1 Samuelsbok 10:14
Sauls onkel sa til ham og til tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: For å lete etter eslene. Da vi ikke kunne se dem, gikk vi til Samuel.
Sauls onkel sa til ham og til tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: For å lete etter eslene. Da vi ikke kunne se dem, gikk vi til Samuel.
Sauls onkel sa til ham og tjeneren: Hvor var dere? Han svarte: Vi gikk for å lete etter eslene. Men da vi ikke fant dem noe sted, dro vi til Samuel.
Sauls onkel sa til ham og til tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: Vi gikk for å lete etter eslene. Da vi ikke fant dem, gikk vi til Samuel.
Sauls onkel sa til ham og til hans tjener: Hvor har dere vært? Han sa: For å lete etter eslene. Men da vi så at de ikke var å finne, gikk vi til Samuel.
Da spurte onkelen til Saul ham og tjeneren: 'Hvor har dere vært?' Saul svarte: 'Vi lette etter eseldyrene, men da vi ikke fant dem, gikk vi til Samuel.'
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: «Hvor har dere vært?» Han svarte: «Vi lette etter eseløne, men da vi så at de ikke var der, gikk vi til Samuel."
Og Sauls onkel sa til ham og til hans tjener: Hvor gikk dere hen? Og han svarte: For å lete etter eslene; og da vi ikke fant dem, kom vi til Samuel.
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: Hvor dro dere? Han svarte: For å lete etter eslene; og da vi ikke fant dem, kom vi til Samuel.
Sauls onkel spurte ham og tjeneren: 'Hvor har dere vært?' Han svarte: 'Vi lette etter eselhoppen, men da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.'
Og Sauls onkel sa til ham og hans tjener: Hvor dro dere hen? Og han sa: For å lete etter eselene. Da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: Hvor dro dere? Han svarte: For å lete etter esler; og da vi så at de ikke var der, kom vi til Samuel.
Og Sauls onkel sa til ham og hans tjener: Hvor dro dere hen? Og han sa: For å lete etter eselene. Da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: 'Hvor var dere?' Han svarte: 'Vi lette etter eselinnene, og da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.'
Saul's uncle asked him and his servant, 'Where did you go?' Saul replied, 'To look for the donkeys, but when we saw that they were not found, we went to Samuel.'
Sauls onkel sa til ham og hans tjener: 'Hvor har dere vært?' Og han svarte: 'Vi lette etter eselinnene. Og da vi ikke kunne finne dem, gikk vi til Samuel.'
Og Sauls Farbroder sagde til ham og til hans Dreng: Hvor gik I hen? og han sagde: At lede efter Aseninderne, og der vi saae, at de vare ikke (nogensteds), kom vi til Samuel.
And Saul's uncle said unto him and to his servant, Whither went ye? And he said, To seek the asses: and when we saw that they were no where, we came to Samuel.
Sauls onkel spurte ham og tjeneren hans: «Hvor dro dere?» Og han svarte: «For å lete etter eslene, og da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.»
And Saul's uncle said to him and to his servant, Where did you go? And he said, To seek the donkeys: and when we saw that they were nowhere, we came to Samuel.
And Saul's uncle said unto him and to his servant, Whither went ye? And he said, To seek the asses: and when we saw that they were no where, we came to Samuel.
Sauls onkel spurte ham og hans tjener: "Hvor gikk dere hen?" Han svarte: "Vi lette etter eslenene, og da vi så at de ikke var å finne, kom vi til Samuel."
Sauls onkel spurte ham og tjeneren: «Hvor har dere vært?» Han svarte: «Vi lette etter eslene, men da vi ikke fant dem, gikk vi til Samuel.»
Sauls onkel spurte ham og tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: For å lete etter eselene. Da de ikke var å finne, gikk vi til Samuel.
Og Sauls onkel sa til ham og tjeneren hans: Hvor har dere vært? Og han svarte: Vi lette etter eselene, men da vi ikke fant dem, kom vi til Samuel.
Sauls vncle sayde vnto him and to his childe: Whither wente ye? They answered: To seke the asses. And whan we sawe that they were awaye, we came vnto Samuel.
And Sauls vncle saide vnto him, and to his seruant, Whither went ye? And he saide, To seeke the asses: and when we sawe that they were no where, we came to Samuel.
And Sauls vncle sayde vnto him, and to his lad: Whyther went ye? He sayde, To seke the asses: And when we sawe that they were no where, we came to Samuel.
And Saul's uncle said unto him and to his servant, Whither went ye? And he said, To seek the asses: and when we saw that [they were] no where, we came to Samuel.
Saul's uncle said to him and to his servant, Where went you? He said, To seek the donkeys; and when we saw that they were not found, we came to Samuel.
and the uncle of Saul saith unto him, and unto his young man, `Whither went ye?' and he saith, `To seek the asses; and we see that they are not, and we come in unto Samuel.'
And Saul's uncle said unto him and to his servant, Whither went ye? And he said, To seek the asses; and when we saw that they were not found, we came to Samuel.
And Saul's uncle said unto him and to his servant, Whither went ye? And he said, To seek the asses; and when we saw that they were not found, we came to Samuel.
And Saul's father's brother said to him and his servant, Where have you been? And he said, Searching for the asses: and when we saw no sign of them, we came to Samuel.
Saul's uncle said to him and to his servant, "Where did you go?" He said, "To seek the donkeys. When we saw that they were not found, we came to Samuel."
Saul’s uncle asked him and his servant,“Where did you go?” Saul replied,“To look for the donkeys. But when we realized they were lost, we went to Samuel.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da sa Sauls onkel: Fortell meg, hva sa Samuel til dere?
