Dommernes bok 21:16
Da sa forsamlingens eldste: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får kvinner? For kvinner er blitt utryddet i Benjamin.
Da sa forsamlingens eldste: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får kvinner? For kvinner er blitt utryddet i Benjamin.
Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden kvinnene er utryddet blant Benjamin?
De eldste i forsamlingen sa: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For kvinnene er blitt utryddet fra Benjamin.
Da sa menighetens eldste: Hva skal vi gjøre med koner til dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er utryddet?
De eldste i menigheten sa: 'Hva skal vi gjøre for kvinner til de som er igjen, siden det ikke finnes kvinner i Benjamin?'
Menighetens eldste sa: Hva skal vi gjøre for kvinnene til de overlevende, for kvinnene er utslettet fra Benjamin?
Da sa de eldre: Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden kvinnene er blitt utryddet fra Benjamin?
Eldstene spurte: Hva skal vi gjøre for de som er igjen, så de kan få hustruer?
De eldste i menigheten sa: Hva skal vi gjøre for å skaffe hustruer til dem som er igjen, siden de kvinner som levde, er utryddet fra Benjamin?
Da sa de eldste i menigheten: Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden kvinnene er ødelagt ut av Benjamin?
Da sa forsamlingens eldste: «Hvordan skal vi sikre hustruer til de som er igjen, når kvinnene blant Benjamin er blitt utslettet?»
Da sa de eldste i menigheten: Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden kvinnene er ødelagt ut av Benjamin?
Forsamlingens eldste sa: Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er utryddet?
The elders of the assembly said, 'What shall we do for wives for those who remain, since the women of Benjamin have been destroyed?'
De eldste i menigheten sa: 'Hva skal vi gjøre for dem som er igjen uten koner siden kvinnene i Benjamin er blitt utryddet?'
Og Menighedens Ældste sagde: Hvad skulle vi gjøre ved de Overblevne, at (de kunne faae) Hustruer? thi Qvinderne af Benjamin ere ødelagte.
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Da sa menighetens eldste: Hvordan skal vi skaffe hustruer til dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin?
Then the elders of the congregation said, What shall we do for wives for those who remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin?
De eldste i forsamlingen sa: «Hva skal vi gjøre med de som er igjen for at de skal få hustruer, siden kvinnene er ødelagt i Benjamin?»
Da sa de eldste i forsamlingen: Hvordan skal vi skaffe koner til dem som er igjen, når kvinnene er utryddet ut av Benjamin?
De ansvarlige mennene i forsamlingen sa: Hva skal vi gjøre angående koner for dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er døde?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
And the Elders of the congregacio sayde: What wil we do, that the remnaunt maye haue wyues also? for the weme in Ben Iamin are destroied,
Therefore the Elders of the Congregation said, How shall we doe for wiues to the remnant? for the women of Beniamin are destroyed.
And then the elders of the congregation, sayd: What shall we do to the remnaunt of them, to get them wiues? seyng all the women of Beniamin are destroyed?
¶ Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for those who remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
And the elders of the company say, `What do we do to the remnant for wives -- for the women have been destroyed out of Benjamin?'
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the responsible men of the meeting said, What are we to do about wives for the rest of them, seeing that the women of Benjamin are dead?
Then the elders of the congregation said, "How shall we provide wives for those who remain, since the women are destroyed out of Benjamin?"
The leaders of the assembly said,“How can we find wives for those who are left? After all, the Benjaminite women have been wiped out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Israels sønner hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er én stamme av Israel blitt avskåret.
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? Vi har jo sverget ved Herren ikke å gi dem noen av våre døtre til koner.
8De sa: Hvem av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa? Og se, fra Jabesj i Gilead kom det ingen til leiren, til forsamlingen.
17En arvedel må sikres for de overlevende i Benjamin, så en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
18Men vi kan ikke gi dem kvinner av døtrene våre, for Israels sønner har sverget: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.
10Forsamlingen sendte dit tolv tusen stridsdyktige menn og bød dem: Gå og slå innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn.
11Dette er det dere skal gjøre: Alle menn og hver kvinne som har ligget med en mann, skal dere utrydde.
12De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge kvinner, jomfruer, som ikke hadde ligget med noen mann. Dem førte de til leiren i Sjilo, som ligger i Kanaans land.
13Hele forsamlingen sendte bud og talte til benjaminittene som var på Rimmon-klippen, og de bød dem fred.
14Benjamin kom tilbake på den tiden, og de gav dem de kvinnene som de hadde latt leve av kvinnene fra Jabesj i Gilead; men det var ikke nok for dem.
15Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde skapt en brist i Israels stammer.
20De gav benjaminittene dette påbudet: Gå og legg dere på lur i vingårdene.
