1 Kongebok 13:27
Så sa han til sønnene sine: Sal opp eselet for meg! Og de salte.
Så sa han til sønnene sine: Sal opp eselet for meg! Og de salte.
Han sa til sønnene sine: Sal opp eselet for meg. Og de salte det opp.
Han sa til sønnene sine: Sal for meg eselet! Og de salte.
Han sa til sine sønner: Sadl eselet for meg! De sadlet det.
Så sa han til sine sønner: 'Sal eselet for meg.' Og de salte det for ham.
Og han sa til sine sønner: Sal for meg eselet. Og de salte eselet.
Og han sa til sønnene sine: Sadel meg eselet. Og de sadlet ham.
Han sa til sine sønner: Sall meg eselet. Og de sallet det.
Han sa så til sine sønner: «Sadel til meg eselet.» Og de sadlet til ham.
Han sa til sine sønner: Sall meg eselet. Og de sallet det.
Han sa til sønnene sine: 'Sal eslet for meg.' Så salte de det.
Then he said to his sons, 'Saddle the donkey for me.' So they saddled the donkey.
Han sa til sine sønner: 'Sal eselet for meg,' så de salte det.
Og han talede til sine Sønner og sagde: Sadler mig Asenet; og de sadlede det.
And he spake to his sons, saying, Saddle me the ass. And they saddled him.
Og han sa til sine sønner: Sal meg eselet. Og de salet det.
And he spoke to his sons, saying, Saddle me the donkey. And they saddled it.
And he spake to his sons, saying, Saddle me the ass. And they saddled him.
Han talte til sine sønner og sa: Sadel eselet for meg. De sadlet det.
Han sa til sine sønner: 'Sal eselet for meg,' og de salte det.
Så sa han til sønnene sine: Sal meg eselet! Og de salte det.
Og han sa til sønnene sine: Sal eselet for meg. De gjorde det.
And he sayde vnto his sonnes: Saddell me the asse. And whan they had sadled it,
And he spake to his sonnes, saying, Saddle me the asse; they sadled him.
And he spake to his sonnes, saying: Sadle me an asse: And they sadled him.
And he spake to his sons, saying, Saddle me the ass. And they saddled [him].
He spoke to his sons, saying, Saddle me the donkey. They saddled it.
And he speaketh unto his sons saying, `Saddle for me the ass,' and they saddle `it'.
And he spake to his sons, saying, Saddle me the ass. And they saddled it.
And he spake to his sons, saying, Saddle me the ass. And they saddled it.
And he said to his sons, Make ready the ass for me. And they did so.
He spoke to his sons, saying, "Saddle the donkey for me." They saddled it.
He told his sons,“Saddle my donkey.” So they saddled it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Faren spurte dem: Hvilken vei gikk han? Og sønnene viste ham veien som Guds mann, han som var kommet fra Juda, hadde gått.
13Han sa til sønnene sine: Sal opp eselet for meg! De salte eselet for ham, og han steg opp og red.
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under et eiketre. Han sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.
23Da han hadde spist og drukket, salte han eselet for profeten som hadde ført ham tilbake.
24Han dro av sted, og en løve møtte ham på veien og drepte ham. Liket hans ble liggende kastet på veien, og eselet sto ved siden av det, og løven sto ved siden av liket.
28Han gikk av sted og fant liket hans liggende kastet på veien, og eselet og løven sto ved siden av liket. Løven hadde verken spist liket eller revet eselet i stykker.
29Da løftet profeten opp liket av Guds mann, la det på eselet og førte det tilbake. Han kom til byen, til den gamle profeten, for å sørge over ham og for å begrave ham.
21Så sto Bileam opp om morgenen, salte eselinnen sin og dro av sted med Moabs høvdinger.
22Da ble Guds vrede tent fordi han dro; Herrens engel stilte seg på veien som en motstander for ham. Bileam red på eselinnen sin, og to tjenere var med ham.
23Eselinnen fikk se Herrens engel stå på veien med draget sverd i hånden. Da vek eselinnen av veien og gikk ut på marken. Bileam slo eselinnen for å få den inn på veien igjen.
24Så salte hun eselinnen og sa til tjeneren: "Før dyret fram og legg i vei! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra."
3Tidlig neste morgen sto Abraham opp, salet på eselet sitt og tok med seg to av tjenerne sine og Isak, sønnen sin. Han kløvde ved til brennofferet, og så brøt han opp og dro til stedet som Gud hadde sagt ham om.
