Josva 9:4
Da gikk også de fram med list: De dro av sted og forkledde seg som sendebud. De tok slitte sekker til eslene sine og skinnsekker til vin, utslitte, sprukne og bundet sammen,
Da gikk også de fram med list: De dro av sted og forkledde seg som sendebud. De tok slitte sekker til eslene sine og skinnsekker til vin, utslitte, sprukne og bundet sammen,
gikk de listig fram. De ga seg ut for å være utsendinger, tok gamle sekker og la på eslene sine, og gamle vinskinn, som var revet i stykker og bundet sammen.
handlet også de med list. De dro av sted og utgav seg for å være sendebud. De tok med seg utslitte sekker til eslene sine og gamle vinskinn, sprukne og lappede,
handlet de med list. De gikk av sted og gav seg ut for å være sendebud. De tok gamle sekker på sine esler og gamle, revnede og sammenbundne vinsekker,
Så de handlet listig: De dro av sted og utstyrte seg som om de var sendt, tok gamle sekker på sine esler og gamle, sprukne og lappede vinsekker.
så de handlet listig og dro av sted som om de var sendebud. De la gamle sekker på eslene og brukte gamle, revne og bundne vinlærer,
Så laget de en listig plan og later som de er utsendinger. De tok gamle sekker på asnene sine og sprukne vinflasker som de bandt sammen;
så de handlet med list. De dro av sted og lot som de var sendebud; de tok med seg gamle sekker på eslene sine, og gamle, revnede og reparerte skinnsekker til vin,
De handlet listig og dro avgårde som om de var sendebud, med slitte sekker på eslene sine og gamle, sprukne og lappede vinsekker.
Handlet de listig, og de dro som om de var ambassadører, og tok med seg gamle sekker på sine esler, og gamle, revne og sammenbundne vinsekker;
handlet de listig og gikk fram som sendebud, med gamle sekker festet på asene sine og med vinflasker som var gamle, revne og sammenbundne;
Handlet de listig, og de dro som om de var ambassadører, og tok med seg gamle sekker på sine esler, og gamle, revne og sammenbundne vinsekker;
De handlet også listig og dro av sted som om de var sendebud, tok med seg gamle sekker på eslene sine og utslitte, revnede og lappete vinsekker,
they also acted with cunning. They disguised themselves as messengers, taking worn-out sacks for their donkeys, old and torn wineskins that had been mended.
Og de brukte list og gikk og utstyrte seg som sendebud. De tok gamle sekker på sine esler og gamle, sprukne og lappede vinsekker.
da handlede ogsaa de med List, og gik hen og gave sig ud for Sendebud; og de toge gamle Sække paa deres Asener, og gamle sønderrevne og bødte Læderflasker til Viin,
They did work wilily, and went and made as if they had been ambassadors, and took old sacks upon their asses, and wine bottles, old, and rent, and bound up;
De handlet med list og gikk av sted som om de var sendebud, og tok med seg gamle sekker på eslene sine og gamle, sprukne vinsekker som de hadde bundet sammen.
They acted craftily, and went and pretended to be ambassadors, and took old sacks on their donkeys, and wine bottles, old, torn, and bound up;
They did work wilily, and went and made as if they had been ambassadors, and took old sacks upon their asses, and wine bottles, old, and rent, and bound up;
tok de også til list og oppførte seg som om de var sendebud, og tok med seg gamle sekker på eslene sine og vinsekker, gamle, revne og bundet sammen.
og de handlet med list og gikk av sted og lot som de var sendebud. De tok gamle sekker til eslene sine og gamle, sprukne og bundne vinsekker,
handlet de med list, og dro av sted som om de var sendebud, og tok med seg gamle sekker på eslene sine, og gamle, sprukkne og sammenbundne vinskinssekker,
handlet med list. De samlet mat som om de skulle på en lang reise; de tok gamle matsekker til eslene sine og gamle, sprukne vinsekker bundet sammen med snor.
they dealte craftely, wete on their waie, and made a message, and toke olde sackes vpon their asses, and olde rente wyne botels,
And therefore they wrought craftily: for they went, and fayned themselues ambassadours, and tooke olde sackes vpon their asses, and olde bottels for wine, both rent and bound vp,
And they dyd worke wylylye, & went and made them selues embassadours, and toke olde sackes vpon their asses, & wine bottels old, both rent & boude vp:
They did work wilily, and went and made as if they had been ambassadors, and took old sacks upon their asses, and wine bottles, old, and rent, and bound up;
they also resorted to a ruse, and went and made as if they had been ambassadors, and took old sacks on their donkeys, and wine-skins, old and torn and bound up,
and they work, even they, with subtilty, and go, and feign to be ambassadors, and take old sacks for their asses, and wine-bottles, old, and rent, and bound up,
they also did work wilily, and went and made as if they had been ambassadors, and took old sacks upon their asses, and wine-skins, old and rent and bound up,
they also did work wilily, and went and made as if they had been ambassadors, and took old sacks upon their asses, and wine-skins, old and rent and bound up,
Acting with deceit, got food together as if for a long journey; and took old food-bags for their asses, and old and cracked wine-skins kept together with cord;
they also resorted to a ruse, and went and made as if they had been ambassadors, and took old sacks on their donkeys, and wineskins, old and torn and bound up,
they did something clever. They collected some provisions and put worn-out sacks on their donkeys, along with worn-out wineskins that were ripped and patched.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5og utslitte og lappede sandaler på føttene og utslitte klær på seg. Alt brødet i nisten deres var tørt og muggent.
