Dommernes bok 21:17
En arvedel må sikres for de overlevende i Benjamin, så en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
En arvedel må sikres for de overlevende i Benjamin, så en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
Og de sa: De som er sluppet unna i Benjamin må få et arvelodd, så ikke en stamme blir utslettet av Israel.
Vi må sikre en arvelodd for dem som har sluppet unna i Benjamin, så ikke en stamme blir utslettet fra Israel.
De sa: Det må være en arv for dem som er unnsluppet fra Benjamin, så ikke en stamme blir utslettet fra Israel.
De sa: 'Overlevningen av Benjamin må ha en arv, og ingen av Israels stammer må utryddes.'
De sa: Det må være en arv for de som unnslapp av Benjamin, så en stamme ikke utryddes fra Israel.
De sa: Det må være en arv for dem som er berget fra Benjamin, så ikke en stamme blir ødelagt fra Israel.
De sa: De overlevendes eiendom skal tilhøre Benjamin, så en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
De sa: Arven må finnes for dem som er igjen av Benjamin, for at ikke en stamme skal bli utslettet fra Israel.
Og de sa: Det må finnes en arv for de som unnslapp fra Benjamin, slik at en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
De svarte: «Det må være en arv for dem som har overlevd i Benjamin, så ingen stamme i Israel går tapt.»
Og de sa: Det må finnes en arv for de som unnslapp fra Benjamin, slik at en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
Og de sa: En arv må forbli for flyktningene av Benjamin, for at en stamme ikke skal bli utryddet fra Israel.
They said, 'The inheritance of the survivors of Benjamin must be preserved, so that a tribe will not be wiped out from Israel.'
De sa: 'Benjamin må få arvinger, slik at en stamme i Israel ikke blir slettet ut.'
Og de sagde: De Undkomnes Eiendom skal høre Benjamin til, at der skal ikke blive en Stamme udslettet af Israel.
And they said, There must be an inheritance for them that be escaped of Benjamin, that a tribe be not destroyed out of Israel.
De sa: De som har overlevd fra Benjamin, må få en arv, så det ikke blir utslettet en stamme fra Israel.
And they said, There must be an inheritance for those who escaped from Benjamin, that a tribe not be destroyed out of Israel.
And they said, There must be an inheritance for them that be escaped of Benjamin, that a tribe be not destroyed out of Israel.
De sa: Det må være en arv for dem som er unnsluppet av Benjamin, slik at ikke en stamme blir utslettet fra Israel.
Og de sa: «En eiendom må bli for den som unnslapp av Benjamin, for at en stamme ikke skal utslettes fra Israel.
De sa: Det må bli en arv for dem som har overlevd av Benjamin, så en stamme ikke blir slettet fra Israel.
De sa: Hvordan kan vi sikre at de gjenværende blant Benjamin får etterslekt, så en israelsk stamme ikke utryddes?
And they said, There must be an inheritance for them that are escaped of Benjamin, that a tribe be not blotted out from Israel.
And they said, There must be an inheritance for them that be escaped of Benjamin, that a tribe be not destroyed out of Israel.
and they sayde: The enheritaunce of them of BenIamin that are escaped, must nedes remayne, that there be not a trybe destroyed out of Israel:
And they saide, there must be an inheritance for them that be escaped of Beniamin, that a tribe be not destroyed out of Israel.
And they sayde: There must be an inheritaunce for them that be escaped of Beniamin, that a tribe be not destroyed out of Israel.
And they said, [There must be] an inheritance for them that be escaped of Benjamin, that a tribe be not destroyed out of Israel.
They said, There must be an inheritance for those who are escaped of Benjamin, that a tribe not be blotted out from Israel.
And they say, `A possession of an escaped party `is' to Benjamin, and a tribe is not blotted out from Israel;
And they said, There must be an inheritance for them that are escaped of Benjamin, that a tribe be not blotted out from Israel.
And they said, There must be an inheritance for them that are escaped of Benjamin, that a tribe be not blotted out from Israel.
And they said, How is the rest of Benjamin to be given offspring so that one tribe of Israel may not be put out of existence,
They said, "There must be an inheritance for those who are escaped of Benjamin, that a tribe not be blotted out from Israel.
The remnant of Benjamin must be preserved. An entire Israelite tribe should not be wiped out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge kvinner, jomfruer, som ikke hadde ligget med noen mann. Dem førte de til leiren i Sjilo, som ligger i Kanaans land.
13Hele forsamlingen sendte bud og talte til benjaminittene som var på Rimmon-klippen, og de bød dem fred.
14Benjamin kom tilbake på den tiden, og de gav dem de kvinnene som de hadde latt leve av kvinnene fra Jabesj i Gilead; men det var ikke nok for dem.
15Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde skapt en brist i Israels stammer.
16Da sa forsamlingens eldste: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får kvinner? For kvinner er blitt utryddet i Benjamin.
5Israels sønner sa: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp i forsamlingen for Herren? For den store eden var: Den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skal straffes med døden.
6Israels sønner hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er én stamme av Israel blitt avskåret.
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? Vi har jo sverget ved Herren ikke å gi dem noen av våre døtre til koner.
