Når fedrene deres eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær barmhjertige mot dem! For vi tok ikke en kone til hver av dem i krigen; dessuten var det ikke dere som gav dem til dem. Hadde dere gjort det, ville dere nå vært skyldige.
Når så deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær nå vennlige mot dem for vår skyld. For vi skaffet ikke hver av dem en kone i krigen; og dere ga dem ikke deres døtre nå, så dere blir ikke skyldige.
Og når fedrene eller brødrene deres kommer og klager til oss, skal vi si til dem: Vis dem velvilje! For vi skaffet dem ikke koner i krig, og dere gav dem heller ikke til dem; derfor blir dere ikke skyldige nå.
Og når deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær velvillige mot dem for vår skyld, for vi tok ikke hustruer til alle i krigen. Og dere ga dem ikke til dem på den tiden, så dere er uten skyld.
Når fedrene eller brødrene kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: 'Vær barmhjertige mot dem for vår skyld, for vi skaffet dem ikke kvinner under krigen. Dere har heller ikke gitt dem kvinner, så dere kan ikke holdes ansvarlige.'
Og hvis fedrene eller brødrene kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vær vennlig innstilt til dem for vår skyld, fordi vi ikke klarte å skaffe en hustru til hver mann i krigen; for dere ga dem ikke til dem nå, så dere skulle bli skyldige.
Og det skal skje at når deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær vennlige mot dem for vår skyld, for vi har ikke reservert hver mann sin kone under krigen; dere har ikke gitt dem på dette tidspunktet, og derfor skal dere ikke være skyldige.
Når fedrene eller brødrene deres klager til oss, skal vi si: Vær nådige for vår skyld, fordi dette er en spesialtilfelle og dere har ikke brakt dem til oss.
Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vær barmhjertige mot dem, for vi tok ikke hustruer til noen mann i krigen, og deres samtykke er ikke nødvendig nå, så dere ikke gjør dere skyldige.
Og når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vis dem velvilje for vår skyld, fordi vi ikke skaffet hver mann sin kone i krigen; for dere ga dem ikke til dem på denne tiden, så dere er ikke skyldige.
Når deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si: 'Vær velvillige mot dem for vår skyld, for vi delte ikke ut hustruer til hver mann under krigen; dere ga dem ikke noe den gangen, slik at dere ikke skal bære skyld.'
Og når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vis dem velvilje for vår skyld, fordi vi ikke skaffet hver mann sin kone i krigen; for dere ga dem ikke til dem på denne tiden, så dere er ikke skyldige.
Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær nådige mot dem for vår skyld, for vi tok ikke en kvinne i krig, og fordi dere ikke ga dem noen, er dere ikke skyldige nå.
'When their fathers or brothers come to us to complain, we will say to them, "Do us a favor by allowing them to have these wives, for we did not obtain wives for them during the battle. And you did not give your daughters to them, so you are not guilty of breaking your oath."'
Når fedrene eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: 'Vis nåde for dem, for vi har ikke gitt dem noen kone i krigen, og dere har ikke skyld her heller.'
Og det skal skee, naar deres Fædre eller deres Brødre komme at trætte for os, da ville vi sige til dem: Værer dem naadige for vor Skyld, fordi vi have ikke taget (dem) hver sin Hustru i Krigen; thi I, I have ikke givet dem (Hustruer), ellers skulde I have Skyld efter denne Tids (Leilighed).
And it shall be, when their fathers or their brethren come unto us to complain, that we will say unto them, Be favourable unto them for our sakes: because we reserved not to each man his wife in the war: for ye did not give unto them at this time, that ye should be guilty.
Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær vennlige mot dem for vår skyld, for vi har ikke vært i stand til å skaffe hver mann en hustru i krigen. For dere ga dem ikke, slik at dere ville være skyldige.
And it shall be, when their fathers or their brothers come to us to complain, that we will say to them, Be kind to them for our sakes, because we did not reserve each man his wife in the war; for you did not give them to them at this time, so you would not be guilty.
And it shall be, when their fathers or their brethren come unto us to complain, that we will say unto them, Be favourable unto them for our sakes: because we reserved not to each man his wife in the war: for ye did not give unto them at this time, that ye should be guilty.
Når deres fedre eller deres brødre kommer og klager til oss, vil vi si til dem: Gi dem vennlig til oss, for vi tok ikke en kone for hver mann i strid, heller ikke gav dere dem til dem, slik at dere nå ville være skyldige.
