød her for hånden; bare hellig brød finnes – dersom mennene har holdt seg borte fra kvinner.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over bekken. De lette, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
13David innbød ham, og han spiste og drakk i Davids nærvær, og David gjorde ham beruset. Men om kvelden gikk han ut for å legge seg på sengen sin sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke hjem.
12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.
24David trøstet sin kone Bat-Sjeba. Han gikk inn til henne og lå med henne, og hun fødte en sønn. Hun ga ham navnet Salomo. Herren elsket ham.
22Kvinnen gikk da til hele folket med sin klokskap. De hogg av hodet til Sjeba, Bikris sønn, og kastet det til Joab. Han blåste i hornet, og da spredte de seg fra byen, hver mann til sine telt. Joab vendte tilbake til kongen i Jerusalem.
5Da reiste mennene i Gibea seg mot meg, de omringet huset om natten. De tenkte å drepe meg, men min medhustru forgrep de seg på, og hun døde.
15Det skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne. Han slo i hjel alle av hankjønn i Edom.
1Neste år, på den tiden da kongene pleier å dra ut i krig, rykket Joab ut med hele hærstyrken. Han herjet i ammonittenes land og kom og beleiret Rabba. David ble værende i Jerusalem. Joab angrep Rabba og ødela den.