Esekiel 12:7
Jeg gjorde slik som jeg var blitt befalt: Jeg bar tingene mine ut som eksilutstyr om dagen, og om kvelden grov jeg meg gjennom muren med hånden. I mørket bar jeg det ut, jeg bar det på skulderen for øynene på dem.
Jeg gjorde slik som jeg var blitt befalt: Jeg bar tingene mine ut som eksilutstyr om dagen, og om kvelden grov jeg meg gjennom muren med hånden. I mørket bar jeg det ut, jeg bar det på skulderen for øynene på dem.
Jeg gjorde som jeg fikk befaling om: Jeg tok ut mitt flyttegods om dagen, som om det var til fangenskap. Og om kvelden gravde jeg gjennom muren med min hånd; jeg bar det ut i skumringen og bar det på skulderen for øynene på dem.
Jeg gjorde slik jeg var blitt befalt: Om dagen bar jeg ut tingene mine som eksilbagasje, og om kvelden gravde jeg meg gjennom muren med hånden. I mørket bar jeg det ut; jeg bar det på skulderen mens de så på.
Og jeg gjorde som det ble befalt meg. Jeg bar ut mitt utstyr om dagen, som reiseutstyr, og om kvelden brøt jeg gjennom veggen med min hånd. Jeg bar det ut i mørket og løftet det opp på skulderen for øynene deres.
Jeg gjorde som jeg ble befalt. Tok ut mine saker som byrder på dagen som om de skulle være for eksil, og gravde en åpning i veggen om kvelden med mine hender. Jeg bar dem ut i mørket, og bar dem på skulderen foran øynene deres.
Og jeg gjorde som jeg ble befalt. Jeg bar ut mine eiendeler på dagtid, som eiendeler for fangenskap, og om kvelden gravde jeg gjennom veggen med min hånd. Jeg tok det ut i skumringen og bar det på skulderen for deres øyne.
Og jeg gjorde som jeg fikk beskjed om: Jeg tok frem mine ting om dagen som om det var til fangenskap, og om kvelden gravde jeg i muren med hånden; jeg bar det ut ved skumringen og bar det på skuldrene i deres påsyn.
Og jeg gjorde som jeg ble befalt. Jeg tok ut lasset mitt som et flyttelass om dagen, og om kvelden brøt jeg meg gjennom veggen. Da det ble mørkt, bar jeg det ut mens de så på.
Jeg gjorde som jeg ble befalt. Jeg tok ut eiendelene mine i dagslys som en som går i eksil, og om kvelden brøt jeg gjennom muren med hendene mine; jeg tok dem ut i mørket og bar dem på skulderen for øynene på dem.
Og jeg gjorde slik som jeg fikk befaling om: Jeg tok med meg mine eiendeler om dagen, som ting for utflytting, og om kvelden gravde jeg gjennom veggen med hånden. Jeg bar dem ut i skumringen mens de så på.
Og slik gjorde jeg som jeg ble befalt: Jeg førte mine eiendeler ut om dagen, som en last for fangenskap, og om kvelden gravde jeg gjennom muren med min egen hånd; jeg førte det ut i skumringen og bar det på min skulder foran dem.
Og jeg gjorde slik som jeg fikk befaling om: Jeg tok med meg mine eiendeler om dagen, som ting for utflytting, og om kvelden gravde jeg gjennom veggen med hånden. Jeg bar dem ut i skumringen mens de så på.
Jeg gjorde som jeg ble befalt. Jeg tok ut tingene mine på dagen som for eksil og gravde gjennom veggen om kvelden med min hånd. Jeg tok dem ut i mørket, bar dem på skulderen for øynene deres.
So I did as I was commanded. By day, I brought out my belongings as if for exile. In the evening, I dug through the wall with my hands. I brought them out at dusk, carrying them on my shoulder in their sight.
Og jeg gjorde som jeg ble befalt: Jeg tok utstyret mitt ut midt på dagen, som om jeg skulle gå i eksil, og om kvelden gravde jeg et hull i veggen med hånden. Jeg gikk ut i mørket og bar eiendelene på skuldrene deres øyne.
Og jeg gjorde saa, ligesom mig var befalet; jeg bar mit Tøi ud som Flyttetøi om Dagen, og om Aftenen brød jeg mig igjennem Væggen med Haanden; der (det var blevet) mørkt, udførte jeg det, jeg bar det paa Skuldrene for deres Øine.
And I did so as I was commanded: I brought forth my stuff by day, as stuff for captivity, and in the even I digged through the wall with mine hand; I brought it forth in the twilight, and I bare it upon my shoulder in their sight.
Og jeg gjorde som jeg ble pålagt: Jeg tok mine ting ut om dagen som ting for fangenskap, og om kvelden gravde jeg gjennom veggen med hendene mine; jeg tok det ut i skumringen og bar det på mine skuldre foran deres øyne.
And I did so as I was commanded: I brought out my belongings by day, as belongings for captivity, and in the evening I dug through the wall with my hand; I brought them out at twilight, and I bore them on my shoulder in their sight.
