1 Korinterbrev 10:1

Norsk lingvistic Aug 2025

Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken: Alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 14:29 : 29 Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.
  • Neh 9:11-12 : 11 Du kløvde havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn, men forfølgerne deres kastet du i dypet som en stein i veldige vann. 12 I en skystøtte ledet du dem om dagen, og i en ildstøtte om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
  • Sal 105:39 : 39 Han bredte ut en sky som dekke og ild for å lyse om natten.
  • Sal 66:6 : 6 Han gjorde havet til tørt land; over elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.
  • Sal 78:13-14 : 13 Han kløvde havet og lot dem gå over, han stilte vannet opp som en voll. 14 Han ledet dem med sky om dagen, hele natten med en ilds lys.
  • Sal 78:53 : 53 Han ledet dem trygt, de var uten frykt; men havet dekket deres fiender.
  • Sal 77:16-20 : 16 Du løste ditt folk ut med din arm, Jakobs og Josefs sønner. Sela. 17 Vannene så deg, Gud, vannene så deg og vred seg; ja, dypene skalv. 18 Tykke skyer øste ut vann; skyene lot en lyd høre; også dine piler fór fram og tilbake. 19 Din tordenrøst lød i virvelvinden; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet. 20 Din vei gikk gjennom havet, din sti gjennom veldige vann; dine fotspor ble ikke kjent.
  • Sal 106:7-9 : 7 Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under. De husket ikke din store miskunn, men satte seg opp mot ham ved havet, ved Sivsjøen. 8 Likevel frelste han dem for sitt navns skyld for å gjøre sin makt kjent. 9 Han truet Sivsjøen, og den tørket inn; han lot dem gå gjennom dypene som gjennom ørkenen. 10 Han frelste dem fra den som hatet, og fridde dem ut fra fiendens hånd. 11 Vannet dekket deres motstandere; ingen av dem ble igjen.
  • Sal 114:3-5 : 3 Havet så det og flyktet, Jordan snudde og rant tilbake. 4 Fjellene hoppet som værer, haugene som lam. 5 Hva går av deg, hav, siden du flykter, og du, Jordan, siden du snur tilbake?
  • Sal 136:13-15 : 13 Han som delte Sivsjøen, for evig varer hans miskunn. 14 Og lot Israel gå midt igjennom den, for evig varer hans miskunn. 15 Og kastet Farao og hans hær i Sivsjøen, for evig varer hans miskunn.
  • Jes 58:11-13 : 11 Herren skal alltid lede deg; han metter din sjel i tørre egne og gjør dine ben sterke. Du skal være som en vannrik hage, som en kilde der vannet aldri svikter. 12 Dine egne skal bygge opp igjen gamle ruiner; grunnmurer fra slekt etter slekt skal du reise. Du skal kalles den som murer igjen brudd, den som gjenreiser veier så folk kan bo der. 13 Dersom du holder foten tilbake på sabbaten, så du ikke driver med dine egne gjøremål på min hellige dag, men kaller sabbaten en lyst, Herrens hellige dag verdig ære, og du ærer den ved ikke å følge dine egne veier, ikke søke din egen sak og ikke føre tomt snakk,
  • Joh 4:20 : 20 Våre fedre tilba på dette fjellet, men dere sier at i Jerusalem er stedet hvor en må tilbe.
  • Rom 4:11 : 11 Han fikk omskjærelsens tegn, som et segl på rettferdigheten av tro da han var uomskåret, for at han skulle være far til alle som tror uten å være omskåret, så også de kan få rettferdigheten tilregnet.
  • Rom 11:21 : 21 For sparte Gud ikke de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
  • 1 Kor 12:1 : 1 Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
  • 1 Kor 14:38 : 38 Men hvis noen ikke vil vite av dette, får han være uviten.
  • Gal 3:29 : 29 Og hører dere Kristus til, er dere dermed Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
  • Hebr 11:29 : 29 Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne prøvde det, ble de oppslukt.
  • Åp 15:2-3 : 2 Og jeg så noe som var likt et hav av glass, blandet med ild. De som hadde seiret over dyret og bildet av det, over merket dets og tallet for navnet dets, sto ved glasshavet og hadde Guds harper. 3 Og de sang Moses’ sang, Guds tjener, og Lammets sang og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige! Rettferdige og sanne er dine veier, du, konge over de hellige.
  • Neh 9:19 : 19 forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem og vise veien de skulle gå.
  • 2 Mos 13:21-22 : 21 Herren gikk foran dem, om dagen i en skysøyle for å lede dem på veien og om natten i en ildsøyle for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt. 22 Skysøylen vek ikke fra folket om dagen, og ildsøylen ikke om natten; de gikk foran folket.
  • 2 Mos 14:19-22 : 19 Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skystøtten flyttet seg fra foran dem og stilte seg bak dem. 20 Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Skyen var både mørke og lyste opp natten, og hele natten kom de ikke nær hverandre. 21 Moses rakte hånden ut over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake hele natten med en sterk østavind. Han gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg. 22 Så gikk israelittene midt gjennom sjøen på tørr grunn, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.
  • 2 Mos 40:34 : 34 Da dekket skyen møteteltet, og Herrens herlighet fylte boligen.
  • 4 Mos 9:15-22 : 15 Den dagen boligen, vitnesbyrdets telt, ble reist, dekket skyen boligen; om kvelden var det som ild over boligen til morgenen. 16 Slik var det alltid: Skyen dekket den, og om natten var den som ild. 17 Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp; og der skyen slo seg ned, der slo israelittene leir. 18 På Herrens ord brøt israelittene opp, og på Herrens ord slo de leir. Alle de dagene skyen ble liggende over boligen, ble de værende i leiren. 19 Når skyen ble liggende lenge over boligen, i mange dager, holdt israelittene fast ved Herrens påbud og brøt ikke opp. 20 Hendte det at skyen bare var noen få dager over boligen, slo de leir på Herrens ord, og på Herrens ord brøt de opp. 21 Hendte det at skyen var fra kveld til morgen, og skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten: så snart skyen løftet seg, brøt de opp. 22 Enten det var to dager, en måned eller mange dager: når skyen ble liggende over boligen, ble israelittene værende i leiren og brøt ikke opp; men når den løftet seg, brøt de opp.
  • 4 Mos 14:14 : 14 «De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.»
  • 4 Mos 33:8 : 8 De brøt opp fra Pi-Hahirot, gikk gjennom havet og inn i ørkenen. De gikk tre dagsreiser i Etam-ørkenen og slo leir i Mara.
  • 5 Mos 1:33 : 33 han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.
  • Jos 4:23 : 23 For Herren deres Gud tørket ut Jordans vann foran dere til dere var gått over, slik Herren deres Gud gjorde med Sivsjøen; han tørket den ut foran oss til vi var gått over.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    2Og alle ble døpt til Moses i skyen og i havet.

