Dommernes bok 19:28

Norsk lingvistic Aug 2025

Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet. Mannen reiste seg og dro hjem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 20:5 : 5 Da reiste mennene i Gibea seg mot meg, de omringet huset om natten. De tenkte å drepe meg, men min medhustru forgrep de seg på, og hun døde.
  • 1 Kong 18:29 : 29 Da det var gått forbi middagen, holdt de på å rave til tiden for grødeofferet. Men det kom verken lyd eller svar, og ingen gav akt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 19:21-27
    7 vers
    83%

    21Så førte han ham inn i huset sitt og ga eslene fôr. De vasket føttene, og de spiste og drakk.

    22Mens de gjorde seg det godt, kom byens menn – noen lovløse menn – og omringet huset. De banket på døren og sa til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.

    23Huseieren gikk ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.

    24Se, her er min datter, jomfruen, og hans medhustru. La meg føre dem ut. Dere kan vanære dem og gjøre med dem det som synes godt i deres øyne. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.

    25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen tak i medhustruen sin og førte henne ut til dem. De hadde samleie med henne og mishandlet henne hele natten til det ble morgen. Ved daggry lot de henne gå.

    26Ved morgengry kom kvinnen og falt om ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.

    27Om morgenen sto hennes herre opp, åpnet husets dører og gikk ut for å dra sin vei. Se, der lå hans medhustru ved husets inngang, med hendene på terskelen.

  • Dom 19:7-15
    9 vers
    83%

    7Mannen reiste seg for å gå, men svigerfaren presset ham, og han ble og overnattet der.

    8Den femte dagen sto han tidlig opp om morgenen for å dra. Da sa jentas far: Styrk nå hjertet ditt; drøy til dagen heller. Så spiste de begge sammen.

    9Da mannen, med medhustruen og tjeneren, reiste seg for å gå, sa svigerfaren, jentas far, til ham: Se, dagen heller mot kveld; bli her i natt! Se, dagen går mot slutten; bli her, så kan du være ved godt mot. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra videre, og du kan gå hjem til ditt bosted.

    10Men mannen ville ikke bli natten over. Han sto opp og dro av sted og kom frem til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par sadlede esler, og hans medhustru var med ham.

    11Da de var nær Jebus, var dagen gått langt ned. Tjeneren sa til sin herre: Kom, la oss ta av og gå inn i denne jebusittiske byen og overnatte der.

    12Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta av inn i en fremmed by, hvor folk ikke er israelitter. Vi går videre til Gibea.

    13Han sa til tjeneren: Kom, la oss nærme oss et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.

    14Så dro de videre, og solen gikk ned da de var nær Gibea, som hører til Benjamin.

    15De tok av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han kom dit, satte han seg på byens torg. Men det var ingen som tok dem inn i sitt hus for natten.

  • Dom 19:1-3
    3 vers
    80%

    1I de dagene var det ingen konge i Israel. En levitt, som bodde som fremmed i utkanten av Efraims fjellland, tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.

    2Men medhustruen hans ble sint på ham og gikk fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.

    3Da brøt mannen hennes opp og dro etter henne for å tale vennlig til henne og føre henne tilbake. Tjeneren hans var med, sammen med et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus. Da jentas far så ham, gikk han ham glad i møte.

  • Dom 19:29-30
    2 vers
    79%

    29Da han kom til huset sitt, tok han kniven, grep medhustruen sin og skar henne opp, lem for lem, i tolv stykker. Så sendte han delene rundt i hele Israels område.

    30Alle som så det, sa: Slikt har aldri hendt og aldri vært sett fra den dagen israelittene dro opp fra Egypt til denne dag. Ta dere dette til hjertet, rådslå dere og tal!

  • 2 Kong 4:24
    75%

    24Så salte hun eselinnen og sa til tjeneren: "Før dyret fram og legg i vei! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra."

  • Dom 20:4-6
    3 vers
    73%

    4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Til Gibea, som hører Benjamin til, kom jeg, jeg og medhustruen min, for å ta inn for natten.

