2 Peters brev 2:16
men han fikk en refs for sin egen lovløshet: Et stumt trekkdyr, som talte med menneskestemme, satte en stopper for profetens galskap.
men han fikk en refs for sin egen lovløshet: Et stumt trekkdyr, som talte med menneskestemme, satte en stopper for profetens galskap.
men han ble refset for sin misgjerning: et stumt esel talte med menneskestemme og stanset profetens galskap.
Men han fikk en refs for sin egen lovløshet: et stumt esel talte med menneskestemme og stanset profetens vanvidd.
Men han ble refset for sin overtredelse: Et stumt esel talte med et menneskes røst og hindret profetens galskap.
Men han ble irettesatt for sin misgjerning: et stumt dyr som talte med menneskestemme forbød profetens vanvidd.
Men han fikk en irettesettelse for sin galskap: et stumt transportdyr talte med menneskets stemme og stoppet profetens vanvidd.
Men han ble irettesatt for sin urett: det dumb eselet snakket med menneskestemme og stoppet profetens galskap.
men ble refset for sin overtredelse; det taleløse lastdyret talte med menneskelig stemme og stoppet profetens galskap.
Men ble irettesatt for sin ugjerning: den stumme eselet talte med et menneskes stemme, og hindret profetens vanvidd.
Men han ble irettesatt for sin egen overtredelse: et målløst esel talte med menneskestemme og hindret profetens galskap.
Men han ble refset for sin overtredelse: det stumme eselet talte med menneskestemme og hindret profetens galskap.
Men han ble irettesatt for sin urett; det stumme eselet, som talte med menneskets stemme, fordømte profetens galskap.
Men han ble irettesatt for sin synd; et stumt esel talte med menneskelig røst og satte en stopper for profetens galskap.
Men han ble irettesatt for sin synd; et stumt esel talte med menneskelig røst og satte en stopper for profetens galskap.
Men han ble irettesatt for sin egen overtredelse. En dumme esel talte med menneskestemme og hindret profetens galskap.
But he was rebuked for his wrongdoing by a donkey—a beast without speech—that spoke with a man's voice and restrained the prophet's madness.
Men han fikk en refselse for sitt eget feiltrinn: Et stumt esel talte med menneskelig stemme og hindret profetens galskap.
men blev overbeviist om sin egen Overtrædelse; det umælende Lastdyr, der talede med menneskelig Røst, forhindrede Prophetens Daarlighed.
But was rebuked for his iniquity: the dumb ass speaking with man's voice forbad the madness of the prophet.
men ble kjeftet på for sin urett: den stumme eselet talte med menneskestemme og stoppet profetens galskap.
But was rebuked for his iniquity; the dumb donkey speaking with a man's voice restrained the madness of the prophet.
But was rebuked for his iniquity: the dumb ass speaking with man's voice forbad the madness of the prophet.
men han ble irettesatt for sin overtredelse; et målløst esel talte med menneskets stemme og forpurret profetens galskap.
Han fikk en irettesettelse for sin overtredelse: et målløst esel talte med menneskestemme og stoppet profetens galskap.
men han ble irettesatt for sin lovbrudd: Et nema halt dyr talte med menneskestemme og hindret profetens galskap.
Men hans urettferdighet ble påpekt for ham: et esel, som talte med menneskets stemme, stoppet profetens galskap.
but was rebuked of his iniquitie. The tame and dome beast speakinge with manes voyce forbade the folisshnes of the Prophete.
but was rebuked of his iniquyte. The tame and domme beast spake with mas voyce, & forbad the foolishnes of ye prophet.
But he was rebuked for his iniquitie: for the dumme beast speaking with mans voyce, forbade the foolishnesse of the Prophet.
But was rebuked of his iniquitie. The dumbe beast, and vsed to the yoke, speaking with mans voyce, forbad the madnesse of the prophete.
But was rebuked for his iniquity: the dumb ass speaking with man's voice forbad the madness of the prophet.
but he was rebuked for his own disobedience. A mute donkey spoke with man's voice and stopped the madness of the prophet.
and had a rebuke of his own iniquity -- a dumb ass, in man's voice having spoken, did forbid the madness of the prophet.
but he was rebuked for his own transgression: a dumb ass spake with man's voice and stayed the madness of the prophet.
but he was rebuked for his own transgression: a dumb ass spake with man's voice and stayed the madness of the prophet.
But his wrongdoing was pointed out to him: an ass, talking with a man's voice, put a stop to the error of the prophet.
but he was rebuked for his own disobedience. A mute donkey spoke with a man's voice and stopped the madness of the prophet.
yet was rebuked for his own transgression(a dumb donkey, speaking with a human voice, restrained the prophet’s madness).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Da eselinnen så Herrens engel, trengte den seg inn mot muren og presset Bileams fot mot muren; han fortsatte å slå den.
26Så gikk Herrens engel lenger fram og stilte seg på et trangt sted der det ikke var mulig å svinge av, verken til høyre eller venstre.
27Da eselinnen så Herrens engel, la den seg ned under Bileam; da flammet Bileams sinne opp, og han slo eselinnen med staven.
28Da åpnet Herren eselinnens munn, og den sa til Bileam: Hva har jeg gjort deg, siden du har slått meg disse tre gangene?
29Bileam sa til eselinnen: Du har gjort narr av meg! Hadde jeg bare hatt et sverd i hånden, ville jeg nå ha drept deg.
