Dommernes bok 19:10

Norsk lingvistic Aug 2025

Men mannen ville ikke bli natten over. Han sto opp og dro av sted og kom frem til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par sadlede esler, og hans medhustru var med ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Men mannen ville ikke bli der den natten. Han sto opp og dro av sted og kom i nærheten av Jebus, det er Jerusalem. Han hadde to esler som var salet, og medhustruen var også med ham.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Men mannen ville ikke bli natten over. Han brøt opp og dro av sted og kom til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par salede esler, og medhustruen hans fulgte ham.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Men mannen ville ikke bli over natten, men sto opp og drog av sted og kom til rett overfor Jebus, det er Jerusalem. Og med ham var et par saddede esler, og hans medhustru var med ham.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Men mannen ønsket ikke å bli over natten. Han reiste seg og dro mot Jebus (som nå er Jerusalem), med to esler og sin medhustru.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Men mannen ville ikke bli der natten over. Han reiste seg og dro av sted og kom over mot Jebus, som er Jerusalem, og med seg hadde han to salte esler, og hans medhustru var med ham.

  • Norsk King James

    Men mannen ville ikke bli over natten, men han sto opp og dro, og kom til Jebus, som er Jerusalem; og der var to saddede esler med ham, og hans medhustru var også med ham.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Men mannen ville ikke bli over natten, så han gjorde seg klar og dro, og kom til området nær Jebus, som er Jerusalem. Han hadde med seg et par salede esler og sin medhustru.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Men mannen ville ikke overnatte; han reiste seg og dro av sted, og kom til Jebus, det som er Jerusalem, med et par salede esler og sin medhustru.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Men mannen ville ikke overnatte den natten. Han sto opp og dro, og kom til Jebus, det nåværende Jerusalem. Med seg hadde han to salte esler og sin medhustru.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Men mannen ville ikke overnatte den natten; han sto opp og dro, og kom til Jebus, som er Jerusalem, sammen med to esler, og hans konkubine var også med ham.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Men mannen ville ikke overnatte den natten. Han sto opp og dro, og kom til Jebus, det nåværende Jerusalem. Med seg hadde han to salte esler og sin medhustru.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Men mannen ville ikke bli over natten. Han reiste seg, dro av sted og kom til et sted like ved Jebus, som nå er Jerusalem. Han hadde med seg to esler og sin medhustru som var med ham.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    But the man was unwilling to stay the night. He got up and left, arriving near Jebus (that is, Jerusalem). He had with him a pair of saddled donkeys and his concubine.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Men mannen ville ikke overnatte. Han dro videre og kom til Jebus (som nå er Jerusalem) med to salte esler og sin medhustru.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men Manden vilde ikke blive om Natten, men gjorde sig rede og gik bort, og kom til tvært over for Jebus, det er Jerusalem; og et Par sadlede Asener vare med ham, og hans Medhustru var med ham.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus, which is Jerusalem; and there were with him two asses saddled, his concubine also was with him.

  • KJV 1769 norsk

    Men mannen ville ikke bli der den natten. Han sto opp og dro, og kom nær Jebus, som er Jerusalem. Det var med ham to salte esler, og hans medhustru var også med ham.

  • KJV1611 – Modern English

    But the man would not remain that night; he got up and departed and came opposite Jebus, which is Jerusalem, and with him were two saddled donkeys; his concubine also was with him.

  • King James Version 1611 (Original)

    But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus, which is Jerusalem; and there were with him two asses saddled, his concubine also was with him.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Men mannen ville ikke bli natten over. Han reiste seg og dro, og kom til Jebus (det samme er Jerusalem); og med ham var to esler sekket, og hans medhustru var også med ham.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Mannen var ikke villig til å bli natten over, så han reiste og kom i nærheten av Jebus (som er Jerusalem), med sine salede esler og medhustruen.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Men mannen ville ikke bli der den natten, så han reiste seg og dro, og kom til Jebus (som er Jerusalem). Han hadde med seg et par esler med sadel, og hans medhustru var også med ham.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Men mannen ville ikke tilbringe mer tid der, så han gjorde seg klar og dro sin vei, og kom overfor Jebus (som er Jerusalem); han hadde med seg de to eslene, klare for reise, og kvinnen hans.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of asses saddled; his concubine also was with him.

  • King James Version with Strong's Numbers

    But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus, which is Jerusalem; and there were with him two asses saddled, his concubine also was with him.

  • Coverdale Bible (1535)

    Neuerttheles the man wolde not tary, but gat him vp, and wete his waye, and came ouer agaynst Iebus (that is Ierusalem) and his couple of asses lade, and his concubyne with him.

