Vi sluttet oss til våre brødre, våre stormenn, og bandt oss med ed og forbannelse til å vandre etter Guds lov, den som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og til å holde og gjøre alle budene fra Herren, vår Herre, hans dommer og forskrifter.
at vi ikke vil gi døtrene våre til folkene i landet, og ikke ta deres døtre til våre sønner;
De sluttet seg til sine brødre, stormennene, og bandt seg med forbannelse og ed til å leve etter Guds lov, den som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og til å holde og gjøre alle budene til Herren, vår Herre, hans lover og forskrifter.
Vi skal ikke gi våre døtre til folkene i landet og ikke ta deres døtre til våre sønner.
slutter seg til sine brødre og ledere, og gir sitt samtykke til en forbannelse og en ed om å følge Guds lov, som ble gitt ved Moses, Guds tjener. De forplikter seg til å holde og gjøre alle Herrens, vår Guds, bud og Hans lover og regler.
og at vi ikke ville gi våre døtre til folkene i landet eller ta deres døtre til våre sønner.
Og at vi ikke ville gi våre døtre til folkene i landet, eller ta deres døtre til våre sønner.
og at vi ikke skulle gi våre døtre til folkene i landet, heller ikke ta deres døtre til våre sønner.
sluttet seg til sine høvdinger og avga en ed, forpliktet seg til å følge Guds lov, som var gitt ved Moses, Guds tjener, og å holde og gjøre alle Herrens, vår Guds, bud, dommer og forskrifter.
Vi lovet å ikke gi våre døtre til folket i landet, og heller ikke ta deres døtre for våre sønner.
Og de forpliktet seg til ikke å gi sine døtre til landets folk, eller ta deres døtre til sine sønner.
Vi lovet å ikke gi våre døtre til folket i landet, og heller ikke ta deres døtre for våre sønner.
de slutter seg til sine brødre og deres edle, og forplikter seg med en ed til å følge Guds lov som ble gitt ved Moses' hånd, Guds tjener, og å holde alle Herrens bud, våre Guds bud, hans forskrifter og lover.
joined together with their relatives and nobles, committing themselves with a curse and an oath to follow the Law of God, given through Moses, the servant of God, and to obey carefully all the commands, regulations, and decrees of the LORD our Lord.
holder fast ved sine brødre, sine edle ledere, og gir sin ed til å følge Guds lov, gitt ved Moses, Guds tjener, og til å følge og gjøre alle Herrens, vår Guds, bud, dommer og forskrifter.
og at vi ikke skulde give Folkene i Landet vore Døttre, ei heller tage deres Døttre til vore Sønner,
And that we would not give our daughters unto the people of the land, nor take their daughters for our sons:
og vi lovet at vi ikke ville gi våre døtre til folkene i landet, eller ta deres døtre til våre sønner;
And that we would not give our daughters to the people of the land, nor take their daughters for our sons:
And that we would not give our daughters unto the people of the land, nor take their daughters for our sons:
og at vi ikke skulle gifte bort våre døtre til folkene i landet, og ikke ta deres døtre til våre sønner;
og at vi ikke skal gi våre døtre til landets folk, og ikke ta deres døtre til våre sønner;
og at vi ikke ville gi våre døtre til folkeslagene i landet, ei heller ta deres døtre til våre sønner;
Og at vi ikke skulle gi våre døtre til landenes folk, eller ta deres døtre til våre sønner;
and that we wolde not geue oure doughters vnto the people in the lode, nether to take their doughters for oure sonnes.
And that we would not giue our daughters to the people of the lande, neither take their daughters for our sonnes.
And that we woulde not geue our daughters vnto the people of the lande, neither to take their daughters for our sonnes.
And that we would not give our daughters unto the people of the land, nor take their daughters for our sons:
and that we would not give our daughters to the peoples of the land, nor take their daughters for our sons;
and that we give not our daughters to the peoples of the land, and their daughters we take not to our sons;
and that we would not give our daughters unto the peoples of the land, nor take their daughters for our sons;
and that we would not give our daughters unto the peoples of the land, nor take their daughters for our sons;
And that we would not give our daughters to the peoples of the lands, or take their daughters for our sons;
and that we would not give our daughters to the peoples of the land, nor take their daughters for our sons;
“We will not give our daughters in marriage to the neighboring peoples, and we will not take their daughters in marriage for our sons.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Gi derfor ikke døtrene deres til deres sønner, og ta ikke deres døtre til sønnene deres. Søk ikke deres fred og deres velgang til evig tid, så dere kan være sterke og spise landets gode og la det gå i arv til sønnene deres til evig tid.
31At vi ikke vil gi døtrene våre til folk i landet og ikke ta deres døtre til sønnene våre.
3Du skal ikke inngå ekteskap med dem; du skal ikke gi din datter til hans sønn, og du skal ikke ta hans datter til din sønn.
14«Vi kan ikke gjøre dette: å gi søsteren vår til en mann som er uomskåret, for det ville være en skam for oss.»
15«Bare på dette vil vi gå med på det: hvis dere blir som oss, at hver mann hos dere blir omskåret.»