21Hold utkikk: Når Sjilos døtre kommer ut for å danse i runddansene, skal dere komme fram fra vingårdene og hver av dere gripe en av Sjilos døtre til kone og dra til Benjamins land.
22Når fedrene deres eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær barmhjertige mot dem! For vi tok ikke en kone til hver av dem i krigen; dessuten var det ikke dere som gav dem til dem. Hadde dere gjort det, ville dere nå vært skyldige.
23Benjaminittene gjorde slik. De tok seg kvinner etter tallet på dem blant de dansende som de hadde røvet, dro av sted, vendte tilbake til sin arvelodd, bygde opp byene og bosatte seg der.
24På den tiden dro Israels menn derfra, hver til sin stamme og sin familie. De brøt opp derfra, hver til sin arvelodd.
1Israels menn sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
2Folket kom til Betel og ble der til kvelden for Guds ansikt. De løftet røsten og gråt høyt.
3Benjamin fikk høre at Israels sønner hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels sønner: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen hende?
4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Til Gibea, som hører Benjamin til, kom jeg, jeg og medhustruen min, for å ta inn for natten.
5Da reiste mennene i Gibea seg mot meg, de omringet huset om natten. De tenkte å drepe meg, men min medhustru forgrep de seg på, og hun døde.
12Israels stammer sendte menn gjennom alle Benjamins stammer og sa: Hva er denne ondskapen som er skjedd hos dere?
13Gi nå ut mennene, de lovløse, som er i Gibea, så vil vi drepe dem og rydde ondskapen bort fra Israel! Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Da samlet Benjamins sønner seg fra byene til Gibea for å dra ut i krig mot Israels sønner.
15Den dagen ble Benjamins sønner mønstret, 26 000 menn fra byene, som dro sverd; i tillegg til dem som bodde i Gibea, ble 700 utvalgte menn mønstret.
25Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte igjen 18 000 menn blant Israels sønner, alle som dro sverd.
9Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den ved loddtrekning.
10Vi tar ut ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket. Når de kommer til Gibea i Benjamin, skal de gjøre med byen etter all den nedrighet som er gjort i Israel.
39og israelittene vendte om i kampen, begynte Benjamin å felle omkring tretti mann blant israelittene. De sa: Ja, han er slått foran oss, som i den første kampen.
31Benjamins sønner dro ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå ned noen blant folket, som før, på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea over marken, omkring tretti mann av Israel.
32Da sa Benjamins sønner: De blir slått foran oss som første gang. Men Israels sønner sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
17Så drep nå alle guttebarn, og drep hver kvinne som har hatt samleie med en mann.
18Men alle jentene som ikke har hatt samleie med en mann, skal dere la leve for dere.
20Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg i slagorden mot dem ved Gibea.
21Da dro Benjamins sønner ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 mann av Israel.
15Moses sa til dem: Har dere latt alle kvinnene leve?
35Herren slo Benjamin foran Israel. Israels sønner felte den dagen 25 100 mann i Benjamin, alle som dro sverd.
36Da innså Benjamins sønner at de var slått. Israels menn ga Benjamin rom, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
48Israels menn vendte tilbake mot Benjamins sønner og slo dem med sverdets egg – fra byene, både mennesker og dyr, alt som ble funnet. Også alle byene de fant, satte de i brann.
41Da vendte Israels menn om, og Benjamin ble forferdet, for han så at ulykken var kommet over ham.
42De vendte seg fra Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen innhentet dem, og de som kom fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.
16Se, da kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken om kvelden. Han var fra Efraims fjellland og bodde som tilflytter i Gibea, men mennene på stedet var benjaminitter.
21«Disse mennene er fredelige mot oss. La dem bo i landet og drive handel i det; se, landet er vidstrakt nok for dem. Vi tar døtrene deres til koner, og våre døtre gir vi dem.»
17Israels menn, uten Benjamin, ble mønstret til sammen 400 000 menn som dro sverd; alle disse var krigere.
14La våre ledere nå tre fram på vegne av hele forsamlingen. Alle som i byene våre har tatt seg fremmede kvinner, skal komme til fastsatte tider, sammen med byens eldste og dommere, til vår Guds brennende vrede vender bort fra oss i denne saken.
36Benjamins sønner: deres slektsopptegnelser etter sine familier, etter sine fedres hus, i navneliste, fra tjue år og oppover, alle som kunne gjøre krigstjeneste.
21Da svarte Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme og talte til overhodene for Israels tusener:
6Ta dere koner og få sønner og døtre. Ta koner til sønnene deres og gi døtrene deres til menn, så de føder sønner og døtre. Bli mange der og bli ikke færre.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.