Dommernes bok 11:31
da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
da skal det som enn kommer ut gjennom dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.
da skal det som kommer ut gjennom dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
da skal den som kommer ut av dørene i mitt hus og møter meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammons barn, tilhøre HERREN, og jeg vil ofre det som et brennoffer.
da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred etter å ha seiret over ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.'
da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
Og Jeptah avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du gir ammonittene i min hånd,"
da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.
skal den som først kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre ham som brennoffer.»
da skal det skje at alt som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammon-folket, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
så skal alt som kommer ut av døren på mitt hjem for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra kamp mot ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som et brennoffer.
da skal det skje at alt som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammon-folket, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
da skal det som først kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, til Herren, være Herrens, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
whatever comes out of the door of my house to meet me when I return in peace from the Ammonites will belong to the Lord, and I will offer it as a burnt offering.'
da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og det skal jeg ofre som brennoffer.'
da skal det skee, at det Udgaaende, som udgaaer af mit Huses Døre mod mig, naar jeg kommer tilbage med Fred fra Ammons Børn, det skal høre Herren til, og jeg skal offre det til et Brændoffer.
Then it shall be, that whatsoever cometh forth of the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, shall surely be the LORD'S, and I will offer it up for a burnt offering.
da skal det som enn kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
Then it shall be, that whatever comes out of the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, shall surely be the LORD'S, and I will offer it up for a burnt offering.
Then it shall be, that whatsoever cometh forth of the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, shall surely be the LORD'S, and I will offer it up for a burnt offering.
da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg i fred vender tilbake fra ammonittene, være Herrens, og jeg vil ofre det som et brennoffer.
skal det som kommer først ut fra dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, være til Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.'
da skal det være, at hva enn som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
Så skal den som først kommer ut fra døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre ham som et brennoffer.
then it shall be, that whatsoever cometh forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Jehovah's, and I will offer it up for a burnt-offering.
what so euer commeth (first) out at the dore of my house in my waye, whan I returne agayne peaceably from the childre of Ammon, that same shalbe the LORDES, and I wyl offre it for a burtnofferynge.
Then that thing that commeth out of the doores of mine house to meete me, when I come home in peace from the children of Ammon, shall be the Lordes, and I will offer it for a burnt offering.
Then that thing that commeth out of the doores of my house against me, whe I come home in peace from the children of Ammon, shalbe the Lordes, and I will offer it vp for a burnt offering.
Then it shall be, that whatsoever cometh forth of the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, shall surely be the LORD'S, and I will offer it up for a burnt offering.
then it shall be, that whatever comes forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Yahweh's, and I will offer it up for a burnt offering.
then it hath been, that which at all cometh out from the doors of my house to meet me in my turning back in peace from the Bene-Ammon -- it hath been to Jehovah, or I have offered up for it -- a burnt-offering.'
then it shall be, that whatsoever cometh forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Jehovah's, and I will offer it up for a burnt-offering.
then it shall be, that whatsoever cometh forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Jehovah's, and I will offer it up for a burnt-offering.
Then whoever comes out from the door of my house, meeting me when I come back in peace from the children of Ammon, will be the Lord's and I will give him as a burned offering.
then it shall be, that whatever comes forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Yahweh's, and I will offer it up for a burnt offering."
then whoever is the first to come through the doors of my house to meet me when I return safely from fighting the Ammonites– he will belong to the LORD and I will offer him up as a burnt sacrifice.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.
28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd,
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
33Han slo dem fra Aroer og helt til man kommer til Minnit – tjue byer – og til Avel-Keramim, et meget stort nederlag. Slik ble ammonittene ydmyket under israelittene.
34Da Jefta kom hjem til Mispa, til sitt hus, se, da kom hans datter ut for å møte ham med tamburiner og dans; hun var hans eneste barn. Han hadde verken sønn eller datter uten henne.
35Da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har knust meg, du har brakt meg i ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
1Jefta gileaditten var en tapper kriger. Han var sønn av en prostituert; Gilead ble far til Jefta.
2Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene til kvinnen ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.
3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Løse menn samlet seg om Jefta og dro ut sammen med ham.
4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.
5Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk Gileads eldste av sted for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så vil vi kjempe mot ammonittene.
7Men Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
8Gileads eldste sa til Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Gå med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og være vårt hode over alle som bor i Gilead.
9Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da blir jeg deres hode.
10Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.
11Jefta gikk med Gileads eldste, og folket satte ham over seg til hode og til anfører. Jefta la frem alle sine ord for Herren i Mispa.
12Deretter sendte Jefta sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, siden du er kommet mot meg for å kjempe i mitt land?
13Ammonittenes konge sa til Jeftas sendebud: Da Israel kom opp fra Egypt, tok de mitt land fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.
14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge
15og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
1Efraim-mennene ble kalt sammen; de dro nordover og sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Nå vil vi brenne huset ditt ned over deg.
2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Jeg ropte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?
4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere Gileaditter er Efraims flyktninger – Gilead ligger mellom Efraim og Manasse!
39Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far. Han gjorde med henne etter løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.
40År etter år pleide Israels døtre å gå for å minnes Jeftas datter, gileaditten, fire dager i året.
11Når Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne, slik han med ed lovet deg og fedrene dine, og gir det til deg,
3og dere bærer fram en ildgave for HERREN, et brennoffer eller et slaktoffer, for å oppfylle et løfte eller som et frivillig offer eller ved deres fastsatte tider, for å gjøre en duft som er til glede for HERREN, av storfe eller småfe,
3Hvis offeret hans er et brennoffer av storfe, skal han bære fram et hannkjønn uten lyte. Han skal føre det fram til inngangen til telthelligdommen, så han blir godtatt for Herrens ansikt.
12Og er det en geit som er hans offer, skal han bære den fram for Herren.
5Dette for at israelittene skal bringe sine slaktoffer, som de slakter ute på marken, og føre dem til Herren, til inngangen til telthelligdommen, til presten; og de skal ofre dem som fredsoffer for Herren.
27Da tok han sin førstefødte sønn, den som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det stor vrede over Israel; de brøt opp fra ham og vendte tilbake til landet.
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre på det brennoffer og grødeoffer, eller for å gjøre fredsoffer på det – måtte Herren selv kreve det av oss!
8Si videre til dem: Hver og en av israelittene og av innflytterne som bor hos dem, som bærer fram et brennoffer eller et slaktoffer,
1Nahasj, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: Slutt en avtale med oss, så skal vi tjene deg.
13Jeg vil komme til ditt hus med brennoffer, jeg vil oppfylle mine løfter til deg.
7Er det et lam han bærer fram som sitt offer, skal han føre det fram for Herren.
21og jeg får vende tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
10Men er offeret hans et brennoffer av småfe, enten av sauer eller av geiter, skal det være et hannkjønn uten lyte; han skal bære det fram.
29Si til israelittene: Den som bærer fram sitt fredsoffer til Herren, skal komme til Herren med sin gave av sitt fredsoffer.
8Når du ofrer en ungokse som brennoffer eller som slaktoffer, for å oppfylle et løfte eller som måltidsoffer for HERREN,
6Men siden vil jeg vende skjebnen for Ammons barn, sier Herren.
6Dit skal dere bringe brennoffer og slaktoffer, tiendene deres og gaver av det deres hender bærer fram, deres løfteoffer og frivillige gaver og de førstefødte av storfeet og småfeet.
11Da skal det stedet som Herren deres Gud velger ut for å la sitt navn bo der, være stedet dit dere skal bringe alt det jeg befaler dere: brennoffere og slaktoffere, tiendene deres og gavene av det deres hender bærer fram, og alt det beste av deres løfteoffer som dere lover Herren.
9Gjelder det et dyr som kan ofres som gave til Herren, skal alt han gir Herren av slike dyr, være hellig.
6Med hva skal jeg tre fram for Herren, bøye meg for Gud i det høye? Skal jeg komme fram for ham med brennoffer, med årsgamle kalver?