2 Samuelsbok 13:14
Men han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne, og han voldtok henne og lå med henne.
Men han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne, og han voldtok henne og lå med henne.
Men han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne og tvang henne og lå med henne.
Han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne og voldtok henne.
Men han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne, krenket henne og lå med henne.
Men han ville ikke høre på henne. Fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne ned og voldtok henne.
Men han ville ikke lytte til henne, og vær sterkere enn henne, han tvang henne og la seg med henne.
Men han ville ikke høre på stemmen hennes; men, fordi han var sterkere enn hun, tvang han henne og la seg med henne.
Men han ville ikke høre på henne og var sterkere enn hun; han krenket henne og lå med henne.
Men han nektet å høre på henne, og han var sterkere enn henne, så han voldtok henne og lå med henne.
Men han ville ikke høre på henne, og fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne og lå med henne.
Men han hørte ikke på henne, og siden han var sterkere enn hun, tvingte han henne og lå med henne.
Men han ville ikke høre på henne, og fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne og lå med henne.
Men Amnon ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne, og han voldtok henne og lå med henne.
But he refused to listen to her, and being stronger than she, he forced her and lay with her.
Men Amnon ville ikke høre på henne, og han var sterkere enn henne. Han tvang henne og voldtok henne.
Men han vilde ikke høre paa hendes Røst og blev stærkere end hun, og krænkede hende og laae hos hende.
Howbeit he would not hearken unto her voice: but, being stronger than she, forced her, and lay with her.
Men han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne og tvang henne, og han lå med henne.
However, he would not listen to her voice; but being stronger than she, forced her, and lay with her.
Howbeit he would not hearken unto her voice: but, being stronger than she, forced her, and lay with her.
Men han ville ikke lytte til henne, og fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne og lå med henne.
Men han ville ikke lytte til henne, og han var sterkere enn henne, så han krenket henne og lå med henne.
Men han ville ikke høre på henne; men sterkere enn henne, tvang han henne, og lå med henne.
Men han ville ikke lytte til henne; og sterkere enn henne, tok han henne med makt og lå med henne.
Howbeit he wolde not herken vnto her, and ouercame her, forced her, and laye with her.
Howbeit he would not hearken vnto her voyce, but being stronger then she, forced her, and lay with her.
Howbeit, he would not hearken vnto her voyce: but being stronger then she, forced her, and lay with her.
Howbeit he would not hearken unto her voice: but, being stronger than she, forced her, and lay with her.
However he would not listen to her voice; but being stronger than she, he forced her, and lay with her.
And he hath not been willing to hearken to her voice, and is stronger than she, and humbleth her, and lieth with her.
Howbeit he would not hearken unto her voice; but being stronger than she, he forced her, and lay with her.
Howbeit he would not hearken unto her voice; but being stronger than she, he forced her, and lay with her.
But he would not give attention to what she said: but being stronger than she, he took her by force, and had connection with her.
However he would not listen to her voice; but being stronger than she, he forced her, and lay with her.
But he refused to listen to her. He overpowered her and humiliated her by raping her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Siden fikk Amnon et hat til henne som var svært stort. Hatet han følte for henne, var større enn den kjærligheten han hadde følt for henne. Amnon sa til henne: Reis deg og gå.
16Hun sa til ham: Nei, det å sende meg bort er en enda større ondskap enn den du alt har gjort mot meg. Men han ville ikke høre på henne.
17Han ropte på tjeneren sin, den som betjente ham, og sa: Få denne ut herfra, ut, og lås døren etter henne.
4Han sa til ham: Hvorfor er du så mager, kongesønn, dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg er forelsket i Tamar, søsteren til min bror Absalom.
5Jonadab sa til ham: Legg deg på sengen og late som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat; la henne lage retten for øynene mine, så jeg kan se det, og jeg vil spise fra hennes hånd.
6Så la Amnon seg og lot som om han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: La Tamar, min søster, komme og lage for øynene mine to kaker, så vil jeg spise av hennes hånd.
7David sendte bud til Tamar hjem og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
8Tamar gikk til sin bror Amnons hus, og han lå i sengen. Hun tok deigen, knadde den, laget kaker for øynene hans og bakte kakene.
9Så tok hun pannen og anrettet for ham. Men han nektet å spise. Amnon sa: Send alle ut herfra. Og alle gikk ut fra ham.
10Amnon sa til Tamar: Bær maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Da tok Tamar kakene hun hadde laget, og bar dem inn til sin bror Amnon, inn i kammeret.