16«Da vil vi gi dere døtrene våre, og deres døtre vil vi ta til oss. Vi vil bo hos dere, og vi blir ett folk.»
17«Men hvis dere ikke vil høre på oss og la dere omskjære, tar vi datteren vår og drar.»
28Malluk, Harim, Baana.
29Og resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne og alle som hadde skilt seg fra folkene i landene for å holde Guds lov, sammen med konene sine, sønnene sine og døtrene sine – alle som kunne forstå.
25Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, jeg slo noen av mennene og rev dem i håret. Jeg tok dem i ed ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til sønnene deres, og dere skal ikke ta deres døtre til sønnene deres eller for dere selv.
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? Vi har jo sverget ved Herren ikke å gi dem noen av våre døtre til koner.
27Skal det da kunne sies om dere at dere gjør all denne store ondskapen, at dere er troløse mot vår Gud ved å ta til dere fremmede kvinner?
2Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: Vi har vært troløse mot vår Gud og har giftet oss med fremmede kvinner fra folkene i landet. Men nå er det håp for Israel i denne saken.
3La oss nå slutte en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna som er født av dem, etter råd fra deg, herre, og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det gjøres etter loven.
1Da dette var fullført, kom lederne til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg ut fra folkene i landene med deres avskyelige skikker – kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
2For de har tatt av deres døtre til hustruer for seg og for sønnene sine. Slik er den hellige ætten blitt blandet med folkene i landene. Og lederne og styresmennene har vært de første i denne troløsheten.
18Men vi kan ikke gi dem kvinner av døtrene våre, for Israels sønner har sverget: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.
16Og du vil ta døtrene deres til koner for sønnene dine; når døtrene deres driver hor med sine guder, vil de få sønnene dine til å drive hor med sine guder.
9«La oss gifte oss inn i hverandre: Døtrene deres skal dere gi oss, og våre døtre skal dere ta til dere.»
14La våre ledere nå tre fram på vegne av hele forsamlingen. Alle som i byene våre har tatt seg fremmede kvinner, skal komme til fastsatte tider, sammen med byens eldste og dommere, til vår Guds brennende vrede vender bort fra oss i denne saken.
6De tok døtrene deres til koner for seg, og sine egne døtre ga de til sønnene deres, og de dyrket gudene deres.
21«Disse mennene er fredelige mot oss. La dem bo i landet og drive handel i det; se, landet er vidstrakt nok for dem. Vi tar døtrene deres til koner, og våre døtre gir vi dem.»
22«Bare på dette vil mennene gå med på å bo hos oss og bli ett folk: at hver mann hos oss blir omskåret, slik som de er omskåret.»
1Israels menn sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
2Du skal ikke ta deg kone, og du skal ikke få sønner og døtre på dette stedet.
5«Nå er vi av samme kjøtt og blod som våre brødre, og barna våre er som deres. Likevel må vi gjøre sønnene og døtrene våre til slaver; ja, noen av døtrene våre er allerede gjort til slaver. Vi står maktesløse, for markene og vingårdene våre tilhører andre.»
14skal vi da igjen bryte dine bud og gifte oss med folkene som begår disse avskyelige handlingene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke finnes noen rest og ingen som slipper unna?
10Esra, presten, sto fram og sa til dem: Dere har vært troløse; dere har tatt dere fremmede kvinner og dermed økt Israels skyld.
11Gjør nå bekjennelse for Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje! Skil dere fra folkene i landet og fra de fremmede kvinnene.
12Men dersom dere likevel vender tilbake og knytter dere til resten av disse folkeslagene som er igjen blant dere, og dere inngår ekteskap med dem, dere går inn til dem og de til dere,
29Vanhellig ikke din datter ved å gjøre henne til prostituert, så landet ikke blir drevet ut i hor og landet fylt av skamløshet.
29Det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og i dag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter til brennoffer, grødeoffer og slaktoffer, ved siden av Herren vår Guds alter, som står foran hans bolig.
22Når fedrene deres eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær barmhjertige mot dem! For vi tok ikke en kone til hver av dem i krigen; dessuten var det ikke dere som gav dem til dem. Hadde dere gjort det, ville dere nå vært skyldige.
2Noen sa: «Vi, sønnene og døtrene våre, er mange. La oss få korn, så vi kan spise og leve.»
37Og de førstefødte av våre sønner og av buskapen vår, som det står skrevet i loven, og de førstefødte av storfeet vårt og småfeet vårt, for å bringe dem til vår Guds hus, til prestene som gjør tjeneste i vår Guds hus.
9og å ikke bygge hus til å bo i; vinmark, åker og såkorn skal vi ikke ha.
19Da sa alle lederne til hele menigheten: Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke røre dem.
20Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så det ikke kommer vrede over oss for eden vi har sverget dem.
37Min herre lot meg sverge og sa: ‘Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne i landet hvor jeg bor.
3og jeg lar deg sverge ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.
12De sa: «Vi vil gi det tilbake og ikke kreve noe av dem. Vi vil gjøre som du sier.» Da kalte jeg prestene og lot dem sverge på at de skulle gjøre dette.
44Alle disse hadde tatt seg fremmede kvinner, og noen av disse kvinnene hadde også født dem barn.