Esra 9:4
Alle som skalv for Israels Guds ord på grunn av de landflyktiges troløshet, samlet seg om meg, mens jeg satt forferdet til kveldofferet.
Alle som skalv for Israels Guds ord på grunn av de landflyktiges troløshet, samlet seg om meg, mens jeg satt forferdet til kveldofferet.
Da samlet alle seg hos meg som skalv for Israels Guds ord, på grunn av overtredelsen blant de bortførte; og jeg satt forferdet til aftenofferet.
Alle som skalv for Israels Guds ord, samlet seg om meg på grunn av de bortførtes troløshet. Jeg satt forferdet til kveldsofferet.
Da samlet alle som skalv for Israels Guds ord, seg hos meg på grunn av de bortførtes troløshet. Og jeg satt i forferdelse helt til kveldsofferet.
Så samlet alle som fryktet Guds ord, Israels Gud, seg rundt meg på grunn av de alvorlige handlingene fra de som kom fra eksilet, mens jeg satt fortvilt frem til kveldsofferet.
Da samlet alle seg rundt meg, de som skalv for Israels Guds ord, på grunn av bortførernes overtredelse; og jeg satt lammet av forbauselse inntil kveldsofferet.
Da samlet det seg folk til meg som fryktet Herren, på grunn av syndene til dem som var bortført; og jeg satt forundret inntil kveldsofferet.
Alle som var i hellig ærefrykt for Israels Guds ord over denne krenkelsen som de landflyktige hadde begått, samlet seg rundt meg, og jeg satt forskrekket fram til kveldens matoffer.
Alle som skalv for Israels Guds ord, samlet seg hos meg på grunn av denne troløsheten til de som hadde blitt ført i fangenskap, mens jeg satt full av sorg til kveldsofferets tid.
Deretter samlet alle seg rundt meg, de som zvet av Guds ord i Israel, på grunn av overtredelsen til de som var blitt bortført; og jeg satt forbløffet til kveldsofferet.
Så samlet alle som skalv for Israels Guds ord seg til meg, på grunn av syndene til de bortførte, og jeg satt forundret helt fram til aftenofferet.
Deretter samlet alle seg rundt meg, de som zvet av Guds ord i Israel, på grunn av overtredelsen til de som var blitt bortført; og jeg satt forbløffet til kveldsofferet.
Alle som skjalv for Israels Guds ord på grunn av denne utroskapen hos de hjemvendte, samlet seg rundt meg mens jeg satt i sjokk frem til ettermiddagsofferet.
Then everyone who trembled at the words of the God of Israel because of this unfaithfulness of the exiles gathered around me as I sat there appalled until the evening sacrifice.
Alle som skalv for Israels Guds ord på grunn av de landflyktiges overtredelser, samlet seg om meg mens jeg satt full av sorg til kveldsofferets tid.
Da samledes til mig hver, som var forfærdet for Israels Guds Ord, for (deres) Forgribelses Skyld, som havde været bortførte, og jeg sad forskrækket indtil Aftens Madoffers (Tid).
Then were assembled unto me every one that trembled at the words of the God of Israel, because of the transgression of those that had been carried away; and I sat astonied until the evening sacrifice.
Da samlet alle seg rundt meg, de som skalv for Israels Guds ord, på grunn av overtredelsen til de som hadde blitt ført bort, og jeg satt målløs til kveldofferet.
Then everyone who trembled at the words of the God of Israel assembled to me, because of the transgression of those who had been carried away; and I sat astonished until the evening sacrifice.
Then were assembled unto me every one that trembled at the words of the God of Israel, because of the transgression of those that had been carried away; and I sat astonied until the evening sacrifice.
Alle som skalv for ordene til Israels Gud samlet seg hos meg på grunn av dem fra fangenskapet som hadde syndet, og jeg satt forvirret til kveldsofferets tid.
Alle som skalv for Israels Guds ord, på grunn av utroskapen ved bortvisningen, samlet seg til meg, og jeg satt lamslått til kveldsens offer.
Da samlet alle seg omkring meg som skalv for ordene til Israels Gud, på grunn av de landflyktiges overtredelse; og jeg satt målløs til aftenofferet.
Da samlet alle seg hos meg, de som fryktet Israels Guds ord, på grunn av synden til de som hadde kommet tilbake, og jeg forble der, overveldet av sorg, til kveldsofferet.
Then were assembled unto me every one that trembled at the words of the God of Israel, because of the trespass of them of the captivity; and I sat confounded until the evening oblation.
And there resorted vnto me all soch as feared the worde of the LORDE God of Israel because of the greate transgression. And I sat mournynge vntyll the euenynge sacrifyce.
And there assembled vnto me all that feared the words of the God of Israel, because of the transgression of them of the captiuitie; I sate downe astonied vntil the euening sacrifice.
And there resorted vnto me all such as feared the wordes of the God of Israel, because of the transgression of the people of the captiuitie: And I sat mourning vntill the euening sacrifice.
Then were assembled unto me every one that trembled at the words of the God of Israel, because of the transgression of those that had been carried away; and I sat astonied until the evening sacrifice.
Then were assembled to me everyone who trembled at the words of the God of Israel, because of the trespass of them of the captivity; and I sat confounded until the evening offering.
and unto me are gathered every one trembling at the words of the God of Israel, because of the trespass of the removal, and I am sitting astonished till the present of the evening.
Then were assembled unto me every one that trembled at the words of the God of Israel, because of the trespass of them of the captivity; and I sat confounded until the evening oblation.
Then were assembled unto me every one that trembled at the words of the God of Israel, because of the trespass of them of the captivity; and I sat confounded until the evening oblation.