    3Og alle spiste den samme åndelige maten.

    4Og alle drakk den samme åndelige drikken. For de drakk av en åndelig klippe som fulgte dem, og den klippen var Kristus.

    5Likevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; de ble slått ned i ørkenen.

    6Dette hendte som forbilder for oss, for at vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde.

  • 74%

    1Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.

    2Dere vet at dere en gang var hedninger og ble revet med og dratt bort til de stumme avgudene, slik som dere ble ledet.

  • 7Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under. De husket ikke din store miskunn, men satte seg opp mot ham ved havet, ved Sivsjøen.

  • 5Men jeg vil minne dere, enda dere en gang for alle vet dette, at Herren, som frelste et folk ut av Egyptens land, siden ødela dem som ikke trodde.

  • 29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne prøvde det, ble de oppslukt.

  • 10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.

  • 69%

    6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt. Dere kom til havet, og egypterne forfulgte fedrene deres til Sivsjøen med vogner og hestfolk.

    7Da ropte de til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.

  • 53Han ledet dem trygt, de var uten frykt; men havet dekket deres fiender.

  • 68%

    11Du kløvde havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn, men forfølgerne deres kastet du i dypet som en stein i veldige vann.

    12I en skystøtte ledet du dem om dagen, og i en ildstøtte om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.

  • 14Som lydige barn, la dere ikke forme etter de begjærene dere før hadde i deres uvitenhet,

  • 33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.

  • 10Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn: at dere alle sier det samme, og at det ikke er splittelser blant dere; men vær fullt forent i samme sinn og samme mening.

  • 68%

    21Moses rakte hånden ut over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake hele natten med en sterk østavind. Han gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.

    22Så gikk israelittene midt gjennom sjøen på tørr grunn, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.

    23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem inn i sjøen, alle Faraos hester, vogner og ryttere.

  • 68%

    9La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik også noen av dem gjorde, og de ble drept av slanger.

    10Murr heller ikke, slik også noen av dem gjorde, og de ble ødelagt av ødeleggeren.

    11Dette hendte med dem som forbilder, og det ble skrevet til formaning for oss, som de siste tider har nådd fram til.

  • 16«Og du, løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og del den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»

  • 13Vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om dem som har sovnet inn, for at dere ikke skal sørge slik som de andre, de som ikke har håp.

  • 16Dere så styggedommene deres og avgudene deres, av tre og stein, av sølv og gull, som de hadde hos seg.

  • 17Fordi det er ett brød, er vi, som er mange, én kropp; for vi har alle del i det ene brødet.

  • 19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.

  • 9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte ropet deres ved Sivsjøen.

  • 5For dette overser de med vilje: at himlene fra gammel tid var til, og at jorden ble til av vann og gjennom vann ved Guds ord.

  • 13For i én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten jøder eller grekere, enten slaver eller frie, og alle ble vi gitt å drikke av én Ånd.

  • 18Men Gud lot folket gå omveien gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt bevæpnet.

  • 3Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?

  • 15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.

  • 17For Herren er vår Gud; det var han som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra slavehuset, som gjorde disse store tegnene for våre øyne og som bevarte oss på hele veien vi gikk og blant alle folkene vi dro gjennom.

  • 67%

    29Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.

    30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden ved sjøen.

  • 67%

    13Han kløvde havet og lot dem gå over, han stilte vannet opp som en voll.

    14Han ledet dem med sky om dagen, hele natten med en ilds lys.

  • 13Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere (men er blitt hindret helt til nå), for også blant dere å få noen frukt, slik som blant de andre folkeslagene.

  • 10Også hele den slekten ble samlet til fedrene sine. Etter dem vokste det opp en annen slekt som verken kjente Herren eller det han hadde gjort for Israel.

  • 6Dette, brødre, har jeg brukt om meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere på oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, slik at ingen av dere blåser seg opp for den ene mot den andre.

  • 7Vær ikke som fedrene og brødrene deres, som var troløse mot Herren, fedrenes Gud, så han gjorde dem til skrekk og gru, slik dere ser.

  • 9Han truet Sivsjøen, og den tørket inn; han lot dem gå gjennom dypene som gjennom ørkenen.

  • 34Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.

  • 37Men hvis skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før den dagen den løftet seg.

  • 20Søsken, vær ikke barn i forstanden; vær som småbarn når det gjelder ondskap, men i forstanden skal dere være voksne.