1 Korinterbrev 10:1
Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken: Alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken: Alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Dessuten, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og at alle gikk gjennom havet.
For jeg vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og at alle gikk gjennom havet.
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet,
Videre, søsken, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Jeg vil ikke at dere, kjære søsken, skal være uvitende om at våre forfedre alle var under skyen, og at alle gikk gjennom havet.
Videre, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet;
For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre forfedre alle var under skyen, og de gikk alle gjennom havet.
For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre alle var under skyen og alle gikk gjennom havet.
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen og alle gikk gjennom havet.
Videre, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet;
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Dessuten, brødre, ønsker jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Dessuten, brødre, ønsker jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og at alle gikk gjennom havet.
Brothers, I do not want you to be unaware that all our ancestors were under the cloud, and all passed through the sea.
Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at våre fedre alle var under skyen og alle gikk gjennom havet.
Thi jeg vil ikke, Brødre! at I skulle være uvidende om, at vore Fædre vare alle under Skyen, og de gik alle igjennem Havet,
Moreover, brethren, I would not that ye should be ignorant, how that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea;
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen og alle gikk gjennom havet.
Moreover, brothers, I would not have you ignorant, that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea;
Moreover, brethren, I would not that ye should be ignorant, how that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea;
Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at våre fedre alle var under skyen og alle gikk gjennom havet;
Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet;
For det er mitt ønske, brødre, at dere skal huske hvordan alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Brethren I wolde not that ye shuld be ignoraunt of this how yt oure fathers were all vnder a cloude and all passed thorow the see
Brethren, I wolde not that ye shulde be ignoraunt of this, that oure fathers were all vnder the cloude, and all passed thorow the see,
Moreouer, brethren, I woulde not that yee shoulde bee ignorant, that all our fathers were vnder that cloude, and all passed through that sea,
Brethre, I woulde not that ye shoulde be ignoraunt, howe that all our fathers were vnder the cloude, and all passed through the sea,
¶ Moreover, brethren, I would not that ye should be ignorant, how that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea;
Now I would not have you ignorant, brothers, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;
And I do not wish you to be ignorant, brethren, that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea,
For I would not, brethren, have you ignorant, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;
For I would not, brethren, have you ignorant, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;
For it is my desire, my brothers, that you may keep in mind how all our fathers were under the cloud, and they all went through the sea;
Now I would not have you ignorant, brothers, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;
Learning from Israel’s Failures For I do not want you to be unaware, brothers and sisters, that our fathers were all under the cloud and all passed through the sea,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og alle ble døpt til Moses i skyen og i havet.
3Og alle spiste den samme åndelige maten.
4Og alle drakk den samme åndelige drikken. For de drakk av en åndelig klippe som fulgte dem, og den klippen var Kristus.
5Likevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; de ble slått ned i ørkenen.
6Dette hendte som forbilder for oss, for at vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde.
1Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
2Dere vet at dere en gang var hedninger og ble revet med og dratt bort til de stumme avgudene, slik som dere ble ledet.
7Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under. De husket ikke din store miskunn, men satte seg opp mot ham ved havet, ved Sivsjøen.
5Men jeg vil minne dere, enda dere en gang for alle vet dette, at Herren, som frelste et folk ut av Egyptens land, siden ødela dem som ikke trodde.
29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne prøvde det, ble de oppslukt.
10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.
6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt. Dere kom til havet, og egypterne forfulgte fedrene deres til Sivsjøen med vogner og hestfolk.
7Da ropte de til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
53Han ledet dem trygt, de var uten frykt; men havet dekket deres fiender.
11Du kløvde havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn, men forfølgerne deres kastet du i dypet som en stein i veldige vann.
12I en skystøtte ledet du dem om dagen, og i en ildstøtte om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
14Som lydige barn, la dere ikke forme etter de begjærene dere før hadde i deres uvitenhet,
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.
10Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn: at dere alle sier det samme, og at det ikke er splittelser blant dere; men vær fullt forent i samme sinn og samme mening.
21Moses rakte hånden ut over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake hele natten med en sterk østavind. Han gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
22Så gikk israelittene midt gjennom sjøen på tørr grunn, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.
23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem inn i sjøen, alle Faraos hester, vogner og ryttere.
9La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik også noen av dem gjorde, og de ble drept av slanger.
10Murr heller ikke, slik også noen av dem gjorde, og de ble ødelagt av ødeleggeren.
11Dette hendte med dem som forbilder, og det ble skrevet til formaning for oss, som de siste tider har nådd fram til.
16«Og du, løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og del den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»
13Vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om dem som har sovnet inn, for at dere ikke skal sørge slik som de andre, de som ikke har håp.
16Dere så styggedommene deres og avgudene deres, av tre og stein, av sølv og gull, som de hadde hos seg.
17Fordi det er ett brød, er vi, som er mange, én kropp; for vi har alle del i det ene brødet.
19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.
9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte ropet deres ved Sivsjøen.
5For dette overser de med vilje: at himlene fra gammel tid var til, og at jorden ble til av vann og gjennom vann ved Guds ord.
13For i én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten jøder eller grekere, enten slaver eller frie, og alle ble vi gitt å drikke av én Ånd.
18Men Gud lot folket gå omveien gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt bevæpnet.
3Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
17For Herren er vår Gud; det var han som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra slavehuset, som gjorde disse store tegnene for våre øyne og som bevarte oss på hele veien vi gikk og blant alle folkene vi dro gjennom.
29Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden ved sjøen.
13Han kløvde havet og lot dem gå over, han stilte vannet opp som en voll.
14Han ledet dem med sky om dagen, hele natten med en ilds lys.
13Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere (men er blitt hindret helt til nå), for også blant dere å få noen frukt, slik som blant de andre folkeslagene.
10Også hele den slekten ble samlet til fedrene sine. Etter dem vokste det opp en annen slekt som verken kjente Herren eller det han hadde gjort for Israel.
6Dette, brødre, har jeg brukt om meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere på oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, slik at ingen av dere blåser seg opp for den ene mot den andre.
7Vær ikke som fedrene og brødrene deres, som var troløse mot Herren, fedrenes Gud, så han gjorde dem til skrekk og gru, slik dere ser.
9Han truet Sivsjøen, og den tørket inn; han lot dem gå gjennom dypene som gjennom ørkenen.
34Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.
37Men hvis skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før den dagen den løftet seg.
20Søsken, vær ikke barn i forstanden; vær som småbarn når det gjelder ondskap, men i forstanden skal dere være voksne.