  • Geneva Bible (1560)

    But the man would not tarry, but arose & departed, and came ouer against Iebus, (which is Ierusalem) and his two asses laden, and his concubine were with him.

  • Bishops' Bible (1568)

    Neuerthelatere the man woulde not tary, but arose and departed, and came as farre as Iebus (which is Hierusalem) and his two asses laden, and his concubine with hym.

  • Authorized King James Version (1611)

    But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus, which [is] Jerusalem; and [there were] with him two asses saddled, his concubine also [was] with him.

  • Webster's Bible (1833)

    But the man wouldn't stay that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of donkeys saddled; his concubine also was with him.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And the man hath not been willing to lodge all night, and he riseth, and goeth, and cometh in till over-against Jebus (It `is' Jerusalem), and with him `are' a couple of asses saddled; and his concubine `is' with him.

  • American Standard Version (1901)

    But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of asses saddled; his concubine also was with him.

  • American Standard Version (1901)

    But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of asses saddled; his concubine also was with him.

  • Bible in Basic English (1941)

    But the man would not be kept there that night, and he got up and went away and came opposite to Jebus (which is Jerusalem); and he had with him the two asses, ready for travelling, and his woman.

  • World English Bible (2000)

    But the man wouldn't stay that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of donkeys saddled; his concubine also was with him.

  • NET Bible® (New English Translation)

    But the man did not want to stay another night. He left and traveled as far as Jebus(that is, Jerusalem). He had with him a pair of saddled donkeys and his concubine.

Henviste vers

  • Jos 15:8 : 8 Grensen gikk opp Hinnoms dal langs sørsiden av jebusittskråningen – det er Jerusalem. Deretter gikk grensen opp til toppen av fjellet vest for Hinnoms dal, ved enden av Refaim-dalen mot nord.
  • Jos 15:63 : 63 Men jebusittene som bodde i Jerusalem, klarte Judas sønner ikke å drive ut. Jebusittene bor sammen med Judas sønner i Jerusalem den dag i dag.
  • Jos 18:28 : 28 Sela, Ha-Elef, Jebus – det er Jerusalem – Gibea og Kirjat. Til sammen fjorten byer med sine landsbyer. Dette er arven for Benjamins barn etter deres slekter.
  • Dom 1:8 : 8 Mennene fra Juda kjempet mot Jerusalem; de inntok byen, slo den med sverdets egg og satte byen i brann.
  • 2 Sam 5:6 : 6 Kongen og mennene hans dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der i landet. De sa til David: Her kommer du ikke inn! Selv blinde og lam skal jage deg bort – det vil si: David kommer ikke inn her.
  • 1 Krøn 11:4-5 : 4 David og hele Israel dro til Jerusalem – det er Jebus. Der bodde jebusittene i landet. 5 Innbefolkningen i Jebus sa til David: «Her kommer du ikke inn!» Men David inntok Sions borg; det er Davidsbyen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 19:1-9
    9 vers
    87%

    1I de dagene var det ingen konge i Israel. En levitt, som bodde som fremmed i utkanten av Efraims fjellland, tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.

    2Men medhustruen hans ble sint på ham og gikk fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.

    3Da brøt mannen hennes opp og dro etter henne for å tale vennlig til henne og føre henne tilbake. Tjeneren hans var med, sammen med et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus. Da jentas far så ham, gikk han ham glad i møte.

    4Svigerfaren, jentas far, holdt ham tilbake, og han ble hos ham i tre dager. De spiste og drakk og overnattet der.

    5Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Men jentas far sa til svigersønnen: Ta deg litt brød for å styrke deg, så kan dere siden dra.

    6Så satte de seg, og de to spiste og drakk sammen. Jentas far sa til mannen: Vær nå så snill, bli her i natt, og la det være godt for deg.

    7Mannen reiste seg for å gå, men svigerfaren presset ham, og han ble og overnattet der.

    8Den femte dagen sto han tidlig opp om morgenen for å dra. Da sa jentas far: Styrk nå hjertet ditt; drøy til dagen heller. Så spiste de begge sammen.

    9Da mannen, med medhustruen og tjeneren, reiste seg for å gå, sa svigerfaren, jentas far, til ham: Se, dagen heller mot kveld; bli her i natt! Se, dagen går mot slutten; bli her, så kan du være ved godt mot. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra videre, og du kan gå hjem til ditt bosted.

  • Dom 19:11-29
    19 vers
    86%

    11Da de var nær Jebus, var dagen gått langt ned. Tjeneren sa til sin herre: Kom, la oss ta av og gå inn i denne jebusittiske byen og overnatte der.

    12Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta av inn i en fremmed by, hvor folk ikke er israelitter. Vi går videre til Gibea.