6De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: Vi er kommet fra et fjernt land. Gjør nå en pakt med oss.
2slo de seg sammen for å kjempe mot Josva og Israel, som én.
3Men innbyggerne i Gibeon fikk høre hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai.
11Da sa våre eldste og alle som bor i vårt land til oss: Ta med dere niste til reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Gjør nå en pakt med oss.
12Dette brødet vårt tok vi varmt med oss fra husene våre den dagen vi dro av sted for å gå til dere. Nå er det tørt og muggent.
13Og disse skinnsekkene med vin som vi fylte, var nye; nå er de sprukket. Disse klærne og sandalene våre er blitt utslitt på grunn av den lange veien.
14Da tok mennene for seg av nisten deres, men de spurte ikke Herren til råds.
11Da skyndte de seg, senket hver sin sekk til jorden og åpnet hver sin sekk.
12Han begynte å lete hos den eldste og sluttet hos den yngste; og begeret ble funnet i Benjamins sekk.
13Da rev de klærne sine, lastet hver sitt esel og vendte tilbake til byen.
15Josva og hele Israel lot som om de var beseiret og flyktet på veien mot ørkenen.
26Så lastet de kornet sitt på eslene sine og dro derfra.
16Men tre dager etter at de hadde gjort pakt med dem, fikk de høre at de var naboer og bodde midt iblant dem.
17Da brøt israelittene opp og kom til byene deres den tredje dagen. Byene deres var Gibeon, Kefira, Beerot og Kirjat-Jearim.
1Det hendte at Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, fikk høre at Josva hadde inntatt Ai og viet byen til utryddelse – slik han hadde gjort med Jeriko og kongen der, slik gjorde han med Ai og kongen der – og at innbyggerne i Gibeon hadde sluttet fred med Israel og nå var midt iblant dem.
34Folket tok med seg deigen før den var syret, deigtrauene sine var bundet inn i kappene og lagt på skuldrene.
22Josva kalte dem til seg og sa til dem: Hvorfor har dere bedratt oss og sagt: «Vi er svært langt borte fra dere», når dere bor midt iblant oss?
18Da skyndte Abigail seg og tok med to hundre brød, to skinnsekker vin, fem slaktede sauer, fem seah ristet korn, hundre rosinkaker og to hundre fikenkaker og lastet det på eslene.
22De gikk og kom opp i fjellene og ble der i tre dager, til forfølgerne var vendt tilbake. Forfølgerne lette etter dem langs hele veien, men fant dem ikke.
23Så vendte de to mennene tilbake; de gikk ned fra fjellene, krysset over og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.
19Da reiste bakholdsstyrken seg raskt fra sitt sted og løp fram i det øyeblikket han rakte ut hånden. De kom inn i byen og tok den, og de skyndte seg og satte byen i brann.
2Og mitt beger, sølvbegeret, skal du legge i åpningen av sekken til den yngste, sammen med betalingen for kornet hans. Husholderen gjorde som Josef hadde sagt.
3Da det ble morgen og lyst, ble mennene sendt av sted, de og eslene deres.
28De tok småfeet deres, storfeet deres og eslene deres, og alt som var i byen og alt som var ute på marken.
11Israel har syndet; de har også brutt min pakt som jeg bød dem. De har tatt av det som var bannlyst, de har til og med stjålet, de har løyet og lagt det blant sine eiendeler.
22Da sendte Josva noen sendebud; de løp til teltet, og se, det var gjemt i teltet hans, og sølvet under.
23De tok det ut fra teltet, bar det til Josva og til alle israelittene, og spredte det ut for Herren.
7Så brøt de opp og flyktet i skumringen. De forlot teltene sine, hestene og eslene sine, leiren slik den sto, og flyktet for å redde livet.
15Mennene som var nevnt ved navn, reiste seg, tok seg av fangene og kledde alle som var nakne, av byttet. De kledde dem, skodde dem, ga dem mat og drikke, smurte dem med olje og lot alle de svake ri på esler. De førte dem til Jeriko, Palmebyen, til brødrene deres. Deretter vendte de tilbake til Samaria.
19Det var ingen by som sluttet fred med israelittene, unntatt hivittene som bodde i Gibeon; alle ble tatt ved krig.
39En av dem gikk ut på marken for å sanke urter. Han fant en vill vinranke og sanket ville kalebasser fra den, så mye kappen hans kunne romme. Da han kom tilbake, skar han dem opp i gryten med stuingen, for de visste ikke hva det var.
9Josva gjorde med dem slik Herren hadde sagt til ham: Han skar av hasene på hestene deres og brente opp stridsvognene deres.
2Det ble sagt til kongen i Jeriko: «Se, i natt er noen menn kommet hit fra israelittene for å speide ut landet.»
24De tok av sted, gikk opp i fjellandet, kom til Eskoldalen og speidet ut landet.
3Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, sendte da bud til Hoham, kongen i Hebron, til Piram, kongen i Jarmut, til Jafia, kongen i Lakisj, og til Debir, kongen i Eglon, og sa:
4Kom opp til meg og hjelp meg! La oss slå Gibeon, for det har sluttet fred med Josva og med israelittene.
9Så sendte Josva dem av sted. De gikk til bakholdsstedet og tok opp stilling mellom Betel og Ai, vest for Ai. Josva overnattet den natten midt i folket.
12Han tok omkring fem tusen mann og la dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen.
13Så stilte folket opp hele leiren nord for byen, og baktroppen vest for byen. Den natten gikk Josva inn i dalen.
15De fulgte etter dem helt til Jordan. Se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hastverket. Sendebudene kom tilbake og meldte det til kongen.