Og når deres fedre eller brødre kommer og klager til oss, skal vi si til dem: 'Vis oss nåde for dem, for vi har ikke tatt hustruer i krigen, og dere har ikke gitt dem, slik at dere blir skyldige.'»
Og når deres fedre eller deres brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Unn dem vennlig til oss, for vi tok ikke en kone til hver mann under krigen, og dere ga dem ikke til dem, ellers ville dere nå bli skyldige.
Når deres fedre eller brødre kommer for å klage, skal dere si til dem: Gi dem til oss av nåde, for vi tok dem ikke som koner til oss i krig, og hvis dere hadde gitt dem til oss, ville dere brutt eden.
And it shall be, when their fathers or their brethren come to complain unto us, that we will say unto them, Grant them graciously unto us, because we took not for each man [of them] his wife in battle, neither did ye give them unto them, else would ye now be guilty.
And it shall be, when their fathers or their brethren come unto us to complain, that we will say unto them, Be favourable unto them for our sakes: because we reserved not to each man his wife in the war: for ye did not give unto them at this time, that ye should be guilty.
As for their fathers and brethren, whan they come to lawe with vs, we wyll saye vnto them: Be fauourable to them, for they haue not taken the in battaill: but ye gaue the not vnto them by time, and it is youre faute.
And when their fathers or their brethren come vnto vs to complaine, we wil say vnto them, Haue pitie on them for our sakes, because we reserued not to eche man his wife in the warre, and because ye haue not giuen vnto them hitherto, ye haue sinned.
And when their fathers or brethren come vnto vs to complayne, we will say vnto them, Haue pitie on vs for their sakes: because we reserued not to eche man his wyfe in tyme of warre, neither haue ye geuen vnto them, that ye should sinne at this time.
And it shall be, when their fathers or their brethren come unto us to complain, that we will say unto them, Be favourable unto them for our sakes: because we reserved not to each man his wife in the war: for ye did not give unto them at this time, [that] ye should be guilty.
It shall be, when their fathers or their brothers come to complain to us, that we will say to them, Grant them graciously to us, because we didn't take for each man his wife in battle, neither did you give them to them, else would you now be guilty.
and it hath been, when their fathers or their brethren come in to plead unto us, that we have said unto them, Favour us `by' them, for we have not taken `to' each his wife in battle, for ye -- ye have not given to them at this time `that' ye are guilty.'
And it shall be, when their fathers or their brethren come to complain unto us, that we will say unto them, Grant them graciously unto us, because we took not for each man `of them' his wife in battle, neither did ye give them unto them, else would ye now be guilty.
And it shall be, when their fathers or their brethren come to complain unto us, that we will say unto them, Grant them graciously unto us, because we took not for each man [of them] his wife in battle, neither did ye give them unto them, else would ye now be guilty.
And when their fathers or their brothers come and make trouble, you are to say to them, Give them to us as an act of grace; for we did not take them as wives for ourselves in war; and if you yourselves had given them to us you would have been responsible for the broken oath.
It shall be, when their fathers or their brothers come to complain to us, that we will say to them, 'Grant them graciously to us, because we didn't take for each man his wife in battle, neither did you give them to them, otherwise you would now be guilty.'"
When their fathers or brothers come and protest to us, we’ll say to them,“Do us a favor and let them be, for we could not get each one a wife through battle. Don’t worry about breaking your oath! You would only be guilty if you had voluntarily given them wives.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Israels sønner hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er én stamme av Israel blitt avskåret.
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? Vi har jo sverget ved Herren ikke å gi dem noen av våre døtre til koner.
8De sa: Hvem av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa? Og se, fra Jabesj i Gilead kom det ingen til leiren, til forsamlingen.
20De gav benjaminittene dette påbudet: Gå og legg dere på lur i vingårdene.
21Hold utkikk: Når Sjilos døtre kommer ut for å danse i runddansene, skal dere komme fram fra vingårdene og hver av dere gripe en av Sjilos døtre til kone og dra til Benjamins land.
23Benjaminittene gjorde slik. De tok seg kvinner etter tallet på dem blant de dansende som de hadde røvet, dro av sted, vendte tilbake til sin arvelodd, bygde opp byene og bosatte seg der.
24På den tiden dro Israels menn derfra, hver til sin stamme og sin familie. De brøt opp derfra, hver til sin arvelodd.
11Dette er det dere skal gjøre: Alle menn og hver kvinne som har ligget med en mann, skal dere utrydde.
12De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge kvinner, jomfruer, som ikke hadde ligget med noen mann. Dem førte de til leiren i Sjilo, som ligger i Kanaans land.