16Saul sa til onkelen sin: Han ga oss klar beskjed om at eslene var funnet. Men om kongesaken fortalte han ham ikke noe av det Samuel hadde sagt.
17Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.
3Eselinnene til Kis, Sauls far, kom bort. Da sa Kis til sin sønn Saul: «Ta nå med deg en av tjenesteguttene, stå opp og gå av sted og let etter eselinnene.»
4De dro gjennom Efraims fjell-land og gjennom landet Sjalisja, men de fant dem ikke. De dro gjennom landet Sja'alim, men de var ikke der. Så dro de gjennom Benjamins land, men de fant dem ikke.
5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake! Ellers slutter min far å bry seg om eselinnene og blir bekymret for oss.»
6Han svarte: «Se, det er en Guds mann i denne byen, og mannen er høyt aktet. Alt han sier, slår til. La oss nå gå dit; kanskje forteller han oss om veien vi skal gå.»
7Da sa Saul til tjeneren sin: «Se, om vi går, hva skal vi ta med til mannen? For brødet er slutt i sekkene våre, og vi har ingen gave å bringe Guds mann. Hva har vi?»
8Tjeneren svarte igjen og sa til Saul: «Se, jeg har en kvart sjekel sølv i hånden; den vil jeg gi til Guds mann, så vil han fortelle oss vår vei.»
2Når du i dag går bort fra meg, skal du finne to menn ved Rakels grav, i Benjamins område, ved Selsa. De skal si til deg: «Eslene som du gikk for å lete etter, er funnet. Nå har din far latt eslene være og er urolig for dere. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?»
13Da han var ferdig med å profetere, gikk han opp på høyden.
12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen. Da fikk han høre: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist seg et minnesmerke. Så vendte han seg og dro ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har gjort etter Herrens ord.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine og lyden av storfe som jeg hører?
15Saul sa: De har brakt dem fra amalekittene; folket sparte de beste av sauene og storfeet for å ofre til Herren din Gud. Men resten har vi lagt under bann.
16Da sa Samuel til Saul: Hold opp! Så vil jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han svarte: Tal!
13Når dere kommer inn i byen, skal dere finne ham før han går opp til høyden for å spise. For folket spiser ikke før han kommer; han velsigner offeret, og etterpå spiser de som er innbudt. Gå opp nå, for i dag vil dere finne ham.»
14Så gikk de opp til byen. Da de kom inn i byen, se, Samuel kom ut for å møte dem, for å gå opp til høyden.
15Herren hadde åpenbart dette for Samuel en dag før Saul kom:
10Da sa Saul til tjeneren sin: «Godt sagt! Kom, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mann var.
11Mens de gikk opp bakkene til byen, støtte de på noen unge kvinner som kom ut for å hente vann. De spurte dem: «Er seeren her?»
18Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: «Si meg, hvor er seerens hus?»
19Samuel svarte Saul: «Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden; i dag skal dere spise sammen med meg. I morgen vil jeg sende deg av sted, og alt som ligger deg på hjertet, skal jeg fortelle deg.»
20Når det gjelder eselinnene som du har mistet for tre dager siden, så bry deg ikke mer om dem, for de er funnet. Og for hvem er hele Israels attrå? Er det ikke for deg og hele din fars hus?»
10Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
11Samuel sa: «Hva er det du har gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, at du ikke kom til den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg ved Mikmas,
5Og Saul kom nettopp inn fra marken etter buskapen. «Hva er i veien med folket siden de gråter?» spurte Saul. Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
22Da dro han selv til Rama. Ved den store brønnen som er i Seku, spurte han: "Hvor er Samuel og David?" De svarte: "Se, de er i Naiot i Rama."
26De sto tidlig opp. Ved soloppgang ropte Samuel til Saul oppe på taket: «Reis deg, så vil jeg sende deg av sted.» Saul reiste seg, og de gikk ut, begge to, han og Samuel, ut på gaten.
27Mens de var på vei ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Han gikk forbi. «Men du, stå stille nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.»
2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: ‘Jeg er kommet for å ofre til Herren.’»
14Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da forsto Saul at det var Samuel; han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken ved profeter eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
10Herrens ord kom til Samuel:
17Da sa Saul til folket som var hos ham: Ta manntall og se hvem som har gått fra oss! De tok manntall, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var borte.
18Saul sa til Ahia: Kom hit med Guds ark! For Guds ark var den dagen hos israelittene.
21Så lot han Benjamins stamme tre fram etter ætter, og Matri-ætten ble trukket ut. Til slutt ble Saul, sønn av Kisj, trukket ut. Men da de lettet etter ham, ble han ikke funnet.
22De spurte Herren igjen: Er mannen kommet hit? Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant bagasjen.
19Saul sendte bud med noen menn til Isai og sa: «Send til meg David, sønnen din, han som er hos småfeet.»
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over sitt folk Israel. Lytt nå til Herrens ord.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
34Så gikk Samuel til Rama, og Saul dro opp til sitt hus i Gibea, Sauls by.
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt. Og kvinnen sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!
11Alle som kjente ham fra før, så at han profeterte sammen med profetene, og folket sa, mann til sin nabo: Hva er dette som har hendt med Kisjs sønn? Er Saul også blant profetene?
11Samuel sa til Isai: «Er dette alle sønnene?» Han svarte: «Det gjenstår ennå den yngste; han gjeter småfeet.» Samuel sa til Isai: «Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.»
19Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst? Hvorfor styrtet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.
7Da sa Saul til tjenerne sine: Finn en kvinne som er åndemaner for meg, så vil jeg gå til henne og rådspørre henne. Tjenerne hans sa til ham: Se, i En-Dor er det en kvinne som er åndemaner.
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
12Saul sa: «Hør nå, Ahitubs sønn!» Han svarte: «Her er jeg, herre.»