Esra 4:1
Da fiendene av Juda og Benjamin fikk høre at de hjemvendte fra eksilet var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,
Da fiendene av Juda og Benjamin fikk høre at de hjemvendte fra eksilet var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,
Da Juda og Benjamins motstandere fikk høre at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, bygde tempelet for Herren, Israels Gud,
Da hørte motstanderne av Juda og Benjamin at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
Da Judas og Benjamins motstandere hørte at de bortførte bygde tempelet for HERREN, Israels Gud,
Da fikk motstanderne av Juda og Benjamin høre at de som hadde kommet tilbake fra eksilet, var i gang med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
Da fiendene av Juda og Benjamin hørte at de som hadde vært i fangenskap bygget tempelet for Herren, Israels Gud,
Nå, da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at jødene som kom tilbake fra eksilet, bygde tempelet for HERREN, Gud av Israel,
Da judafolkets og Benjamins motstandere hørte at de hjemvendte begynte å bygge tempelet for Herren, Israels Gud,
Da hørte motstanderne til Juda og Benjamin at de som var kommet tilbake fra fangenskap, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
Da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de bortførte barna begynte å bygge tempelet for Herren, Israels Gud,
Da hørte fiendene til Juda og Benjamin at de bortførte barna hadde bygget tempelet til HERRENS, Israels Guds, ære;
Da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de bortførte barna begynte å bygge tempelet for Herren, Israels Gud,
Fiender av Juda og Benjamin hørte at de bortførte begynte å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
When the enemies of Judah and Benjamin heard that the returned exiles were building a temple for the LORD, the God of Israel,
Da hørte fiendene av Juda og Benjamin at de som hadde vendt tilbake fra eksilet, bygget et tempel for Herren, Israels Gud.
Der Judæ og Benjamins Modstandere hørte, at de Folk, som havde været bortførte, byggede Templet for Herren, Israels Gud,
Now when the adversaries of Judah and Benjamin heard that the children of the captivity builded the temple unto the LORD God of Israel;
Da fiendene av Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fangene bygde tempelet for Herren, Israels Gud,
Now when the adversaries of Judah and Benjamin heard that the children of the captivity were building the temple to the LORD God of Israel,
Now when the adversaries of Judah and Benjamin heard that the children of the captivity builded the temple unto the LORD God of Israel;
Da fiendene til Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fangene bygde et tempel for Herren, Israels Gud,
Motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de bortførte var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,
Da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fra fangenskapet holdt på med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,
Nå fikk fiendene til Juda og Benjamin høre at de som hadde kommet tilbake, holdt på å bygge et tempel for Herren, Israels Gud;
But whan the aduersaries of Iuda and Ben Iamin herde, that the children of the captiuyte buylded the teple vnto the LORDE God of Israel,
Bvt the aduersaries of Iudah and Beniamin heard, that the children of the captiuitie builded the Temple vnto the Lord God of Israel.
But the aduersaries of Iuda and Beniamin, heard that the children of the captiuitie builded the temple vnto the Lorde God of Israel:
¶ Now when the adversaries of Judah and Benjamin heard that the children of the captivity builded the temple unto the LORD God of Israel;
Now when the adversaries of Judah and Benjamin heard that the children of the captivity were building a temple to Yahweh, the God of Israel;
And adversaries of Judah and Benjamin hear that the sons of the captivity are building a temple to Jehovah, God of Israel,
Now when the adversaries of Judah and Benjamin heard that the children of the captivity were building a temple unto Jehovah, the God of Israel;
Now when the adversaries of Judah and Benjamin heard that the children of the captivity were building a temple unto Jehovah, the God of Israel;
Now news came to the haters of Judah and Benjamin that the people who had come back were building a Temple to the Lord, the God of Israel;
Now when the adversaries of Judah and Benjamin heard that the children of the captivity were building a temple to Yahweh, the God of Israel;
Opposition to the Building Efforts When the enemies of Judah and Benjamin learned that the former exiles were building a temple for the LORD God of Israel,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2kom de til Serubabel og til overhodene for familiene og sa til dem: «La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud slik dere gjør, og til ham har vi ofret helt siden Esarhaddon, assyrerkongen, førte oss hit.»
3Men Serubabel og Jesjua og de andre familieoverhodene i Israel sa til dem: «Det er ikke deres sak å bygge et hus for vår Gud sammen med oss. Vi alene skal bygge det for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss.»
4Da gjorde folket i landet Judas folk motløse og skremte dem for at de skulle slutte å bygge.
5De leide rådgivere mot dem for å hindre planene deres i hele den tiden Kyros, kongen av Persia, regjerte, og helt til Dareios ble konge i Persia.
6I Ahasveros’ regjeringstid, i begynnelsen av hans styre, skrev de en anklage mot innbyggerne i Juda og Jerusalem.
3Hver den blant dere som tilhører hans folk – må hans Gud være med ham – han skal dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens hus, Israels Gud; det er han som er Gud, han som er i Jerusalem.
4Og alle som er igjen, på hvert sted de bor som fremmede, skal folkene på stedet støtte dem med sølv og gull, med gods og buskap, i tillegg til frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.
5Da brøt familieoverhodene for Juda og Benjamin opp, sammen med prestene og levittene – alle som Gud hadde vakt ånden hos – for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
6Alle rundt dem støttet dem med sølvkar, med gull, med gods, med buskap og med kostelige gaver, foruten alt det som ble gitt frivillig.
