Jobs bok 39:5

Norsk lingvistic Aug 2025

Hvem slapp villeselet fri, hvem løste båndene på villeselet?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 6:5 : 5 Skriker vel villeselet når det har gress? Rauter oksen over fôret sitt?
  • Job 11:12 : 12 Men et tomt menneske blir forstandig først når et villesels føll blir født som menneske.
  • Job 24:5 : 5 Se, som villesele i ørkenen går de ut til sitt arbeid; de leter tidlig etter føde; ødemarken gir brød til barna deres.
  • Sal 104:11 : 11 De gir drikke til alle dyr på marken; villeselet får slukket sin tørst.
  • Jes 32:14 : 14 For palasset er forlatt, den larmende byen oppgitt; borgen og vakttårnet er blitt til huler for alltid, en gledesplass for ville esler, en beitemark for hjorder.
  • Jer 2:24 : 24 En vill eselhoppe vant til ørkenen, i sin lyst snuser hun etter vinden. Hvem kan holde hennes begjær tilbake? Alle som søker henne, blir ikke trette; i hennes måned finner de henne.
  • Jer 14:6 : 6 Vill-eslene står på de nakne høydene; de gisper etter luft som sjakaler, øynene slukner fordi det ikke finnes grønt.
  • Dan 5:21 : 21 Han ble drevet bort fra menneskene, fikk sinnet gjort likt et dyrs, og hans bolig ble blant villeslene. Han fikk gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, helt til han erkjente at Den høyeste Gud rår over menneskers rike og setter over det hvem han vil.
  • Hos 8:9 : 9 For de har dratt opp til Assur, som et vill esel som går for seg selv. Efraim har leid seg elskere.
  • 1 Mos 16:12 : 12 Han skal bli et vill-esel av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham. Han skal bo rett imot alle sine brødre.
  • 1 Mos 49:14 : 14 Issakar er et kraftig esel som ligger mellom fållene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    6Jeg satte ørkenen til hjem for det, saltlandet til bolig.

    7Det ler av byens larm, driverens rop hører det ikke.

    8Det leter seg fram i fjellene etter beite og søker alt som er grønt.

    9Vil villoksen være villig til å tjene deg, eller bli natten over ved krybben din?

    10Kan du binde villoksen i plogfuren med tauet, eller vil den harve dalene etter deg?

    11Stoler du på den fordi den er så sterk, og overlater du din møye til den?

  • 24En vill eselhoppe vant til ørkenen, i sin lyst snuser hun etter vinden. Hvem kan holde hennes begjær tilbake? Alle som søker henne, blir ikke trette; i hennes måned finner de henne.

  • 5Skriker vel villeselet når det har gress? Rauter oksen over fôret sitt?

  • 5Se, som villesele i ørkenen går de ut til sitt arbeid; de leter tidlig etter føde; ødemarken gir brød til barna deres.

  • 11De gir drikke til alle dyr på marken; villeselet får slukket sin tørst.

  • 4Ungene blir sterke, vokser til i det fri; de går sin vei og vender ikke tilbake til dem.

  • 72%

    1Vet du når fjellgeitene føder, holder du vakt når hjortekollene har veer?

    2Teller du månedene de er drektige, og vet du når de skal føde?

  • 72%

    19Gir du hesten styrke, og kler du halsen hans med man?

    20Får du den til å hoppe som en gresshoppe? Snøftet hans er skremmende.

    21Den skraper i dalbunnen og jubler over sin kraft; den drar ut for å møte våpnene.

  • 71%

    5For selv hinden på marken føder og forlater ungen sin fordi det ikke finnes gress.

    6Vill-eslene står på de nakne høydene; de gisper etter luft som sjakaler, øynene slukner fordi det ikke finnes grønt.

  • 12Men et tomt menneske blir forstandig først når et villesels føll blir født som menneske.

  • 11For han har løst min streng og plaget meg; de har kastet tøylene fra seg foran meg.

  • 20Kongen sendte og løste ham, folkets hersker satte ham fri.

  • 39Jakter du bytte for løvinnen og metter du løveungenes hunger,

  • 20Salige er dere som sår ved alle vann, som lar oksen og eselet gå fritt.

  • 16men han fikk en refs for sin egen lovløshet: Et stumt trekkdyr, som talte med menneskestemme, satte en stopper for profetens galskap.

  • 27Så sa han til sønnene sine: Sal opp eselet for meg! Og de salte.

  • 3Da det ble morgen og lyst, ble mennene sendt av sted, de og eslene deres.

  • 9For de har dratt opp til Assur, som et vill esel som går for seg selv. Efraim har leid seg elskere.

  • 6Budskap om dyrene i Negev: Gjennom et land med trengsel og trång, med løve og villløve, hoggorm og flygende ildslange, bærer de sin rikdom på unge eslers skuldrer og sine skatter på kamelers pukler, til et folk som ikke vil gagne dem.

  • 45esler, 30 500,

  • 5Hvem kan rive av ham den ytre kledningen? Hvem våger seg inn mellom hans doble kjefter?

  • 13Hvem har betrodd ham jorden, og hvem har satt hele verden på plass?

  • 9Vær ikke som hest og muldyr uten forstand; de må holdes igjen med bissel og tømme, utstyr til å holde dem i tømme, ellers kommer de ikke nær deg.

  • 13Strutsens vinger slår med jubel; men har den storkens vingefjær og fjærdrakt?

  • 15Hun glemmer at en fot kan knuse dem, og at markens dyr kan trampe dem ned.

  • 3De driver bort den farløses esel, tar enkes okse i pant.

  • 28Da åpnet Herren eselinnens munn, og den sa til Bileam: Hva har jeg gjort deg, siden du har slått meg disse tre gangene?

  • 3Pisk for hesten, bissel for eselet, og staven for ryggen på dårer.

  • 30Eselinnen sa til Bileam: Er jeg ikke eselinnen din, som du har ridd på helt til denne dagen? Har jeg pleid å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.

  • 9For å si til fangene: «Dra ut!» Til dem som er i mørket: «Kom fram!» Langs veiene skal de beite, på alle snaue høydedrag skal de ha beitemark.

  • 5Da sa noen av dem som stod der: Hva er det dere gjør, siden dere løser folen?

  • 34esler, 61 000,

  • 15To hundre geiter og tjue bukker, to hundre søyer og tjue værer,

  • 33Eselinnen så meg og svingte unna for meg disse tre gangene. Hadde den ikke svingt unna for meg, ville jeg nå ha drept deg, men latt den leve.

  • 3Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.

  • 13Pusten hans antenner kull, en flamme går ut av munnen hans.

  • 13som ledet dem gjennom dypene; som en hest i ørkenen snublet de ikke.

  • 31en hane som strutter, en geitebukk og en konge som ingen kan stå imot.

  • 11Tomt, utplyndret og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, krampene tar alle hofter, og alle ansikter blir bleke.