Esra 3:1
Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene sine, samlet hele folket seg som én mann i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene sine, samlet hele folket seg som én mann i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
Da den syvende måneden kom, var Israels barn samlet i byene; folket kom sammen som én person for å søke Herren i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
Og da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene, samlet folket seg som én kropp i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom og israelittene var i sine byer, samlet folket seg som en mann i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i sine byer, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
Da den syvende måneden var inntruffet, og Israels barn oppholdt seg i byene, samlet folket seg som én til Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
Da den syvende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
When the seventh month came, and the Israelites were in their cities, the people gathered together as one in Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom og Israels barn var i byene, samlet folket seg som en mann til Jerusalem.
Og der den syvende Maaned var kommen, og Israels Børn vare i deres Stæder, da samledes Folket som een Mand til Jerusalem.
And when the seventh month was come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
And when the seventh month had come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one person to Jerusalem.
And when the seventh month was come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
På den syvende måneden kom, og Israels barn var i byene, og folket samlet seg, som én mann, til Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
And whan the seuenth moneth came, and the children of Israel were now in their cities, the people came together euen as one man, vnto Ierusalem.
And when the seuenth moneth was come, and the children of Israel were in their cities, the people assembled themselues as one man vnto Ierusalem.
And when the seuenth moneth came, and the childre of Israel were now in their cities, the people came together euen as one man to Hierusalem.
¶ And when the seventh month was come, and the children of Israel [were] in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.
When the seventh month was come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.
And the seventh month cometh, and the sons of Israel `are' in the cities, and the people are gathered, as one men, unto Jerusalem.
And when the seventh month was come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.
And when the seventh month was come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.
And when the seventh month came, and the children of Israel were in the towns, the people came together like one man to Jerusalem.
When the seventh month was come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.
The Altar is Rebuilt When the seventh month arrived and the Israelites were living in their towns, the people assembled in Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hele folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten. De ba skriftlærde Esra hente boken med Moses’ lov, som Herren hadde pålagt Israel.
2Prest Esra kom med loven for forsamlingen, både menn og kvinner og alle som kunne forstå det de hørte, på den første dagen i den sjuende måneden.
2Da sto Jesjua, Josadaks sønn, og hans brødre prestene, og Serubabel, Sjealtiels sønn, og hans brødre, og de bygde alteret for Israels Gud for å bære fram brennoffer på det, slik det står skrevet i Moses’ lov, Guds mann.
7Så lot de lyde et opprop i Juda og Jerusalem til alle de hjemvendte om at de skulle samles i Jerusalem.
8Hver den som ikke kom innen tre dager, slik lederne og de eldste hadde bestemt, skulle få all sin eiendom inndratt, og selv skulle han utelukkes fra de hjemvendtes forsamling.
9Da samlet alle mennene i Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satte seg på plassen ved Guds hus og skalv både på grunn av saken og på grunn av regnskyllene.
14Og Herren vakte ånden hos Serubabel, sønn av Sjealtiel, stattholderen i Juda, og ånden hos øverstepresten Josva, sønn av Josadak, og ånden hos hele resten av folket. De kom og tok fatt på arbeidet på huset til Herren over hærskarene, deres Gud.
15Den tjuefjerde dagen i den sjette måneden, i det andre året under kong Dareios.
8I det andre året etter at de var kommet til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, Sjealtiels sønn, og Jesjua, Josadaks sønn, sammen med resten av sine brødre, prestene og levittene, og alle som var kommet tilbake fra fangenskapet til Jerusalem. De satte levittene fra tjue år og oppover til å ha tilsyn med arbeidet på Herrens hus.
9Jesjua sto sammen med sine sønner og sine brødre, Kadmiel og hans sønner, av Judas slekt, som én, for å lede dem som gjorde arbeidet på Guds hus; dessuten levittene, Henadads sønner, med deres sønner og brødre.
3Alle israelittene samlet seg hos kongen ved festen; det var den sjuende måneden.
3Hver den blant dere som tilhører hans folk – må hans Gud være med ham – han skal dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens hus, Israels Gud; det er han som er Gud, han som er i Jerusalem.
4Og alle som er igjen, på hvert sted de bor som fremmede, skal folkene på stedet støtte dem med sølv og gull, med gods og buskap, i tillegg til frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.
5Da brøt familieoverhodene for Juda og Benjamin opp, sammen med prestene og levittene – alle som Gud hadde vakt ånden hos – for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
6Alle rundt dem støttet dem med sølvkar, med gull, med gods, med buskap og med kostelige gaver, foruten alt det som ble gitt frivillig.