And I did so as I was commanded: I brought forth my stuff by day, as stuff for captivity, and in the even I digged through the wall with mine hand; I brought it forth in the twilight, and I bare it upon my shoulder in their sight.
Jeg gjorde som jeg ble befalt: jeg bar ut mine ting om dagen, som ting for å flytte, og om kvelden gravde jeg gjennom muren med min hånd; jeg bar det ut i mørket, og bar det på skulderen for deres øyne.
Jeg gjorde som jeg ble befalt. Jeg bar ut min eiendeler om dagen, som om jeg flyttet, og om kvelden gravde jeg gjennom veggen med hendene; i mørket bar jeg dem på skuldrene foran deres øyne.
Og jeg gjorde som jeg ble pålagt: Jeg tok med meg eiendelene mine på dagtid, som eiendeler for å dra i landflyktighet, og om kvelden brøt jeg gjennom veggen med hånden min; jeg tok det med meg ut i mørket og bar det på skulderen mens de så på.
Og jeg gjorde som jeg ble pålagt: Jeg tok ut mine eiendeler midt på dagen, som en som blir tatt bort, og om kvelden laget jeg et hull i muren med en teltstang; og i mørket gikk jeg ut, med mine eiendeler på ryggen for deres øyne.
Now as ye LORDE comaunded me, so I dyd: ye gere that I had made redy, brought I out by daye. At euen I brake downe an hole thorow the wall with my honde: & when it was darcke, I toke the gere vpo my shulders, and bare them out in their sight.
And as I was commaunded, so I brought forth my stuffe by day, as ye stuffe of one that goeth into captiuitie: and by night I digged through the wall with mine hand, & brought it forth in ye darke, & I bare it vpo my shoulder in their sight.
And I did so as I was commaunded, I brought foorth my stuffe by day as the stuffe of one that goeth into captiuitie: and in the euening I digged through the wall with my handes, and brought it foorth in the darke, and bare it vpon my shoulder in their sight.
And I did so as I was commanded: I brought forth my stuff by day, as stuff for captivity, and in the even I digged through the wall with mine hand; I brought [it] forth in the twilight, [and] I bare [it] upon [my] shoulder in their sight.
I did so as I was commanded: I brought forth my stuff by day, as stuff for removing, and in the even I dug through the wall with my hand; I brought it forth in the dark, and bore it on my shoulder in their sight.
And I do so, as I have been commanded; my vessels I have brought forth as vessels of removal by day, and at even I have dug for me through the wall with the hand; in the darkness I have brought forth, on the shoulder I have borne away, before their eyes.
And I did so as I was commanded: I brought forth my stuff by day, as stuff for removing, and in the even I digged through the wall with my hand; I brought it forth in the dark, and bare it upon my shoulder in their sight.
And I did so as I was commanded: I brought forth my stuff by day, as stuff for removing, and in the even I digged through the wall with my hand; I brought it forth in the dark, and bare it upon my shoulder in their sight.
And I did as I was ordered: I took out my vessels by day, like those of one who is taken away, and in the evening I made a hole through the wall with a tent-pin; and in the dark I went out, taking my things on my back before their eyes.
I did so as I was commanded: I brought forth my stuff by day, as stuff for removing, and in the even I dug through the wall with my hand; I brought it forth in the dark, and bore it on my shoulder in their sight.
So I did just as I was commanded. I carried out my belongings packed for exile during the day, and at evening I dug myself a hole through the wall with my hands. I went out in the darkness, carrying my baggage on my shoulder while they watched.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og du, menneskesønn, ta deg eksilutstyr og dra i eksil midt på dagen for øynene på dem. Du skal flytte fra ditt sted til et annet sted mens de ser på. Kanskje vil de se det, for de er et trassig folk.
4Bær tingene dine ut som eksilutstyr på høylys dag for øynene på dem. Du selv skal gå ut om kvelden for øynene på dem, som de som drar i eksil.
5For øynene på dem skal du grave deg et hull i muren og bære det ut gjennom det.
6For øynene på dem skal du bære det på skulderen; i mørket skal du føre det ut. Dekk til ansiktet ditt, så du ikke ser landet. For jeg har gjort deg til et tegn for Israels hus.
8Om morgenen kom Herrens ord til meg:
11Si: Jeg er et tegn for dere. Slik jeg har gjort, slik skal det gjøres med dem: I eksil, i fangenskap skal de gå.
12Fyrsten som er hos dem, skal bære på skulderen i mørket og gå ut. De skal bryte gjennom muren for å føre det ut gjennom den. Han skal dekke til ansiktet sitt, for han skal ikke se landet med sine øyne.
13Jeg skal bre ut mitt garn over ham, og han blir fanget i mitt nett. Jeg fører ham til Babel, kaldéernes land; den skal han ikke se, og der skal han dø.
3Herrens ord kom til meg for annen gang:
4Ta beltet som du har kjøpt, det som er om livet ditt. Stå opp, gå til Perat og gjem det der i en fjellkløft.
5Jeg gikk og gjemte det ved Perat, slik Herren hadde befalt meg.