8De sa: Hvem av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa? Og se, fra Jabesj i Gilead kom det ingen til leiren, til forsamlingen.
18Men vi kan ikke gi dem kvinner av døtrene våre, for Israels sønner har sverget: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.
20De gav benjaminittene dette påbudet: Gå og legg dere på lur i vingårdene.
21Hold utkikk: Når Sjilos døtre kommer ut for å danse i runddansene, skal dere komme fram fra vingårdene og hver av dere gripe en av Sjilos døtre til kone og dra til Benjamins land.
22Når fedrene deres eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær barmhjertige mot dem! For vi tok ikke en kone til hver av dem i krigen; dessuten var det ikke dere som gav dem til dem. Hadde dere gjort det, ville dere nå vært skyldige.
23Benjaminittene gjorde slik. De tok seg kvinner etter tallet på dem blant de dansende som de hadde røvet, dro av sted, vendte tilbake til sin arvelodd, bygde opp byene og bosatte seg der.
24På den tiden dro Israels menn derfra, hver til sin stamme og sin familie. De brøt opp derfra, hver til sin arvelodd.
1Israels menn sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
12Israels stammer sendte menn gjennom alle Benjamins stammer og sa: Hva er denne ondskapen som er skjedd hos dere?
13Gi nå ut mennene, de lovløse, som er i Gibea, så vil vi drepe dem og rydde ondskapen bort fra Israel! Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Da samlet Benjamins sønner seg fra byene til Gibea for å dra ut i krig mot Israels sønner.
15Den dagen ble Benjamins sønner mønstret, 26 000 menn fra byene, som dro sverd; i tillegg til dem som bodde i Gibea, ble 700 utvalgte menn mønstret.
31Benjamins sønner dro ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå ned noen blant folket, som før, på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea over marken, omkring tretti mann av Israel.
32Da sa Benjamins sønner: De blir slått foran oss som første gang. Men Israels sønner sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
3De sa: Hvorfor, Herren, Israels Gud, har dette hendt i Israel, at det i dag mangler én stamme i Israel?
7Ingen arv hos israelittene skal gå over fra stamme til stamme, for hver og en skal holde seg til arven i sine fedres stamme.
8Hver datter som arver eiendom fra en av israelittenes stammer, skal gifte seg med en mann fra slekten i sin fars stamme, for at israelittene skal beholde hver sin fedrearv.
9Ingen arv skal gå over fra en stamme til en annen stamme; for hver og en skal holde seg til sin egen arv.
25Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte igjen 18 000 menn blant Israels sønner, alle som dro sverd.
3Benjamin fikk høre at Israels sønner hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels sønner: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen hende?
4Hvorfor skal vår fars navn bli tatt bort fra hans slekt fordi han ikke hadde noen sønn? Gi oss en eiendom som arv blant vår fars brødre.
39og israelittene vendte om i kampen, begynte Benjamin å felle omkring tretti mann blant israelittene. De sa: Ja, han er slått foran oss, som i den første kampen.
10Vi tar ut ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket. Når de kommer til Gibea i Benjamin, skal de gjøre med byen etter all den nedrighet som er gjort i Israel.
3Hvis de blir gift med en av mennene i Israels stammer, blir arven deres trukket fra våre fedres arv og lagt til arven til den stammen de skal tilhøre; ja, fra vår arvelodd blir det trukket.
4Og når jubelåret for israelittene kommer, blir arven deres lagt til arven til den stammen de skal tilhøre, og fra arven til vår fedres stamme blir arven deres trukket.
35Herren slo Benjamin foran Israel. Israels sønner felte den dagen 25 100 mann i Benjamin, alle som dro sverd.
36Da innså Benjamins sønner at de var slått. Israels menn ga Benjamin rom, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
4De kom fram for presten Eleasar, for Josva, Nuns sønn, og for lederne og sa: Herren befalte Moses å gi oss en arv blant våre brødre. Så ga han dem etter Herrens ord en arv blant deres fars brødre.
37De som ble registrert i Benjamins stamme, var 35 400.
20Samuel lot alle Israels stammer tre fram, og Benjamins stamme ble trukket ut.
17Israels menn, uten Benjamin, ble mønstret til sammen 400 000 menn som dro sverd; alle disse var krigere.
42De vendte seg fra Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen innhentet dem, og de som kom fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.
2Det var ennå sju stammer blant Israels barn som ikke hadde fått sin arv.
17Fra Benjamins stamme: Gibeon med beitemarkene og Geba med beitemarkene,
6For Manasses døtre fikk arv blant hans sønner, og Gilead-landet ble de øvrige av Manasses sønner til del.
21Da svarte Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme og talte til overhodene for Israels tusener:
20Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg i slagorden mot dem ved Gibea.
21Da dro Benjamins sønner ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 mann av Israel.
6Den førstefødte sønnen hun føder, skal føre den døde brorens navn videre, så hans navn ikke blir utslettet i Israel.
9Har han ingen datter, skal dere gi arven hans til brødrene hans.
2De skal ikke ha noen arvelodd blant sine brødre; Herren er deres arv, slik han har sagt dem.