1Da fiendene av Juda og Benjamin fikk høre at de hjemvendte fra eksilet var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,
2kom de til Serubabel og til overhodene for familiene og sa til dem: «La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud slik dere gjør, og til ham har vi ofret helt siden Esarhaddon, assyrerkongen, førte oss hit.»
3Men Serubabel og Jesjua og de andre familieoverhodene i Israel sa til dem: «Det er ikke deres sak å bygge et hus for vår Gud sammen med oss. Vi alene skal bygge det for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss.»
16Da gikk folket ut og hentet, og de laget seg løvhytter, hver på taket av sitt hus og i gårdsrommene, i gårdsrommene ved Guds hus og på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efraimporten.
17Hele menigheten, de som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. Siden Josva, Nuns sønn, hadde israelittene ikke gjort noe slikt helt til den dagen. Gleden var svært stor.
18Han leste opp fra Guds lovbok dag for dag, fra den første dagen til den siste. De holdt høytid i sju dager, og på den åttende dagen var det en høytidssamling, slik det er fastsatt.
6Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å bære fram brennoffer til Herren. Men grunnvollen til Herrens tempel var ennå ikke lagt.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet i faste, i sekk og med støv på seg.
2Da stod Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Jesjua, sønn av Josadak, fram og begynte å bygge Guds hus i Jerusalem. Guds profeter var med dem og hjalp dem.
7Også noen av Israels sønner og av prestene, levittene, sangerne, portvokterne og tempeltjenerne dro opp til Jerusalem i Artaxerxes’ sjuende regjeringsår.
8Han kom til Jerusalem i den femte måneden; det var i kongens sjuende år.
9For på den første dagen i den første måneden begynte han reisen fra Babylon, og på den første dagen i den femte måneden kom han til Jerusalem, fordi hans Guds gode hånd var over ham.
6Dette er folkene i provinsen som kom opp fra fangenskapet, de som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført i eksil. De vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by,
7de som kom med Serubabel: Jesjua, Nehemja, Asarja, Re’amja, Nahamani, Mordekai, Bilshan, Misperet, Bigvai, Nehum og Ba’ana. Tallet på menn av Israels folk:
1Dette er innbyggerne i provinsen som dro opp fra fangenskapet, dem som Nebukadnesar, kongen i Babylon, hadde ført i eksil til Babylon. De vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
2De kom sammen med Serubabel, Jesjua, Nehemja, Seraja, Reelaja, Mordekai, Bilsjan, Mispar, Bigvai, Rehum og Baana. Tallet på mennene i Israelsfolket var:
2Folket velsignet alle mennene som frivillig påtok seg å bo i Jerusalem.
3Dette er lederne i provinsen som bosatte seg i Jerusalem. I byene i Juda bodde israelittene, hver på sin eiendom i sine byer – prestene, levittene, tempeltjenerne og etterkommerne av Salomos tjenere.
7I den tredje måneden begynte de å legge opp haugene, og i den sjuende måneden var de ferdige.
1For se, i de dagene og på den tiden når jeg vender skjebnen for Juda og Jerusalem.
2Betel sendte Sjareser og Regem-Melek og mennene hans for å søke Herrens velvilje.
3De sa til prestene ved Herrens hus, Herren over hærskarene, og til profetene: «Skal jeg sørge i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?»
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. I flere dager sørget jeg; jeg fastet og ba for Himmelens Gud.
16Og Israels sønner, prestene, levittene og resten av dem som var kommet tilbake fra eksilet, feiret innvielsen av dette Guds hus med glede.
4Byen var stor og vid, men det bodde få mennesker i den, og husene var ennå ikke bygd.
13Den andre dagen samlet familieoverhodene for hele folket, prestene og levittene seg hos skriftlærde Esra for å få innsikt i lovens ord.
14De fant skrevet i loven at Herren ved Moses hadde pålagt at israelittene skulle bo i løvhytter under høytiden i den sjuende måneden.
1Da muren var bygd, og jeg hadde satt inn dørene, ble portvokterne, sangerne og levittene utpekt.
13Det samlet seg i Jerusalem en stor mengde for å feire de usyrede brøds høytid i den andre måneden, en svært stor forsamling.
12Da hørte Serubabel, sønn av Sjealtiel, og øverstepresten Josva, sønn av Josadak, og hele resten av folket på Herren deres Guds røst og på ordene fra profeten Haggai, slik Herren deres Gud hadde sendt ham. Og folket fryktet Herren.
1Eljasjib, øverstepresten, og prestene, hans brødre, gikk i gang og bygde Saueporten. De vigslet den og satte inn dørene. De vigslet også delen helt til Hundretårnet, helt til Hananeltårnet.
4På levittenes opphøyde plattform sto Jesjua, Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Serebja, Bani og Kenani og ropte med høy røst til Herren, deres Gud.