1 Mosebok 44:11
Da skyndte de seg, senket hver sin sekk til jorden og åpnet hver sin sekk.
Da skyndte de seg, senket hver sin sekk til jorden og åpnet hver sin sekk.
Da skyndte de seg og tok hver sin sekk ned på bakken og åpnet den.
Da skyndte de seg, og hver av dem satte sekken sin ned på bakken, og hver åpnet sin sekk.
Da skyndte de seg og løftet ned hver sin sekk på bakken og åpnet hver sin sekk.
Straks senket de sekkene sine til bakken, og hver og en åpnet sin sekk.
Da skyndte de seg, og hver mann tok sin sekk ned til jorden og åpnet sin sekk.
Da skyndte de seg å ta ned hver sin sekk til jorden og åpnet hver sin sekk.
Så skyndte de seg og la hver sin sekk på jorden og åpnet dem.
Så skyndte de seg å ta ned hver sin sekk til jorden, og de åpnet sekkene sine.
Så skyndte de seg å ta ned hver sin sekk til jorden og åpnet hver sin sekk.
Så tok de straks ned hver sin sekk til bakken og åpnet dem alle.
Så skyndte de seg å ta ned hver sin sekk til jorden og åpnet hver sin sekk.
Så skyndte de seg, hver mann lot sekken sin falle til jorden og åpnet sin sekk.
Each of the men quickly lowered his sack to the ground and opened it.
Da skyndte de seg, fikk hver sin sekk ned på bakken og åpnet dem.
Saa hastede de, og hver lagde sin Pose ned paa Jorden, og hver oplod sin Pose.
Then they speedily took down every man his sack to the ground, and opened every man his sack.
Da skyndte de seg å ta ned hver sin sekk til bakken og åpnet hver sin sekk.
Then they quickly took down each man his sack to the ground, and opened each man's sack.
Then they speedily took down every man his sack to the ground, and opened every man his sack.
Så skyndte de seg og tok hver sin sekk ned på bakken og åpnet hver sin sekk.
Da skyndte de seg å ta ned hver sin sekk på bakken og åpnet dem.
Så skyndte de seg å ta hver sin sekk ned på bakken og åpnet hver sin sekk.
Så tok hver mann raskt ned sekkene sine og åpnet dem.
And attonce euery man toke downe his sacke to the grounde ad every man opened his sacke.
And they made haist, and toke downe euery man his sack to the grounde, and euery man opened his sack:
Then at once euery man tooke downe his sacke to the grounde, and euery one opened his sacke.
And at once euery man toke downe his sacke to the ground, and euery man opened his sacke.
Then they speedily took down every man his sack to the ground, and opened every man his sack.
Then they hurried, and took down every man his sack to the ground, and opened every man his sack.
and they hasten and take down each his bag to the earth, and each openeth his bag;
Then they hasted, and took down every man his sack to the ground, and opened every man his sack.
Then they hasted, and took down every man his sack to the ground, and opened every man his sack.
Then every man quickly got his bag down and undid it.
Then they hurried, and each man took his sack down to the ground, and each man opened his sack.
So each man quickly lowered his sack to the ground and opened it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Han begynte å lete hos den eldste og sluttet hos den yngste; og begeret ble funnet i Benjamins sekk.
13Da rev de klærne sine, lastet hver sitt esel og vendte tilbake til byen.
14Juda og brødrene hans kom inn i Josefs hus mens han ennå var der; de kastet seg til jorden for ham.
1Josef befalte sin husholder og sa: Fyll mennenes sekker med korn, så mye de kan bære, og legg sølvpengene til hver i åpningen på sekkene deres.
2Og mitt beger, sølvbegeret, skal du legge i åpningen av sekken til den yngste, sammen med betalingen for kornet hans. Husholderen gjorde som Josef hadde sagt.
3Da det ble morgen og lyst, ble mennene sendt av sted, de og eslene deres.
34Bring så den yngste broren deres til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Da vil jeg gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.
35Da de tømte sekkene sine, se, da lå hver manns pengepung i sekken hans. Da både de og faren deres så pengepungene, ble de redde.
36Da sa Jakob, faren deres, til dem: Dere har gjort meg barnløs! Josef er borte, og Simeon er borte, og Benjamin vil dere ta. Alt kommer over meg.
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.
10Han sa: Ja vel, som dere har sagt: Den det blir funnet hos, skal være min slave; men dere andre skal gå fri.
25Josef gav ordre om å fylle sekkene deres med korn, legge sølvpengene deres, hver i sin sekk, og gi dem niste til reisen. Slik ble det gjort med dem.
26Så lastet de kornet sitt på eslene sine og dro derfra.
27Da den ene åpnet sekken sin for å gi fôr til eselet sitt på herberget, fikk han se pengene sine; se, de lå i åpningen av sekken.
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt gitt tilbake! Se, de er i sekken min. Da sank hjertet i dem, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
29Da de kom til Jakob, faren sin, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
20De sa: Hør, herre! Vi dro virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
21Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, da lå hver manns penger i åpningen av sekken, våre penger i full vekt. Og vi har nå tatt dem med tilbake.
22Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
23Han sa: Fred være med dere! Vær ikke redde. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene deres; pengene deres kom til meg. Så førte han Simeon ut til dem.
24Mannen førte dem inn i Josefs hus, ga dem vann, og de fikk vaske føttene sine. Og han ga fôr til eslene deres.
15Mennene tok med seg gaven, og de tok dobbelt så mye penger i hendene og Benjamin. De brøt opp, dro ned til Egypt og trådte fram for Josef.
16Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til husforvalteren: Før mennene inn i huset, slakt et dyr og gjør i stand, for mennene skal spise sammen med meg ved middagstid.
17Mannen gjorde som Josef hadde sagt, og han førte mennene inn i Josefs hus.
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang at vi blir ført inn; nå vil de finne noe å anklage oss for, kaste seg over oss og ta oss til slaver – og eslene våre.
12Ta også dobbelt så mye penger med dere, og gi tilbake pengene som ble lagt tilbake i åpningen på sekkene deres; kanskje det var en feil.
25Deretter satte de seg for å spise. Da de så opp, fikk de øye på en karavane av ismaelitter som kom fra Gilead. Kamelene deres bar kvae, balsam og myrra, og de var på vei for å føre det ned til Egypt.
16Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi fri oss fra skyld? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er slaver for min herre, både vi og han som begeret ble funnet hos.
17Men han sa: Det være langt fra meg å gjøre dette! Mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave. Dere andre kan dra opp i fred til deres far.
34Han lot bære inn retter fra sitt bord til dem, og Benjamins porsjon var fem ganger så stor som de andres. Og de drakk og ble muntre sammen med ham.
22Til hver av dem ga han skiftklær, men til Benjamin ga han tre hundre sekel sølv og fem skiftklær.
23Til sin far sendte han dette: ti esler som bar av det beste Egypt hadde, og ti eselhopper som bar korn, brød og mat til faren for reisen.
4Da gikk også de fram med list: De dro av sted og forkledde seg som sendebud. De tok slitte sekker til eslene sine og skinnsekker til vin, utslitte, sprukne og bundet sammen,