Then everyone who went in fear of the words of the God of Israel, because of the sin of those who had come back, came together to me; and I kept where I was, overcome with grief, till the evening offering.
Then were assembled to me everyone who trembled at the words of the God of Israel, because of the trespass of them of the captivity; and I sat confounded until the evening offering.
Everyone who held the words of the God of Israel in awe gathered around me because of the unfaithful acts of the people of the exile. Devastated, I continued to sit there until the evening offering.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Ved kveldofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen revet. Jeg falt på knærne og bredte hendene ut mot Herren, min Gud,
6og sa: Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket og våger ikke å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.
7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi vært i stor skyld. På grunn av våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam i ansiktet, som det er i dag.
3Da jeg hørte dette, rev jeg klærne og kappen min, jeg rev hår av hodet og skjegget og satte meg forferdet.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. I flere dager sørget jeg; jeg fastet og ba for Himmelens Gud.
5Jeg sa: Å, Herre, Himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.
8Hver den som ikke kom innen tre dager, slik lederne og de eldste hadde bestemt, skulle få all sin eiendom inndratt, og selv skulle han utelukkes fra de hjemvendtes forsamling.
9Da samlet alle mennene i Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satte seg på plassen ved Guds hus og skalv både på grunn av saken og på grunn av regnskyllene.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet i faste, i sekk og med støv på seg.
2Israels ætt skilte seg fra alle fremmede. De sto og bekjente sine synder og sine fedres skyld.
3På sin plass sto de og leste høyt fra boken med Herrens, deres Guds, lov en fjerdedel av dagen; en fjerdedel bekjente de og bøyde seg ned og tilba Herren, deres Gud.
1Mens Esra ba og bekjente, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg om ham en meget stor forsamling av Israel, menn, kvinner og barn; for folket gråt bittert.
3Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
4Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
15Jeg kom til de bortførte ved Tel-Abib, de som bodde ved elven Kebar. Der satte jeg meg blant dem, og jeg satt der i sju dager, helt forferdet.
15Mens han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
11Jeg gikk da i rette med stormennene og sa: Hvorfor er Guds hus blitt forsømt? Så samlet jeg dem og satte dem på deres poster.
20Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og la min bønn fram for HERREN min Gud for min Guds hellige fjell,
13Jeg ristet også folden i kappen min og sa: «Slik må Gud riste ut enhver som ikke holder dette ordet, både fra huset og fra sin møye; slik skal han bli ristet ut og stå tomhendt.» Hele forsamlingen sa: «Amen», og de lovpriste Herren. Og folket gjorde som det var sagt.
21Der ved Ahava-elven utlyste jeg faste for å ydmyke oss for vår Gud, for å be ham om en rett vei for oss selv, for barna våre og for all vår eiendom.
22For jeg skammet meg over å be kongen om hærfolk og ryttere til å hjelpe oss mot fiender underveis. For vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.
6Jeg ble svært vred da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.
7Jeg rådførte meg med meg selv og gikk i rette med stormennene og embetsmennene og sa til dem: «Dere krever renter av hver og en av sin bror!» Så sammenkalte jeg en stor forsamling mot dem.
8Mens de slo, ble jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden, ropte og sa: «Å, Herre Gud! Vil du utrydde hele resten av Israel når du heller din vrede ut over Jerusalem?»
25Jeg fortalte de bortførte alle Herrens ord som han hadde vist meg.
9Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden.
6Esra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der ble han; han spiste ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos de hjemvendte.
28og som har vist godhet mot meg for øynene på kongen og hans rådgivere og alle kongens mektige stormenn. Jeg tok mot til meg fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet noen ledere i Israel for å dra opp sammen med meg.
9Jeg ga ordre, og de renset kamrene. Så førte jeg tilbake dit karene til Guds hus, grødeofferet og røkelsen.
3I hver provins, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekk og aske.
1Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene sine, samlet hele folket seg som én mann i Jerusalem.
2Da sa kongen til meg: Hvorfor er ansiktet ditt så trist, når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
14kom frykt over meg og skjelving, og alle mine knokler skalv.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
17Jeg satt ikke i de lystiges lag og jublet. På grunn av din hånd satt jeg alene, for du hadde fylt meg med harme.
10Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var stengt inne. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og stenge dørene til tempelet. For de kommer for å drepe deg; ja, i natt kommer de for å drepe deg.»
7Jeg gjorde slik som jeg var blitt befalt: Jeg bar tingene mine ut som eksilutstyr om dagen, og om kvelden grov jeg meg gjennom muren med hånden. I mørket bar jeg det ut, jeg bar det på skulderen for øynene på dem.
24Jeg skilte ut tolv ledere blant prestene: Sjerebja, Hasjabja og sammen med dem ti av deres brødre.
25Jeg veide opp for dem sølvet, gullet og karene, gaven til vårt Guds hus som kongen, hans rådgivere, hans stormenn og hele Israel som var til stede, hadde gitt.
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg fra oss.
6Da ble kongen blek; tankene forferdet ham. Hoftenes ledd ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
15Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava. Vi slo leir der i tre dager. Jeg gikk gjennom folket og prestene, men blant Levis sønner fant jeg ingen der.
22Herrens hånd kom over meg om kvelden før flyktningen kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
1Hele folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten. De ba skriftlærde Esra hente boken med Moses’ lov, som Herren hadde pålagt Israel.
40Så stod de to takkekorene i Guds hus, og jeg, og halvparten av lederne sammen med meg,
5Esra åpnet boken mens hele folket så på, for han sto høyere enn hele folket. Da han åpnet den, reiste hele folket seg.