1 Samuelsbok 10:15

Norsk lingvistic Aug 2025

Da sa Sauls onkel: Fortell meg, hva sa Samuel til dere?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    16Saul sa til onkelen sin: Han ga oss klar beskjed om at eslene var funnet. Men om kongesaken fortalte han ham ikke noe av det Samuel hadde sagt.

    17Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.

  • 88%

    13Da han var ferdig med å profetere, gikk han opp på høyden.

    14Sauls onkel sa til ham og til tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: For å lete etter eslene. Da vi ikke kunne se dem, gikk vi til Samuel.

  • 77%

    12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen. Da fikk han høre: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist seg et minnesmerke. Så vendte han seg og dro ned til Gilgal.

    13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har gjort etter Herrens ord.

    14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine og lyden av storfe som jeg hører?

    15Saul sa: De har brakt dem fra amalekittene; folket sparte de beste av sauene og storfeet for å ofre til Herren din Gud. Men resten har vi lagt under bann.

    16Da sa Samuel til Saul: Hold opp! Så vil jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han svarte: Tal!

  • 75%

    18Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: «Si meg, hvor er seerens hus?»

    19Samuel svarte Saul: «Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden; i dag skal dere spise sammen med meg. I morgen vil jeg sende deg av sted, og alt som ligger deg på hjertet, skal jeg fortelle deg.»

  • 74%

    17Han sa: «Hva var ordet han talte til deg? Vær så snill, skjul det ikke for meg. Må Gud gjøre med deg både nå og siden hvis du skjuler for meg noe av alt det han har sagt til deg!»

    18Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Eli sa: «Han er Herren. Han får gjøre det som er godt i hans øyne.»

  • 74%

    14Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da forsto Saul at det var Samuel; han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

    15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken ved profeter eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.

    16Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende?

  • 10Herrens ord kom til Samuel:

  • 15Herren hadde åpenbart dette for Samuel en dag før Saul kom:

  • 5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake! Ellers slutter min far å bry seg om eselinnene og blir bekymret for oss.»

  • 1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over sitt folk Israel. Lytt nå til Herrens ord.

  • 3Eselinnene til Kis, Sauls far, kom bort. Da sa Kis til sin sønn Saul: «Ta nå med deg en av tjenesteguttene, stå opp og gå av sted og let etter eselinnene.»

  • 10Samuel sa alle Herrens ord til folket som ba ham om en konge.

  • 72%

    55Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, sa han til Abner, hærføreren: «Hvem er denne gutten sønn av, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.»

    56Kongen sa: «Finn ut hvem denne unge mannen er sønn av.»

  • 27Mens de var på vei ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Han gikk forbi. «Men du, stå stille nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.»

  • 5Og Saul kom nettopp inn fra marken etter buskapen. «Hva er i veien med folket siden de gråter?» spurte Saul. Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.

  • 71%

    12Saul sa: «Hør nå, Ahitubs sønn!» Han svarte: «Her er jeg, herre.»

    13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»

  • 71%

    10Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.

    11Samuel sa: «Hva er det du har gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, at du ikke kom til den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg ved Mikmas,

  • 10Da sa Saul til tjeneren sin: «Godt sagt! Kom, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mann var.

  • 71%

    2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: ‘Jeg er kommet for å ofre til Herren.’»

    3«Innby Isai til ofringen; jeg skal gjøre kjent for deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg viser deg.»

  • 2Når du i dag går bort fra meg, skal du finne to menn ved Rakels grav, i Benjamins område, ved Selsa. De skal si til deg: «Eslene som du gikk for å lete etter, er funnet. Nå har din far latt eslene være og er urolig for dere. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?»

  • 31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»

  • 37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.

  • 70%

    7Da sa Saul til tjeneren sin: «Se, om vi går, hva skal vi ta med til mannen? For brødet er slutt i sekkene våre, og vi har ingen gave å bringe Guds mann. Hva har vi?»

    8Tjeneren svarte igjen og sa til Saul: «Se, jeg har en kvart sjekel sølv i hånden; den vil jeg gi til Guds mann, så vil han fortelle oss vår vei.»

  • 22Da dro han selv til Rama. Ved den store brønnen som er i Seku, spurte han: "Hvor er Samuel og David?" De svarte: "Se, de er i Naiot i Rama."

  • 17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»

  • 69%

    11Kvinnen sa: Hvem skal jeg kalle opp for deg? Han sa: Kall opp Samuel for meg.

    12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt. Og kvinnen sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!

  • 19Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst? Hvorfor styrtet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?

  • 24Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet. Jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord, for jeg var redd for folket og adlød deres røst.

  • 14Han søkte ikke Herren; derfor lot Herren ham dø og lot kongedømmet gå over til David, Isais sønn.

  • 11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, si det, jeg ber deg, til din tjener. Herren svarte: Han kommer ned.

  • 23Samuel sa til kokken: «Sett fram den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa til deg: Legg den hos deg.»

  • 10Da sa David til Jonatan: «Hvem skal fortelle meg det, om din far svarer deg hardt?»

  • 34Så gikk Samuel til Rama, og Saul dro opp til sitt hus i Gibea, Sauls by.