30Eselinnen sa til Bileam: Er jeg ikke eselinnen din, som du har ridd på helt til denne dagen? Har jeg pleid å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han fikk se Herrens engel stå på veien med draget sverd i hånden. Han bøyde seg og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
32Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du slått eselinnen din nå tre ganger? Se, jeg er gått ut for å stå deg imot, for denne veien går meg imot.
33Eselinnen så meg og svingte unna for meg disse tre gangene. Hadde den ikke svingt unna for meg, ville jeg nå ha drept deg, men latt den leve.
34Bileam sa til Herrens engel: Jeg har syndet. Jeg visste ikke at du sto meg imot på veien. Men nå, hvis dette er ondt i dine øyne, vil jeg vende tilbake.
35Herrens engel sa til Bileam: Gå med mennene, men bare det ordet jeg taler til deg, det skal du tale. Så gikk Bileam sammen med Balaks høvdinger.
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Hvis mennene er kommet for å kalle deg, stå opp og gå med dem. Men bare det ordet jeg sier til deg, det skal du gjøre.
21Så sto Bileam opp om morgenen, salte eselinnen sin og dro av sted med Moabs høvdinger.
22Da ble Guds vrede tent fordi han dro; Herrens engel stilte seg på veien som en motstander for ham. Bileam red på eselinnen sin, og to tjenere var med ham.
23Eselinnen fikk se Herrens engel stå på veien med draget sverd i hånden. Da vek eselinnen av veien og gikk ut på marken. Bileam slo eselinnen for å få den inn på veien igjen.
15De har forlatt den rette veien og har gått vill; de har fulgt Bileams vei, Beors sønn, han som elsket urettferdighetens lønn,
3Pisk for hesten, bissel for eselet, og staven for ryggen på dårer.
4Svar ikke en dåre etter hans dårskap, så du ikke blir ham lik.
5Svar en dåre etter hans dårskap, så han ikke blir vis i egne øyne.
26Da profeten som hadde ført ham tilbake fra veien, hørte det, sa han: Det er Guds mann, han som trosset Herrens ord. Herren har gitt ham i løvens hånd, og den har revet ham og drept ham, slik Herren hadde sagt til ham.
27Så sa han til sønnene sine: Sal opp eselet for meg! Og de salte.
28Han gikk av sted og fant liket hans liggende kastet på veien, og eselet og løven sto ved siden av liket. Løven hadde verken spist liket eller revet eselet i stykker.
17Disse er kilder uten vann og skyer som drives av storm; for dem er mørkets mulm holdt i vare til evig tid.
9Vær ikke som hest og muldyr uten forstand; de må holdes igjen med bissel og tømme, utstyr til å holde dem i tømme, ellers kommer de ikke nær deg.
23Da han hadde spist og drukket, salte han eselet for profeten som hadde ført ham tilbake.
24Han dro av sted, og en løve møtte ham på veien og drepte ham. Liket hans ble liggende kastet på veien, og eselet sto ved siden av det, og løven sto ved siden av liket.
15Han tok opp sitt orakel og sa: Utsagn av Bileam, Beors sønn, utsagn av mannen med åpne øyne,
3Han tok opp sitt orakel og sa: Utsagn av Bileam, Beors sønn, utsagn av mannen med åpne øyne,
13Han sa til sønnene sine: Sal opp eselet for meg! De salte eselet for ham, og han steg opp og red.
12Han svarte: Må jeg ikke være nøye med å si det Herren legger i min munn?
16Da møtte Herren Bileam, la et ord i hans munn og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
17Han kom til ham, og se, han sto ved brennofferet sitt, og lederne i Moab var hos ham. Balak sa til ham: Hva har Herren talt?
5Skriker vel villeselet når det har gress? Rauter oksen over fôret sitt?
12Men et tomt menneske blir forstandig først når et villesels føll blir født som menneske.
5Hvem slapp villeselet fri, hvem løste båndene på villeselet?
5Da la Herren et ord i Bileams munn og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
10Du skal ikke pløye med okse og esel sammen.
12Men disse, som ufornuftige, naturlige dyr, født til å fanges og gå til grunne, spotter det de ikke forstår; i sin fordervelse skal de også gå til grunne,
9Men erkeengelen Mikael våget ikke å uttale en spottende dom da han tvistet med djevelen og trettet om Moses’ kropp; han sa bare: «Herren refse deg.»
10Disse spotter det de ikke kjenner; men det de av naturen forstår, som umælende dyr, i dette går de til grunne.
19En tjener lar seg ikke oppdra bare med ord; han forstår nok, men gir ikke svar.
15Slik skal også plagen ramme hesten, muldyret, kamelen og eselet og alle dyrene som finnes i disse leirene – den samme plagen.
12Bileam sa til Balak: Sa jeg ikke også til dine sendebud som du sendte til meg:
3Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
16Se, det var jo disse som etter Bileams ord forførte Israels barn til troløshet mot Herren i saken med Peor, så plagen rammet Herrens menighet.
3Se, vi legger bissel i hestenes munner for at de skal lystre oss, og vi styrer hele kroppen deres.
7Han får se vogner, par av hesteryttere, rytter på esel og rytter på kamel. Han lytter oppmerksomt, svært oppmerksomt.
14Men jeg er som en døv som ikke hører, som en stum som ikke åpner munnen.
14Da kom en budbærer til Job og sa: Oksene pløyde, og eselhopene beitet i nærheten av dem.
24En vill eselhoppe vant til ørkenen, i sin lyst snuser hun etter vinden. Hvem kan holde hennes begjær tilbake? Alle som søker henne, blir ikke trette; i hennes måned finner de henne.