13Hele forsamlingen sendte bud og talte til benjaminittene som var på Rimmon-klippen, og de bød dem fred.
14Benjamin kom tilbake på den tiden, og de gav dem de kvinnene som de hadde latt leve av kvinnene fra Jabesj i Gilead; men det var ikke nok for dem.
15Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde skapt en brist i Israels stammer.
16Da sa forsamlingens eldste: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får kvinner? For kvinner er blitt utryddet i Benjamin.
17En arvedel må sikres for de overlevende i Benjamin, så en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
18Men vi kan ikke gi dem kvinner av døtrene våre, for Israels sønner har sverget: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.
1Israels menn sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
21«Disse mennene er fredelige mot oss. La dem bo i landet og drive handel i det; se, landet er vidstrakt nok for dem. Vi tar døtrene deres til koner, og våre døtre gir vi dem.»
22«Bare på dette vil mennene gå med på å bo hos oss og bli ett folk: at hver mann hos oss blir omskåret, slik som de er omskåret.»
7Hvem er den mannen som har forlovet seg med en kvinne og ennå ikke tatt henne til ekte? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, ellers kan han dø i krigen og en annen ta henne.
10Når du drar ut i krig mot fiendene dine, og Herren din Gud gir dem i din hånd, og du fører bort fanger,
11og du ser blant fangene en kvinne med vakker skikkelse, og du får lyst på henne og vil ta henne til kone,
22Men alle de onde og fordervede blant mennene som hadde gått med David, tok til orde og sa: «Siden de ikke gikk med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har berget, annet enn at hver mann får sin kone og sine barn; så kan de føre dem med seg og dra.»
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
10Vi tar ut ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket. Når de kommer til Gibea i Benjamin, skal de gjøre med byen etter all den nedrighet som er gjort i Israel.
18Men alle jentene som ikke har hatt samleie med en mann, skal dere la leve for dere.
12Israels stammer sendte menn gjennom alle Benjamins stammer og sa: Hva er denne ondskapen som er skjedd hos dere?
13Gi nå ut mennene, de lovløse, som er i Gibea, så vil vi drepe dem og rydde ondskapen bort fra Israel! Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Da samlet Benjamins sønner seg fra byene til Gibea for å dra ut i krig mot Israels sønner.
16«Da vil vi gi dere døtrene våre, og deres døtre vil vi ta til oss. Vi vil bo hos dere, og vi blir ett folk.»
3Benjamin fikk høre at Israels sønner hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels sønner: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen hende?
4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Til Gibea, som hører Benjamin til, kom jeg, jeg og medhustruen min, for å ta inn for natten.
14Mennene sa til henne: «Vårt liv for deres, til døden! Bare dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»
14og han kommer med beskyldninger mot henne og setter ut et dårlig rykte om henne og sier: «Denne kvinnen tok jeg til ekte; jeg var hos henne, men jeg fant ikke tegn på jomfrudom hos henne,»
25Hos oss var det sju brødre. Den første giftet seg, men døde, og siden han ikke hadde barn, etterlot han sin kone til broren.
9«La oss gifte oss inn i hverandre: Døtrene deres skal dere gi oss, og våre døtre skal dere ta til dere.»
17Mennene sa til henne: «Vi blir fri for den eden som du har latt oss sverge,
39og israelittene vendte om i kampen, begynte Benjamin å felle omkring tretti mann blant israelittene. De sa: Ja, han er slått foran oss, som i den første kampen.
8Hver datter som arver eiendom fra en av israelittenes stammer, skal gifte seg med en mann fra slekten i sin fars stamme, for at israelittene skal beholde hver sin fedrearv.
30Vi sluttet oss til våre brødre, våre stormenn, og bandt oss med ed og forbannelse til å vandre etter Guds lov, den som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og til å holde og gjøre alle budene fra Herren, vår Herre, hans dommer og forskrifter.
7Men hvis mannen ikke vil ta sin svigerinne, skal svigerinnen gå opp til byporten, til de eldste, og si: "Svogeren min nekter å reise opp sin brors navn i Israel; han vil ikke gjøre svogers plikt mot meg."
6De tok døtrene deres til koner for seg, og sine egne døtre ga de til sønnene deres, og de dyrket gudene deres.
26Våre barn, våre kvinner, vårt buskap og alt vårt fe skal bli der i byene i Gilead.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
27For han fant henne ute på marken; den forlovede unge kvinnen ropte, men det var ingen som kunne hjelpe henne.