2Da stod Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Jesjua, sønn av Josadak, fram og begynte å bygge Guds hus i Jerusalem. Guds profeter var med dem og hjalp dem.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen på den andre siden av Eufrat, Sjetar-Bosenai og deres medarbeidere. De sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?
4Da spurte vi dem også slik: Hva heter mennene som bygger dette byggverket?
6Da kom jødene som bodde nær dem og sa til oss ti ganger: Fra alle steder hvor dere vender dere, kommer de over oss.
7Da stilte jeg mannskap i de lavere partiene, bak muren, på de utsatte stedene; jeg stilte folket opp etter familier med sverdene sine, spydene og buene.
8Jeg så det, reiste meg og sa til stormennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene, konene og husene deres.
9Da fiendene våre fikk høre at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort planene deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
10Fra den dagen var halvparten av mine folk i arbeid, og den andre halvparten holdt spydene, skjoldene, buene og brynjene. Lederne sto bak hele Juda.
11De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde de arbeidet, og med den andre holdt de våpenet.
12Kongen skal vite at jødene som kom fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De bygger denne opprørske og onde byen; murene har de fullført, og grunnvollene har de satt i stand.
13La kongen vite at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir fullført, vil de ikke betale skatt, avgift og toll, og det vil skade kongenes inntekter.
11Dette var svaret de gav oss: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger opp igjen det huset som for lenge siden ble bygd. En stor konge i Israel bygde det og fullførte det.
12Men fordi fedrene våre gjorde himmelens Gud vred, overga han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren. Han rev dette huset ned, og folket førte han i eksil til Babylon.
13Men i det første året til Kyros, kongen av Babylon, gav kong Kyros befaling om å bygge dette Guds hus.
1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at utbedringen av Jerusalems murer skred fram, fordi bruddene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
2De slo alle seg sammen for å komme og føre krig mot Jerusalem og for å skape forvirring der.
8Det skal kongen vite: Vi dro til provinsen Juda, til Guds store hus. Det blir bygd av store steiner, og tømmer legges i veggene. Arbeidet utføres flittig og lykkes i deres hender.
9Så spurte vi disse eldste; vi sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?
1Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene sine, samlet hele folket seg som én mann i Jerusalem.
2Da sto Jesjua, Josadaks sønn, og hans brødre prestene, og Serubabel, Sjealtiels sønn, og hans brødre, og de bygde alteret for Israels Gud for å bære fram brennoffer på det, slik det står skrevet i Moses’ lov, Guds mann.
8I det andre året etter at de var kommet til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, Sjealtiels sønn, og Jesjua, Josadaks sønn, sammen med resten av sine brødre, prestene og levittene, og alle som var kommet tilbake fra fangenskapet til Jerusalem. De satte levittene fra tjue år og oppover til å ha tilsyn med arbeidet på Herrens hus.
9Jesjua sto sammen med sine sønner og sine brødre, Kadmiel og hans sønner, av Judas slekt, som én, for å lede dem som gjorde arbeidet på Guds hus; dessuten levittene, Henadads sønner, med deres sønner og brødre.
7La arbeidet på dette Guds hus være i fred. Stattholderen i Juda og de eldste blant jødene skal bygge dette Guds huset på stedet der det står.
15Mens vi arbeidet, holdt halvparten spydene fra daggry til stjernene kom fram.
16Da alle våre fiender hørte det og alle folkene rundt oss så det, ble de svært motløse; de skjønte at dette arbeidet var blitt gjort av vår Gud.
15Han sa til ham: Ta disse karene, gå og før dem inn i tempelet i Jerusalem, og Guds hus skal bli bygd på sitt sted.
16Da kom denne Sjesjbassar og la grunnvollen til Guds hus i Jerusalem. Fra den tiden og til nå er det blitt bygd, men det er ennå ikke fullført.
17Og nå, hvis det er kongen til behag, la det bli gjort et søk i kongens arkiv der i Babylon for å se om det finnes en befaling fra kong Kyros om å bygge dette Guds hus i Jerusalem. Deretter må kongen sende oss sin beslutning i denne saken.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i: Jerusalem ligger i ruiner, og portene er oppbrent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
18Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og også om de ordene kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene for det gode arbeidet.
15Den tjuefjerde dagen i den sjette måneden, i det andre året under kong Dareios.
1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brudd igjen i den – jeg hadde ennå ikke satt dørene i portene –
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss. Vi, hans tjenere, vil reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og intet minne i Jerusalem.
1Dette er innbyggerne i provinsen som dro opp fra fangenskapet, dem som Nebukadnesar, kongen i Babylon, hadde ført i eksil til Babylon. De vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
10Da Sanballat horonitten og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte dette, tok de meget ille opp at det var kommet en mann som ville søke det som var til gagn for israelittene.
2Slik sier Herren over hærskarene: Dette folket sier: Det er ikke tiden for at Herrens hus skal bygges.
4Men vær sterk, Serubabel, sier Herren. Vær sterk, Josva, sønn av Josedak, ypperstepresten! Vær sterke, hele folket i landet, sier Herren. Gå i gang og arbeid! For jeg er med dere, sier Herren over hærskarene.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
16Og Israels sønner, prestene, levittene og resten av dem som var kommet tilbake fra eksilet, feiret innvielsen av dette Guds hus med glede.
23Da avskriften av kong Artaxerxes’ brev var blitt lest opp for Rehum, skriveren Sjimsjai og deres kolleger, dro de i all hast til jødene i Jerusalem og stanset dem med makt og våpen.
4Da sa Juda: Bærernes kraft har sviktet, og steinrøysen er stor; vi makter ikke å bygge på muren.