6Da det var gått mange dager, sa Herren til meg: Stå opp, gå til Perat og hent derfra beltet som jeg befalte deg å gjemme der.
7Jeg gikk til Perat, grov fram og tok beltet fra stedet der jeg hadde gjemt det. Se, beltet var ødelagt; det dugde ikke til noe.
8Herrens ord kom til meg:
15Jeg gikk opp gjennom dalen om natten og undersøkte muren. Så vendte jeg om, gikk tilbake gjennom Dalporten og kom tilbake.
16Stormennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller resten av dem som skulle gjøre arbeidet.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i: Jerusalem ligger i ruiner, og portene er oppbrent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
7Så førte han meg til inngangen til forgården. Jeg så, og se: det var et hull i muren.
8Han sa til meg: Menneske, grav nå gjennom muren! Jeg gravde gjennom muren, og se: det var en åpning.
1I det tjuefemte året etter vår landflytting, ved nyttår, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var falt – nettopp denne dagen – kom Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.
2I Guds syner førte han meg til Israels land og satte meg på et svært høyt fjell. På fjellet var det et byggverk som lignet en by, mot sør.
21I det tolvte året av vår eksil, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: «Byen er erobret.»
22Herrens hånd kom over meg om kvelden før flyktningen kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
24Ånden løftet meg og førte meg i et syn, ved Guds Ånd, til de bortførte i Kaldea. Så forlot synet meg, det som jeg hadde sett.
25Jeg fortalte de bortførte alle Herrens ord som han hadde vist meg.
6Når du har fullført disse, skal du for annen gang legge deg på høyre side og bære Judas hus sin skyld i førti dager – en dag for hvert år, en dag for hvert år, har jeg fastsatt det for deg.
7Rett ansiktet ditt mot beleiringen av Jerusalem, og med armen bar skal du profetere mot den.
8Se, jeg legger bånd på deg, så du ikke kan vende deg fra den ene siden til den andre før du har fullført dagene for din beleiring.
12Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke sagt til noe menneske hva min Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Det var ikke med meg noe dyr, annet enn det dyret jeg red på.
13Om natten dro jeg ut gjennom Dalporten, til Dragekilden og Møkkporten. Jeg undersøkte Jerusalems murer; de var revet ned, og portene var oppbrent.
19Da det begynte å mørkne ved Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes, og jeg sa at de ikke måtte åpnes igjen før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine unge menn ved portene, så ingen last kom inn på sabbatsdagen.
7Da ble byen brutt gjennom. Alle krigerne flyktet og forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. De tok veien mot Jordansletten.
3Jeg sa til dem: Portene i Jerusalem skal ikke åpnes før solen står høyt og varmer. Mens vaktene ennå står på post, skal dere stenge dørene og slå for. Sett også vaktposter av Jerusalems innbyggere, hver på sin post og hver utenfor sitt hus.
11En dag skal dine murer bygges opp; den dagen skal grensene rykkes langt ut.
15Jeg kom til de bortførte ved Tel-Abib, de som bodde ved elven Kebar. Der satte jeg meg blant dem, og jeg satt der i sju dager, helt forferdet.
17Verken jeg, brødrene mine, mine tjenere eller mennene i vaktstyrken som fulgte meg, tok av oss klærne; hver hadde våpenet sitt, også når han hentet vann.
39Dyr som var revet i hjel, brakte jeg ikke til deg; jeg måtte erstatte det selv. Blev det stjålet, enten om dagen eller om natten, krevde du det av min hånd.
21Jeg advarte dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør dette igjen, legger jeg hånd på dere! Fra den gangen kom de ikke mer på sabbaten.
5For det er en dag med larm, nedtråkking og forvirring fra Herren, Allhærs Gud, i Synedalen: Muren brytes ned, og ropet stiger mot fjellet.
4Alle som skalv for Israels Guds ord på grunn av de landflyktiges troløshet, samlet seg om meg, mens jeg satt forferdet til kveldofferet.
11Og se, mannen som var kledd i lin og hadde skriveutstyret ved hoften, kom tilbake med svar og sa: «Jeg har gjort alt som du har befalt meg.»
8Dette mislikte jeg svært, og jeg kastet alt inventaret fra Tobias hus ut av rommet.
15I de dagene så jeg i Juda noen som trådte vinpresser på sabbaten, og som bar inn kornbunker og lastet på eslene – også vin, druer, fikener og all slags last – og de bar det inn i Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dagen de solgte matvarer.
19Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør slik?
12Og se, muren er falt! Da blir det sagt til dere: Hvor er kalken som dere strøk på?
14Jeg bryter ned muren som dere har strøket med kalk og slår den til jorden, så grunnvollen blir avdekket. Den skal falle, og dere skal bli tilintetgjort midt i den. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
15Jeg vil gjøre ende på min harme mot muren og mot dem som har strøket den med kalk, og jeg skal si til dere: Muren er ikke mer, og de som strøk den med kalk, er ikke mer,
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»
6Han fastsatte det som et vitnesbyrd for Josef da han dro ut mot Egypt. En fremmed røst hører jeg: