4 Mosebok 32:12

Norsk lingvistic Aug 2025

unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenissitten, og Josva, sønn av Nun; for de fulgte Herren helhjertet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 1:36 : 36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det. Landet han satte foten på, vil jeg gi ham og hans sønner, fordi han helhjertet fulgte HERREN.
  • 4 Mos 14:24 : 24 «Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han helhjertet fulgte meg – ham vil jeg føre inn i landet han kom inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.»
  • 4 Mos 14:30 : 30 «Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.»
  • Jos 14:8-9 : 8 Mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet. 9 Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet som din fot har trådt på, skal være din og dine sønners arvelodd for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud.
  • 4 Mos 26:65 : 65 For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    35Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal få se det gode landet som jeg med ed lovte å gi fedrene deres,

    36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det. Landet han satte foten på, vil jeg gi ham og hans sønner, fordi han helhjertet fulgte HERREN.

    37Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.

    38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.

  • 84%

    64Blant disse var det ikke en eneste mann av dem som Moses og presten Aron hadde talt da de telte israelittene i Sinaj-ørkenen.

    65For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 83%

    10Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han svor:

    11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,

  • 80%

    22for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst,

    23de skal sannelig ikke få se det landet som jeg lovet deres fedre med ed; ingen av dem som forakter meg, skal få se det.»

    24«Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han helhjertet fulgte meg – ham vil jeg føre inn i landet han kom inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.»

    25«Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen. I morgen skal dere vende om og bryte opp mot ørkenen, veien til Sivsjøen.»

  • 80%

    29«I denne ørkenen skal likene deres falle, ja alle dere som ble talt i manntallet, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.»

    30«Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.»

    31«Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.»

  • 79%

    37Disse mennene, som hadde spredt et ondt rykte om landet, døde av en plage, foran HERREN.

    38Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide i landet.

  • 79%

    12Gi meg nå dette fjelllandet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at det bor anakitter der, og byene er store og befestet. Kanskje vil Herren være med meg, så jeg driver dem bort, slik Herren har sagt.

    13Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arvelodd.

    14Derfor ble Hebron Kaleb, Jefunnes sønns, arvelodd til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.

  • 76%

    6Da kom Juda-folket fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.

    7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg ut fra Kadesj-Barnea for å speide landet, og jeg kom tilbake til ham med den meldingen som jeg hadde på hjertet.

    8Mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.

    9Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet som din fot har trådt på, skal være din og dine sønners arvelodd for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud.

  • 73%

    6Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine.

    7De sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og speidet i, er et overmåte godt land.»

  • 19Og dette er navnene på mennene: For Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.

  • 6For Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.

  • 13Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som gjorde det som var ondt i Herrens øyne, tok slutt.

  • 6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 20Hebron ble gitt til Kaleb, slik Moses hadde sagt. Der drev han bort de tre Anak-sønnene.

  • 30Da fikk Kaleb folket til å tie overfor Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta den i eie, for vi kan sannelig klare det.

  • 14Tiden vi gikk fra Kadesj-Barnea til vi hadde krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til det var slutt på hele generasjonen av stridsmenn i leiren, slik Herren hadde sverget dem.

  • 2Han sa til dem: Dere har holdt alt det Moses, Herrens tjener, bød dere, og dere har hørt på meg i alt jeg har befalt dere.

  • 7Folket tjente Herren hele Josvas levetid og i hele levetiden til de eldste som levde lenge etter Josva, de som hadde sett alle de store gjerningene Herren hadde gjort for Israel.

  • 17«Slik vi lydde Moses i alt, vil vi lyde deg. Bare Herren din Gud må være med deg, slik han var med Moses.»

  • 12Men marken til byen og landsbyene omkring den ga de Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.

  • 28Moses ga så ordre om dem til Eleasar, presten, og til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for familiene i Israels stammer.

  • 23Han gav også Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels sønner inn i landet som jeg med ed har lovet dem, og jeg vil være med deg.

  • 14Kaleb drev derfra bort de tre Anak-sønnene: Sjesjai, Akhiman og Talmai, Anaks etterkommere.

  • 7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, i hele Israels påsyn: Vær sterk og modig! For du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet fedrene deres å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.

  • 56Til Gersjons sønner: fra familiegrenen i halvparten av Manasses stamme: Golan i Basan med beitemarkene og Asjtarot med beitemarkene.

  • 28Da tok Josva, Nuns sønn, som hadde tjent Moses fra sin ungdom, til orde og sa: Min herre Moses, forby dem!

  • 15Slik Herren hadde befalt Moses, sin tjener, slik bød Moses Josva, og slik gjorde Josva. Han lot ikke noe av alt det Herren hadde befalt Moses, stå ugjort.