Dommernes bok 20:24
Så rykket Israels sønner fram mot Benjamins sønner den andre dagen.
Så rykket Israels sønner fram mot Benjamins sønner den andre dagen.
Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.
Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.
Og Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
Så kom israelittene nærmere Benjamins barn med styrkene sine den andre dagen.
Og Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
Og Israels barn kom nær til Benjamin for andre gang.
Israels menn nærmet seg Benjamins mens de på den andre dagen.
Israels barn nærmet seg Benjamins barn på den andre dagen.
Så nærmet Israels barn seg Benjamins barn den andre dagen.
Den andre dagen nærmet Israels barn seg Benjamin-stammens barn.
Så nærmet Israels barn seg Benjamins barn den andre dagen.
Den andre dagen rykket israelittene fram mot Benjamin.
Then the Israelites approached the Benjaminites on the second day.
Så nærmet Israels barn seg Benjamin-sønnene på den andre dagen.
Og Israels Børn kom nær til Benjamins Børn paa den anden Dag.
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
Og israelittene nærmet seg benjaminittene den andre dagen.
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
Israels sønner nærmet seg Benjamins sønner på den andre dagen.
Så nærmet Israels barn seg Benjamins barn den andre dagen.
Så gikk Israels barn fram mot Benjamins barn den andre dagen.
And whan the children of Israel gat them vp to the childre of Ben Iamin on ye next daye,
Then the children of Israel came neere against the children of Beniamin the second day.
And the children of Israel came neare against the children of Beniamin the seconde day.
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
The children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
And the sons of Israel draw near unto the sons of Benjamin on the second day,
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
So the children of Israel went forward against the children of Benjamin the second day.
The children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
So the Israelites marched toward the Benjaminites the next day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte igjen 18 000 menn blant Israels sønner, alle som dro sverd.
26Da dro alle Israels sønner og hele folket opp og kom til Betel. De gråt og ble sittende der for Herrens ansikt. De fastet den dagen til kvelden og bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren.
27Israels sønner spurte Herren – og Guds paktkiste sto der i de dagene –
28og Pinehas, sønn av Elasar, sønn av Aron, sto og gjorde tjeneste der i de dagene. De sa: Skal jeg igjen gå ut i krig mot min bror Benjamins sønner, eller skal jeg la være? Herren svarte: Dra opp! For i morgen vil jeg gi ham i din hånd.
29Så la Israel menn i bakhold rundt Gibea.
30Israels sønner dro opp mot Benjamins sønner den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før.
31Benjamins sønner dro ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå ned noen blant folket, som før, på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea over marken, omkring tretti mann av Israel.
32Da sa Benjamins sønner: De blir slått foran oss som første gang. Men Israels sønner sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
33Da reiste alle Israels menn seg fra sine steder og stilte seg opp ved Baal-Tamar, og Israels bakhold brøt fram fra sitt sted, fra Maare-Geba.
34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom rett imot Gibea; kampen ble hard, og de visste ikke at ulykken var i ferd med å nå dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel. Israels sønner felte den dagen 25 100 mann i Benjamin, alle som dro sverd.
36Da innså Benjamins sønner at de var slått. Israels menn ga Benjamin rom, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
10Vi tar ut ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket. Når de kommer til Gibea i Benjamin, skal de gjøre med byen etter all den nedrighet som er gjort i Israel.
11Alle Israels menn samlet seg til byen, som én mann, forenet.
12Israels stammer sendte menn gjennom alle Benjamins stammer og sa: Hva er denne ondskapen som er skjedd hos dere?
13Gi nå ut mennene, de lovløse, som er i Gibea, så vil vi drepe dem og rydde ondskapen bort fra Israel! Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Da samlet Benjamins sønner seg fra byene til Gibea for å dra ut i krig mot Israels sønner.
15Den dagen ble Benjamins sønner mønstret, 26 000 menn fra byene, som dro sverd; i tillegg til dem som bodde i Gibea, ble 700 utvalgte menn mønstret.
17Israels menn, uten Benjamin, ble mønstret til sammen 400 000 menn som dro sverd; alle disse var krigere.
18Israels sønner brøt opp, dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal gå først i kamp mot Benjamins sønner? Herren svarte: Juda først.
19Israels sønner sto opp tidlig neste morgen og slo leir mot Gibea.
20Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg i slagorden mot dem ved Gibea.
21Da dro Benjamins sønner ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 mann av Israel.
22Men folket, Israels menn, tok mot til seg og stilte opp igjen til kamp på det stedet hvor de hadde stilt seg opp den første dagen.
23Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden. De spurte Herren: Skal jeg igjen rykke ut til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Gå opp mot ham!
39og israelittene vendte om i kampen, begynte Benjamin å felle omkring tretti mann blant israelittene. De sa: Ja, han er slått foran oss, som i den første kampen.
41Da vendte Israels menn om, og Benjamin ble forferdet, for han så at ulykken var kommet over ham.
42De vendte seg fra Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen innhentet dem, og de som kom fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.
43De omringet Benjamin, forfulgte ham og trengte ham uten stans, helt til rett foran Gibea, mot soloppgangen.
44Det falt 18 000 menn av Benjamin; alle var tapre krigere.
45De vendte seg og flyktet ut i ørkenen mot Rimmon-klippen. På veiene felte de 5 000 mann, de forfulgte dem helt til Gidom og slo ytterligere 2 000 mann.
46Slik var tallet på dem som falt av Benjamin den dagen: 25 000 menn som dro sverd; alle disse var tapre menn.
2Folkets høvdinger, alle Israels stammer, stilte seg i Guds forsamling: fire hundre tusen fotsoldater som dro sverd.
3Benjamin fikk høre at Israels sønner hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels sønner: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen hende?
48Israels menn vendte tilbake mot Benjamins sønner og slo dem med sverdets egg – fra byene, både mennesker og dyr, alt som ble funnet. Også alle byene de fant, satte de i brann.
16Det var de som krysset Jordan i den første måneden, da elven sto over alle sine bredder. De drev alle i dalene på flukt, både mot øst og mot vest.
6Israels sønner hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er én stamme av Israel blitt avskåret.
25Benjamin samlet seg bak Abner i én tropp og tok opp stilling på toppen av en høyde.
36Benjamins sønner: deres slektsopptegnelser etter sine familier, etter sine fedres hus, i navneliste, fra tjue år og oppover, alle som kunne gjøre krigstjeneste.
37De som ble registrert i Benjamins stamme, var 35 400.
22Deretter stammen Benjamin. Høvdingen for Benjamins sønner er Abidan, sønn av Gideoni.
2Folket kom til Betel og ble der til kvelden for Guds ansikt. De løftet røsten og gråt høyt.
17Da brøt israelittene opp og kom til byene deres den tredje dagen. Byene deres var Gibeon, Kefira, Beerot og Kirjat-Jearim.
27Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut imot dem. Israels sønner slo leir rett overfor dem, lik to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.
9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød.
12Da israelittene hørte det, samlet hele Israels menighet seg i Sjilo for å dra opp mot dem til krig.
29De lå i leir rett overfor hverandre i sju dager. Den sjuende dagen kom det til kamp, og israelittene slo i hjel 100000 fotsoldater av arameerne på én dag.
21Benjamins stamme drev ikke ut jebusitten som bodde i Jerusalem. Derfor bor jebusitten sammen med Benjamins folk i Jerusalem den dag i dag.
15Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde skapt en brist i Israels stammer.
20De gav benjaminittene dette påbudet: Gå og legg dere på lur i vingårdene.