1 Kongebok 18:3
Akab kalte til seg Obadja, som hadde tilsyn med palasset. Obadja fryktet Herren svært.
Akab kalte til seg Obadja, som hadde tilsyn med palasset. Obadja fryktet Herren svært.
Ahab kalte til seg Obadja, som var forvalter i huset hans. (Obadja fryktet Herren svært:
Ahab kalte til seg Obadja, som var palassforvalter. Obadja fryktet Herren høyt.
Akab kalte på Obadja, som var over hans hus. Obadja fryktet HERREN svært.
Akab kalte på Obadja, som var forvalter av hans hus. Obadja fryktet Herren veldig.
Akab kalte til seg Obadja, som var forvalter over hans hus. (Obadja fryktet Herren meget.
Ahab kalte på Obadja, guvernøren for hans hus, for Obadja fryktet Herren meget.
Akab hadde kalt til seg Obadja, som var førsteløytnant. Obadja hadde stor respekt for Herren.
Akab kalte Obadja, som var over hoffet, til seg. Obadja fryktet Herren meget.
Akab kalte til seg Obadja, som styrte hans hus. (Obadja fryktet Herren sterkt:
Ahab kalte Obadja, som var over hans hus. (Men Obadja fryktet Herren høyt:
Akab kalte til seg Obadja, som styrte hans hus. (Obadja fryktet Herren sterkt:
Akab kalte til seg Obadja, som var over slottet. Obadja fryktet Herren meget.
Ahab summoned Obadiah, who was in charge of the palace. (Now Obadiah revered the LORD greatly.)
Akab kalte på Obadja, som var ansvarlig for slottet. Obadja fryktet Herren høyt.
Og Achab havde kaldet ad Obadias, som var Hofmester; men Obadias frygtede Herren saare.
And Ahab called Obadiah, which was the governor of his house. (Now Obadiah feared the LORD greatly:
Akab kalte til seg Obadja, som var forvalteren i hans hus. (Obadja fryktet Herren meget.
And Ahab called Obadiah, who was the governor of his house. (Now Obadiah feared the LORD greatly:
And Ahab called Obadiah, which was the governor of his house. (Now Obadiah feared the LORD greatly:
Akab kalte på Obadja, som hadde ansvaret for huset. (Obadja fryktet Herren sterkt;
og Akab kalte til seg Obadja, som hadde ansvar for hans hus. Obadja fryktet Herren sterkt.
Akab kalte til seg Obadja, som var over husholdningen. (Obadja hadde stor frykt for Herren:
Og Akab kalte på Obadja, som hadde ansvaret for kongens hus. (Obadja hadde stor frykt for Herren;
And Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Jehovah greatly:
And Achab called Abdia his chefe officer: (As for Abdia, he feared ye LORDE greatly:
And Ahab called Obadiah the gouernour of his house: (and Obadiah feared God greatly:
And Ahab called Obadia, which was the gouernour of his house: (and Obadia feared God greatly.
And Ahab called Obadiah, which [was] the governor of [his] house. (Now Obadiah feared the LORD greatly:
Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Yahweh greatly:
and Ahab calleth unto Obadiah, who `is' over the house -- and Obadiah hath been fearing Jehovah greatly,
And Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Jehovah greatly:
And Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Jehovah greatly:
And Ahab sent for Obadiah, the controller of the king's house. (Now Obadiah had the fear of the Lord before him greatly;
Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Yahweh greatly:
So Ahab summoned Obadiah, who supervised the palace.(Now Obadiah was a very loyal follower of the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
5Akab sa til Obadja: Gå gjennom landet til alle vannkilder og alle bekkene! Kanskje finner vi gress, så vi kan holde hester og muldyr i live og ikke miste noe av buskapen.
6Så delte de landet mellom seg for å dra gjennom det. Akab gikk den ene veien alene, og Obadja gikk den andre veien alene.
7Mens Obadja var på veien, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
8Han sa: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går fra deg, kan Herrens Ånd bære deg bort til et sted jeg ikke kjenner. Kommer jeg så og forteller Akab det, og han ikke finner deg, dreper han meg, enda jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom av.
13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! – så dreper han meg.
15Elia sa: Så sant Herren, Allhærs Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.
16Da gikk Obadja for å møte Akab og fortalte det for ham, og Akab gikk for å møte Elia.
17Da Akab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du som fører Israel i ulykke?
18Han svarte: Ikke jeg har ført Israel i ulykke, men du og din fars hus, ved at dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.
19Send nå bud og samle hele Israel til meg på Karmelfjellet, også Baals profeter, fire hundre og femti, og Asjeras profeter, fire hundre, de som spiser ved Jesabels bord.
20Akab sendte bud til alle israelittene og samlet profetene på Karmelfjellet.
1En lang tid etter kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over landet.
2Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var hard i Samaria.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie på kroppen; han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og rolig.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
29Har du sett at Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke la ulykken komme i hans dager; i hans sønns dager vil jeg la ulykken komme over hans hus.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jesabel et bud til Elia og sa: «Så må gudene gjøre med meg og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør livet ditt som livet til en av dem.»
3Da ble han redd; han brøt opp og flyktet for livet. Han kom til Beersjeba i Juda, og der lot han tjeneren sin bli igjen.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
18Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark; dit har han gått ned for å ta den i besittelse.
20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.
45Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.
46Herrens hånd kom over Elia; han bandt opp kjortelen om livet og løp foran Akab helt til han kom til Jisreel.
36Ved tiden for grødeofferet trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.
30Ahab, Omris sønn, gjorde det som var ondt i Herrens øyne, verre enn alle som hadde vært før ham.
31Det var for lite for ham å leve i Jeroboams, Nebats sønns, synder; han tok også Jesabel, datter av Etba’al, kongen av sidonerne, til kone. Så gikk han og dyrket Baal og tilba ham.
2Da kom Herrens ord til ham:
41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av styrtregn.
42Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel; der bøyde han seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
11Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av tjenestene til Israels konge: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som pleide å helle vann over hendene til Elia.»
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
1En tid etter dette var det en vinmark i Jisreel som tilhørte Nabot fra Jisreel; den lå ved siden av palasset til Akab, kongen i Samaria.
8Da kom Herrens ord til ham:
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet for ham og for folket som var med ham en mengde småfe og storfe, og han lokket ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
9Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
10Så vit da at ikke ett ord av Herren skal falle til jorden av det Herren har talt mot Akabs hus. Herren har gjort det han talte gjennom sin tjener Elia.
3Da talte Herrens engel til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå og møt sendebudene fra kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
7Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er det du som nå vil være konge over Israel? Stå opp, spis, og la hjertet ditt være glad! Jeg skal gi deg Nabots vinmark, han fra Jisreel.
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg og bær den ut til meg; deretter kan du lage til for deg og din sønn.
25Det har aldri vært noen som Akab; han solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, egget av Jesabel, hans kone.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham: «Hva gjør du her, Elia?»