22Hun ropte på mannen sin og sa: "Send meg, vær så snill, en av tjenerne og en eselinne! Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake."
27Da eselinnen så Herrens engel, la den seg ned under Bileam; da flammet Bileams sinne opp, og han slo eselinnen med staven.
28Da åpnet Herren eselinnens munn, og den sa til Bileam: Hva har jeg gjort deg, siden du har slått meg disse tre gangene?
29Bileam sa til eselinnen: Du har gjort narr av meg! Hadde jeg bare hatt et sverd i hånden, ville jeg nå ha drept deg.
30Eselinnen sa til Bileam: Er jeg ikke eselinnen din, som du har ridd på helt til denne dagen? Har jeg pleid å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
7De førte eselhoppen og folen, la kappene sine på dem, og han satte seg på dem.
2og sa til dem: Gå inn i landsbyen rett foran dere, så skal dere straks finne en eselhoppe som står bundet, og en fole hos henne. Løs dem og før dem til meg.
26Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»
14Jesus fant et ungt esel og satte seg på det, slik det står skrevet:
15Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en eselfole.
26Så lastet de kornet sitt på eslene sine og dro derfra.
3Eselinnene til Kis, Sauls far, kom bort. Da sa Kis til sin sønn Saul: «Ta nå med deg en av tjenesteguttene, stå opp og gå av sted og let etter eselinnene.»
26Da profeten som hadde ført ham tilbake fra veien, hørte det, sa han: Det er Guds mann, han som trosset Herrens ord. Herren har gitt ham i løvens hånd, og den har revet ham og drept ham, slik Herren hadde sagt til ham.
4Dette skjedde for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten:
5Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk og ridende på et esel, på trekkdyrets fole.
16men han fikk en refs for sin egen lovløshet: Et stumt trekkdyr, som talte med menneskestemme, satte en stopper for profetens galskap.
2Når du i dag går bort fra meg, skal du finne to menn ved Rakels grav, i Benjamins område, ved Selsa. De skal si til deg: «Eslene som du gikk for å lete etter, er funnet. Nå har din far latt eslene være og er urolig for dere. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?»
33Kongen sa til dem: «Ta med dere deres herres tjenere. Sett min sønn Salomo på muldyret mitt og før ham ned til Gihon.
3Da det ble morgen og lyst, ble mennene sendt av sted, de og eslene deres.
32Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du slått eselinnen din nå tre ganger? Se, jeg er gått ut for å stå deg imot, for denne veien går meg imot.
33Eselinnen så meg og svingte unna for meg disse tre gangene. Hadde den ikke svingt unna for meg, ville jeg nå ha drept deg, men latt den leve.
14Da kom en budbærer til Job og sa: Oksene pløyde, og eselhopene beitet i nærheten av dem.
40Da brøt Sjimi opp, salte eselet sitt og drog til Gat, til Akisj, for å lete etter slavene sine. Sjimi drog og hentet slavene sine fra Gat.
2Han sa til dem: Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Straks dere går inn der, skal dere finne en eselfole som står bundet, som det aldri har sittet noe menneske på. Løs den og før den hit.
3Og hvis noen sier til dere: Hva er det dere gjør? skal dere svare: Herren trenger den; han sender den straks tilbake hit.
28Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet. Mannen reiste seg og dro hjem.
25Da eselinnen så Herrens engel, trengte den seg inn mot muren og presset Bileams fot mot muren; han fortsatte å slå den.
23Til sin far sendte han dette: ti esler som bar av det beste Egypt hadde, og ti eselhopper som bar korn, brød og mat til faren for reisen.
30og sa: «Gå inn i landsbyen som ligger rett foran dere. Når dere kommer inn, skal dere finne et eselfole som står bundet, som det aldri har sittet noe menneske på. Løs det og bring det hit.
10Dere som rider på hvite eselhopper, dere som sitter på tepper, og dere som går på veien, tal om dette!
5Da sa Abraham til tjenerne sine: Bli her med eselet! Jeg og gutten går dit borte og tilber, så kommer vi tilbake til dere.
13Da rev de klærne sine, lastet hver sitt esel og vendte tilbake til byen.
23Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet, brøt opp og dro hjem til sin by. Han ordnet med sitt hus, hengte seg og døde. Han ble gravlagt i sin fars grav.
8Så hør nå på meg, min sønn, og gjør som jeg befaler deg.