1 Mosebok 44:13

Norsk lingvistic Aug 2025

Da rev de klærne sine, lastet hver sitt esel og vendte tilbake til byen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:6 : 6 Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine.
  • 2 Sam 1:11 : 11 Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var hos ham.
  • 2 Sam 13:19 : 19 Tamar strødde aske på hodet, rev den fotside kjortelen hun hadde på, la hånden på hodet og gikk bort mens hun ropte høyt.
  • 2 Sam 1:2 : 2 Den tredje dagen kom det en mann fra leiren hos Saul; klærne hans var sønderrevne, og jord var på hodet hans. Da han kom til David, falt han til jorden og kastet seg ned.
  • 1 Mos 37:29-34 : 29 Da Ruben kom tilbake til brønnen, var Josef ikke der. Han rev klærne sine. 30 Han vendte tilbake til brødrene og sa: Gutten er borte! Og jeg – hvor skal jeg gjøre av meg? 31 De tok Josefs kjortel, slaktet en geitebukk og dyppet kjortelen i blodet. 32 Så sendte de den fotside kjortelen og fikk den brakt til faren. De sa: Denne har vi funnet. Se nøye på den: Er det din sønns kjortel eller ikke? 33 Han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kjortel! Et villdyr har ett ham; Josef er sannelig revet i hjel. 34 Da sønderrev Jakob klærne sine. Han bandt sekkestrie om livet og sørget over sin sønn i mange dager.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    24Han vendte seg bort fra dem og gråt. Så vendte han tilbake til dem og talte til dem. Han tok Simeon fra dem og bandt ham for øynene deres.

    25Josef gav ordre om å fylle sekkene deres med korn, legge sølvpengene deres, hver i sin sekk, og gi dem niste til reisen. Slik ble det gjort med dem.

    26Så lastet de kornet sitt på eslene sine og dro derfra.

    27Da den ene åpnet sekken sin for å gi fôr til eselet sitt på herberget, fikk han se pengene sine; se, de lå i åpningen av sekken.

    28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt gitt tilbake! Se, de er i sekken min. Da sank hjertet i dem, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?

    29Da de kom til Jakob, faren sin, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:

  • 78%

    11Da skyndte de seg, senket hver sin sekk til jorden og åpnet hver sin sekk.

    12Han begynte å lete hos den eldste og sluttet hos den yngste; og begeret ble funnet i Benjamins sekk.

  • 77%

    1Josef befalte sin husholder og sa: Fyll mennenes sekker med korn, så mye de kan bære, og legg sølvpengene til hver i åpningen på sekkene deres.

    2Og mitt beger, sølvbegeret, skal du legge i åpningen av sekken til den yngste, sammen med betalingen for kornet hans. Husholderen gjorde som Josef hadde sagt.

    3Da det ble morgen og lyst, ble mennene sendt av sted, de og eslene deres.

    4De var gått ut av byen og hadde ikke kommet langt, da sa Josef til han som sto over huset hans: Reis deg, følg etter mennene! Når du tar dem igjen, skal du si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?

  • 74%

    22Til hver av dem ga han skiftklær, men til Benjamin ga han tre hundre sekel sølv og fem skiftklær.

    23Til sin far sendte han dette: ti esler som bar av det beste Egypt hadde, og ti eselhopper som bar korn, brød og mat til faren for reisen.

  • 24Mannen førte dem inn i Josefs hus, ga dem vann, og de fikk vaske føttene sine. Og han ga fôr til eslene deres.

  • 74%

    17Mannen gjorde som Josef hadde sagt, og han førte mennene inn i Josefs hus.

    18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang at vi blir ført inn; nå vil de finne noe å anklage oss for, kaste seg over oss og ta oss til slaver – og eslene våre.

  • 29Da Ruben kom tilbake til brønnen, var Josef ikke der. Han rev klærne sine.

  • 14Juda og brødrene hans kom inn i Josefs hus mens han ennå var der; de kastet seg til jorden for ham.

  • 28De tok småfeet deres, storfeet deres og eslene deres, og alt som var i byen og alt som var ute på marken.

  • 35Da de tømte sekkene sine, se, da lå hver manns pengepung i sekken hans. Da både de og faren deres så pengepungene, ble de redde.

  • 23Da Josef kom til brødrene sine, rev de av ham kjortelen, den fotside kjortelen som han hadde på.

  • 13Han sa til sønnene sine: Sal opp eselet for meg! De salte eselet for ham, og han steg opp og red.

  • 15Mennene tok med seg gaven, og de tok dobbelt så mye penger i hendene og Benjamin. De brøt opp, dro ned til Egypt og trådte fram for Josef.

  • 4Da gikk også de fram med list: De dro av sted og forkledde seg som sendebud. De tok slitte sekker til eslene sine og skinnsekker til vin, utslitte, sprukne og bundet sammen,

  • 34Da sønderrev Jakob klærne sine. Han bandt sekkestrie om livet og sørget over sin sønn i mange dager.

  • 27Så sa han til sønnene sine: Sal opp eselet for meg! Og de salte.

  • 6Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine.

  • 32Så sendte de den fotside kjortelen og fikk den brakt til faren. De sa: Denne har vi funnet. Se nøye på den: Er det din sønns kjortel eller ikke?

  • 12Samme dag kom en mann fra Benjamin løpende fra slaglinjen og til Sjilo; klærne hans var revet i stykker, og han hadde jord på hodet.

  • 7De førte eselhoppen og folen, la kappene sine på dem, og han satte seg på dem.

  • 31Da reiste kongen seg, rev klærne sine i stykker og la seg på jorden. Alle tjenerne hans sto der med klærne sine sønderrevne.

  • 2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.