    13Han sa til tjeneren: Kom, la oss nærme oss et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.

    14Så dro de videre, og solen gikk ned da de var nær Gibea, som hører til Benjamin.

    15De tok av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han kom dit, satte han seg på byens torg. Men det var ingen som tok dem inn i sitt hus for natten.

    16Se, da kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken om kvelden. Han var fra Efraims fjellland og bodde som tilflytter i Gibea, men mennene på stedet var benjaminitter.

    17Han løftet blikket og fikk øye på den reisende mannen der på torget i byen. Den gamle mannen sa: Hvor skal du, og hvor kommer du fra?

    18Han svarte: Vi er på reise fra Betlehem i Juda til utkanten av Efraims fjellland; der er jeg fra. Jeg har vært i Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus. Men det er ingen som tar meg inn i huset.

    19Vi har både halm og fôr til eslene våre, og dessuten brød og vin til meg, til din tjenestekvinne og til gutten som er sammen med dine tjenere. Vi mangler ingenting.

    20Den gamle mannen sa: Fred være med deg! Alt du mangler, skal jeg ta meg av; bare ikke overnatt på torget.

    21Så førte han ham inn i huset sitt og ga eslene fôr. De vasket føttene, og de spiste og drakk.

    22Mens de gjorde seg det godt, kom byens menn – noen lovløse menn – og omringet huset. De banket på døren og sa til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.

    23Huseieren gikk ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.

    24Se, her er min datter, jomfruen, og hans medhustru. La meg føre dem ut. Dere kan vanære dem og gjøre med dem det som synes godt i deres øyne. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.

    25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen tak i medhustruen sin og førte henne ut til dem. De hadde samleie med henne og mishandlet henne hele natten til det ble morgen. Ved daggry lot de henne gå.

    26Ved morgengry kom kvinnen og falt om ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.

    27Om morgenen sto hennes herre opp, åpnet husets dører og gikk ut for å dra sin vei. Se, der lå hans medhustru ved husets inngang, med hendene på terskelen.

    28Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet. Mannen reiste seg og dro hjem.

    29Da han kom til huset sitt, tok han kniven, grep medhustruen sin og skar henne opp, lem for lem, i tolv stykker. Så sendte han delene rundt i hele Israels område.

  • Dom 20:4-6
    3 vers
    74%

    4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Til Gibea, som hører Benjamin til, kom jeg, jeg og medhustruen min, for å ta inn for natten.

    5Da reiste mennene i Gibea seg mot meg, de omringet huset om natten. De tenkte å drepe meg, men min medhustru forgrep de seg på, og hun døde.

    6Da tok jeg min medhustru, skar henne i stykker og sendte delene i hele Israels arveland, for de har gjort en skammelig nedrighet i Israel.

  • 1 Mos 19:2
    71%

    2Han sa: «Hør, mine herrer, kom inn, vær så snill, i huset til deres tjener og bli natten over! Vask føttene deres; i morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre.» Men de sa: «Nei, vi vil overnatte på torget.»

  • 2 Kong 4:24
    71%

    24Så salte hun eselinnen og sa til tjeneren: "Før dyret fram og legg i vei! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra."

  • Dom 17:8
    70%

    8Mannen dro fra byen Betlehem i Juda for å bo der han kunne finne et sted. Han kom til Efraims fjell-land, til Mikas hus, på sin ferd.

  • 1 Mos 22:3
    70%

    3Tidlig neste morgen sto Abraham opp, salet på eselet sitt og tok med seg to av tjenerne sine og Isak, sønnen sin. Han kløvde ved til brennofferet, og så brøt han opp og dro til stedet som Gud hadde sagt ham om.

  • 4 Mos 22:21
    70%

    21Så sto Bileam opp om morgenen, salte eselinnen sin og dro av sted med Moabs høvdinger.

  • 1 Sam 25:20
    69%

    20Mens hun red på eselet og kom ned i ly av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.

  • Neh 2:12
    69%

    12Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke sagt til noe menneske hva min Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Det var ikke med meg noe dyr, annet enn det dyret jeg red på.

  • 1 Sam 10:2
    69%

    2Når du i dag går bort fra meg, skal du finne to menn ved Rakels grav, i Benjamins område, ved Selsa. De skal si til deg: «Eslene som du gikk for å lete etter, er funnet. Nå har din far latt eslene være og er urolig for dere. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?»

  • 1 Kong 13:13
    69%

    13Han sa til sønnene sine: Sal opp eselet for meg! De salte eselet for ham, og han steg opp og red.

  • 1 Kong 13:23
    68%

    23Da han hadde spist og drukket, salte han eselet for profeten som hadde ført ham tilbake.