11Da hun rakte ham maten, grep han henne og sa: Kom, ligg med meg, søster.
12Hun sa til ham: Nei, bror, gjør meg ikke vold! Slikt blir ikke gjort i Israel. Gjør ikke denne skammelige ugjerningen.
13Hvor skulle jeg da gå med min skam? Og du vil bli som en av de skamløse i Israel. Tal nå til kongen; han vil ikke nekte å gi meg til deg.
1Siden hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar. Amnon, Davids sønn, ble forelsket i henne.
2Amnon var så plaget for Tamar, sin søster, at han ble syk; for hun var jomfru, og det syntes Amnon umulig å gjøre noe med henne.
20Absalom, broren hennes, sa til henne: Var det Amnon, din bror, som var sammen med deg? Nå, min søster, vær stille; han er jo din bror. Ta ikke denne saken så tungt. Og Tamar bodde øde i sin bror Absaloms hus.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han svært vred.
22Men Absalom talte verken ondt eller godt med Amnon; han hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, hans søster.
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen tak i medhustruen sin og førte henne ut til dem. De hadde samleie med henne og mishandlet henne hele natten til det ble morgen. Ved daggry lot de henne gå.
12Da grep hun ham i kappen og sa: «Ligg med meg!» Men han lot kappen bli i hennes hånd, flyktet og løp ut.
13Hun så at han hadde latt kappen bli i hånden hennes og flyktet ut.
14Da ropte hun på folkene i huset og sa til dem: «Se, han har brakt oss en hebreer for å drive ap med oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.»
15Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli hos meg, flyktet og løp ut.
2Da fikk Sikem, sønn av hivitten Hamor, høvding i landet, se henne; han tok henne, lå med henne og krenket henne.
26Da sa Absalom: Hvis ikke, så la i det minste Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
27Da Absalom presset ham, lot han Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Absalom ga sine unge menn dette påbudet: Se etter når Amnon er blitt glad til sinns av vinen. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon i hjel, da drep ham! Vær ikke redde. Er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og vær tapre!
29Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
14og han kommer med beskyldninger mot henne og setter ut et dårlig rykte om henne og sier: «Denne kvinnen tok jeg til ekte; jeg var hos henne, men jeg fant ikke tegn på jomfrudom hos henne,»
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
16Han vendte seg til henne ved veien og sa: Kom, jeg ber deg, la meg gå inn til deg! – for han visste ikke at det var svigerdatteren hans. Hun sa: Hva vil du gi meg for at du går inn til meg?
27For han fant henne ute på marken; den forlovede unge kvinnen ropte, men det var ingen som kunne hjelpe henne.
28Dersom en mann finner en ung kvinne, en jomfru, som ikke er forlovet, og han griper henne og ligger med henne, og de blir oppdaget,
13Hun grep tak i ham og kysset ham; med freidig mine sa hun:
21Med stor overtalelse lokker hun ham; med glatte lepper river hun ham med seg.
4David sendte bud, og hun ble hentet; hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter månedsrensen. Så gikk hun tilbake til huset sitt.
10Selv om hun talte til Josef dag etter dag, hørte han ikke på henne; han ville verken ligge hos henne eller være sammen med henne.
23Dersom en ung kvinne, en jomfru, er forlovet med en mann, og en mann finner henne i byen og ligger med henne,
25Men dersom det er ute på marken mannen finner den forlovede unge kvinnen, og han griper henne og ligger med henne, da skal bare mannen som lå med henne, dø.
13og en annen mann ligger med henne med utløsning, men det holdes skjult for hennes manns øyne, og hun har holdt det hemmelig og er blitt uren, uten at det finnes vitne mot henne og hun ikke er grepet,
28Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet. Mannen reiste seg og dro hjem.
33Den natten gav de far sin vin å drikke. Den eldste gikk inn og lå med sin far; han merket ikke når hun la seg og når hun sto opp.
16Og da hun plaget ham med sine ord dag etter dag og trengte seg på, ble han så trett at han ønsket å dø.
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen. Men før folk kunne kjenne igjen hverandre, sto hun opp. Han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
32Men Jonadab, sønn av Sjimea, Davids bror, tok til orde og sa: Min herre må ikke tro at alle de unge, kongens sønner, er blitt drept. Bare Amnon er død. Dette har Absalom bestemt fra den dagen han krenket Tamar, hans søster.
35Også den natten gav de far sin vin å drikke. Den yngste sto opp og lå med ham, og han merket ikke når hun la seg og når hun sto opp.
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da vil hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og da vil motet styrkes hos alle som er med deg.