    5Da reiste mennene i Gibea seg mot meg, de omringet huset om natten. De tenkte å drepe meg, men min medhustru forgrep de seg på, og hun døde.

    6Da tok jeg min medhustru, skar henne i stykker og sendte delene i hele Israels arveland, for de har gjort en skammelig nedrighet i Israel.

  • Dom 11:38
    72%

    38Han sa: Gå. Og han sendte henne av sted i to måneder. Hun gikk, hun og venninnene hennes, og gråt over sin jomfrudom i fjellene.

  • 4 Mos 22:21
    72%

    21Så sto Bileam opp om morgenen, salte eselinnen sin og dro av sted med Moabs høvdinger.

  • 1 Mos 22:3
    71%

    3Tidlig neste morgen sto Abraham opp, salet på eselet sitt og tok med seg to av tjenerne sine og Isak, sønnen sin. Han kløvde ved til brennofferet, og så brøt han opp og dro til stedet som Gud hadde sagt ham om.

  • 5 Mos 22:27
    71%

    27For han fant henne ute på marken; den forlovede unge kvinnen ropte, men det var ingen som kunne hjelpe henne.

  • Rut 3:14
    71%

    14Så lå hun ved føttene hans til morgenen. Men før folk kunne kjenne igjen hverandre, sto hun opp. Han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.

  • 1 Mos 24:61
    71%

    61Rebekka og tjenestejentene hennes reiste seg, satte seg på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og drog av sted.

  • 1 Mos 38:19
    71%

    19Så reiste hun seg og gikk bort; hun tok av sløret sitt og tok på enkeklærne sine.

  • Dom 19:5
    70%

    5Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Men jentas far sa til svigersønnen: Ta deg litt brød for å styrke deg, så kan dere siden dra.

  • 1 Kong 13:27
    70%

    27Så sa han til sønnene sine: Sal opp eselet for meg! Og de salte.

  • 1 Kong 13:13
    70%

    13Han sa til sønnene sine: Sal opp eselet for meg! De salte eselet for ham, og han steg opp og red.

  • 2 Kong 4:22
    70%

    22Hun ropte på mannen sin og sa: "Send meg, vær så snill, en av tjenerne og en eselinne! Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake."

  • Jos 15:18
    70%

    18Da hun kom, overtalte hun ham til å be sin far om en mark. Hun steg ned av eselet, og Kaleb sa til henne: «Hva vil du?»

  • Rut 1:18
    70%

    18Da No'omi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.

  • Dom 4:20
    70%

    20Så sa han til henne: Stå i teltdøren. Om det kommer noen og spør deg: «Er det en mann her?», skal du svare: «Nei.»

  • Dom 1:14
    69%

    14Da hun kom, fikk hun ham til å be sin far om en åker. Hun steg av eselet, og Kaleb spurte henne: Hva vil du?

  • Dom 19:17-18
    2 vers
    69%

    17Han løftet blikket og fikk øye på den reisende mannen der på torget i byen. Den gamle mannen sa: Hvor skal du, og hvor kommer du fra?

    18Han svarte: Vi er på reise fra Betlehem i Juda til utkanten av Efraims fjellland; der er jeg fra. Jeg har vært i Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus. Men det er ingen som tar meg inn i huset.

  • Luk 19:28
    69%

    28Da han hadde sagt dette, gikk han foran og dro opp mot Jerusalem.

  • 1 Sam 25:20
    69%

    20Mens hun red på eselet og kom ned i ly av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.

  • Jos 2:5
    69%

    5Da porten skulle lukkes ved mørkets frambrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Sett etter dem i all hast, så tar dere dem igjen.»

  • 2 Sam 13:14
    69%

    14Men han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne, og han voldtok henne og lå med henne.

  • 2 Sam 3:16
    69%

    16Hennes mann fulgte etter henne, gråtende mens han gikk, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han vendte tilbake.