4 Mosebok 32:18

Norsk lingvistic Aug 2025

Vi vender ikke tilbake til husene våre før israelittene, hver og en, har fått sin arvelodd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 22:1-5 : 1 Da kalte Josva rubenittene, gadittene og den halve Manasses stamme til seg. 2 Han sa til dem: Dere har holdt alt det Moses, Herrens tjener, bød dere, og dere har hørt på meg i alt jeg har befalt dere. 3 Dere har ikke forlatt brødrene deres i lang tid, helt til i dag, og dere har tatt vare på det påbudet Herren deres Gud ga dere. 4 Nå har Herren deres Gud gitt brødrene deres ro, slik han lovte dem. Vend nå tilbake; gå til teltene deres, til landet som er deres eiendom, det Moses, Herrens tjener, ga dere på østsiden av Jordan. 5 Men pass nøye på å gjøre det budet og den loven som Moses, Herrens tjener, bød dere: å elske Herren deres Gud, vandre på alle hans veier, holde hans bud, holde fast ved ham og tjene ham av hele deres hjerte og av hele deres sjel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    19For vi skal ikke få arv sammen med dem på den andre siden av Jordan og videre, for vår arv har kommet til oss på østsiden av Jordan.

    20Da sa Moses til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere væpner dere for Herren til krig,

    21og hver våpenfør mann går over Jordan foran Herren, inntil han har drevet sine fiender bort fra seg,

    22og landet blir underlagt Herren, da kan dere vende tilbake og være uten skyld for Herren og for Israel. Så skal dette landet være deres eiendom for Herrens åsyn.

  • 84%

    16Da trådte de fram for ham og sa: Vi vil bygge innhegninger for småfeet vårt her og byer for barna våre.

    17Men vi vil gjøre oss stridsklare og gå i spissen for israelittene, til vi har ført dem til deres sted. Barna våre skal bo i byer med festningsverk for å være trygge mot landets innbyggere.

  • 82%

    30Men hvis de ikke går over væpnet sammen med dere, skal de få eiendom i deres midte i landet Kanaan.

    31Gadittene og rubenittene svarte: Det Herren har talt til dine tjenere, det vil vi gjøre.

    32Vi vil gå over væpnet foran Herren til Kanaans land, og hos oss skal arvelodden være på den andre siden av Jordan.

  • 8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sitt telt, og ingen vender hjem til sitt hus.

  • 75%

    26Våre barn, våre kvinner, vårt buskap og alt vårt fe skal bli der i byene i Gilead.

    27Men dine tjenere skal gå over, alle våpenføre i krigsstyrken, foran Herren til strid, slik min herre sier.

  • 8Hold derfor denne pakts ord og gjør etter dem, for at dere skal ha framgang i alt dere gjør.

  • 20Inntil Herren lar brødrene deres få ro, slik dere har fått, og også de tar landet i eie, det som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom som jeg har gitt dere.

  • 3Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 72%

    14«Koner, barn og buskap skal bli igjen i landet som Moses ga dere på den andre siden av Jordan. Men dere selv, alle stridsdyktige menn, skal gå over bevæpnet foran brødrene deres og hjelpe dem.»

    15«Inntil Herren lar deres brødre få ro som dere, og også de tar landet i eie som Herren deres Gud gir dem, da skal dere vende tilbake til landet som er deres eiendom og ta det i eie, det som Moses, Herrens tjener, ga dere øst for Jordan, der solen går opp.»

  • 9Sier de til oss: Stå stille til vi kommer bort til dere!, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.

  • 72%

    13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bli boende i dette landet», og ikke vil høre Herrens, deres Guds, røst,

    14men sier: «Nei, vi drar til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke skal mangle brød; der vil vi bo,»

  • 7Ingen arv hos israelittene skal gå over fra stamme til stamme, for hver og en skal holde seg til arven i sine fedres stamme.

  • 11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,

  • 14Tiden vi gikk fra Kadesj-Barnea til vi hadde krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til det var slutt på hele generasjonen av stridsmenn i leiren, slik Herren hadde sverget dem.

  • 9For ennå er dere ikke kommet inn til hvilen og arven som Herren din Gud gir deg.

  • 17La oss få gå gjennom landet ditt! Vi går verken over åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra noen brønn. Vi skal gå på Kongeveien; vi bøyer ikke av verken til høyre eller venstre før vi har gått gjennom ditt område.

  • 24På den tiden dro Israels menn derfra, hver til sin stamme og sin familie. De brøt opp derfra, hver til sin arvelodd.

  • 9Ingen arv skal gå over fra en stamme til en annen stamme; for hver og en skal holde seg til sin egen arv.

  • 5De sa: Hvis vi har funnet nåde for dine øyne, må dette landet gis dine tjenere til eiendom. Før oss ikke over Jordan.

  • 2Det var ennå sju stammer blant Israels barn som ikke hadde fått sin arv.

  • 14Du har heller ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning eller gitt oss å eie mark og vingård. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!

  • 25For Herren har satt en grense mellom oss og dere – Rubens sønner og Gads sønner – Jordan. Dere har ingen del i Herren! Slik kan deres sønner få våre sønner til å slutte å frykte Herren.

  • 11Se hvordan de lønner oss: De kommer for å drive oss bort fra din arv, den du har latt oss ta i eie.

  • 26Også buskapen vår skal gå med oss; ikke en eneste hov skal bli igjen, for av den skal vi ta for å tjene Herren vår Gud. Og vi vet ikke hva vi skal tjene Herren med før vi kommer dit.

  • 29Slik lot Esaus sønner som bor i Se’ir og moabittene som bor i Ar meg gjøre, til jeg går over Jordan inn i landet som Herren vår Gud gir oss.

  • 36Fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-bekken, og fra byen som ligger i dalen, og helt til Gilead, var det ingen by som var for sterk for oss. Alt gav Herren vår Gud i vår hånd.

  • 52Israelittene skal slå leir, hver ved sin leir og hver ved sitt banner, etter sine avdelinger.

  • 18På den tiden befalte jeg dere: Herren deres Gud har gitt dere dette landet for at dere skal ta det i eie. Alle våpenføre blant dere skal gå væpnet over foran brødrene deres, israelittene, alle stridsdyktige menn.

  • 2De skal ikke ha noen arvelodd blant sine brødre; Herren er deres arv, slik han har sagt dem.

  • 22«La oss få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke gå inn på en åker eller en vingård, og vi skal ikke drikke vann fra brønner. Vi følger Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.»

  • 9Da vendte Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme tilbake fra israelittene, fra Sjilo som er i Kanaan, for å gå til Gileads land, til landet som var deres eiendom, som de hadde fått i eie etter Herrens ord gjennom Moses.

  • 31Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot det folket, for det er sterkere enn oss.

  • 16Den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.»

  • 35Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal få se det gode landet som jeg med ed lovte å gi fedrene deres,

  • 6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 10«Når dere kommer dit, kommer dere til et folk som lever trygt, og landet er vidstrakt. Gud har gitt det i deres hånd—et sted der det ikke mangler noe av det som finnes i landet.»

  • 39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som ennå i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.

  • 31For dere går over Jordan for å komme inn og ta det landet i eie som Herren deres Gud gir dere. Dere skal ta det i eie og bo der.

  • 9og å ikke bygge hus til å bo i; vinmark, åker og såkorn skal vi ikke ha.

  • 6Så sendte Josva folket av sted, og israelittene gikk, hver til sin arv, for å ta landet i eie.