Esra 10:6
Esra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der ble han; han spiste ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos de hjemvendte.
Esra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der ble han; han spiste ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos de hjemvendte.
Så gikk Esra bort fra Guds hus og inn i kammeret til Johanan, Eljasjibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos dem som var vendt tilbake fra fangenskapet.
Esra trakk seg så bort fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eljasjib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes troløshet.
Så reiste Esra seg fra plassen foran Guds hus og gikk inn i Johanans, Elasjibs sønns kammer. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes troløshet.
Esra forlot da stedet foran Guds hus og gikk til rommet til Johanan, sønn av Eljasjib. Der avsto han fra å spise brød og drikke vann, for han sørget dypt over folkets synd.
Så reiste Esra seg fra foran Guds hus og gikk inn i Johanans rom, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget på grunn av overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Deretter reiste Ezra seg fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eliashib; og da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over syndene til dem som var bortført.
Esra forlot plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasib. Der verken spiste han eller drakk, for han sørget over dem som var tilbake fra fangenskapet.
Så trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Der inne spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de landflyktiges troløshet.
Ezra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Deretter forlot Ezra Guds hus og gikk inn i salen til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes overtredelser.
Ezra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Så trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til rommet til Johanan, Elisjibs sønn. Der spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten blant de landflyktige.
Ezra then withdrew from the house of God and went to the room of Jehohanan son of Eliashib. While he was there, he ate no food and drank no water because he was mourning over the unfaithfulness of the exiles.
Esra trakk seg så tilbake fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten til de som var bortført.
Og Esra stod op foran Guds Huus og gik til Johanans, Eljasibs Søns, Kammer, og der han var gaaen derhen, aad han ikke Brød og drak ikke Vand, thi han sørgede for deres Forgribelse, som havde været bortførte.
Then a rose up from before the house of God, and went into the chamber of Johanan the son of Eliashib: and when he came thither, he did eat no bread, nor drink water: for he mourned because of the transgression of them that had been carried away.
Deretter reiste han seg fra Guds hus og gikk inn i kammerset til Johanan, Eliashibs sønn. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Then Ezra rose up from before the house of God and went into the chamber of Johanan the son of Eliashib. When he arrived there, he ate no bread and drank no water, for he mourned because of the transgression of those who had been taken captive.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Johanan the son of Eliashib: and when he came thither, he did eat no bread, nor drink water: for he mourned because of the transgression of them that had been carried away.
Deretter reiste Esra seg og gikk bort fra Guds hus til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste og drakk han ingenting, for han sørget over at de fra fangenskapet hadde syndet.
Esra reiste seg fra Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der inntok han verken mat eller drikke, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt sendt bort.
Esra reiste seg fra stedet foran Guds hus og gikk til Jehohanans, sønn av Eljasjib, kammer. Da han hadde kommet dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over dem blant fangenskapet som hadde overtrådt.
Så reiste Esra seg fra foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasib; men da han kom dit, tok han hverken mat eller drikke, for han sørget over syndene til de som hadde vendt tilbake.
And E?dras stode vp before the house of God, and wente in to the chamber of Iohanan the sonne of Eliasab. And whan he came thither, he ate no bred, and dranke no water: for he mourned because of the transgression of them that had bene in captiuyte.
And Ezra rose vp from before the house of God, and went into the chamber of Iohanan the sonne of Eliashib: he went euen thither, but he did eate neither bread, nor drunke water: for he mourned, because of the transgression of them of the captiuitie.
And Esdras rose vp from before the house of God, and went into the chamber of Iohanan the sonne of Eliasib: and when he came thyther, he dyd eate no bread, nor dronke water: for he mourned, because of the transgression of the people that had ben in captiuitie.
¶ Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Johanan the son of Eliashib: and [when] he came thither, he did eat no bread, nor drink water: for he mourned because of the transgression of them that had been carried away.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Jehohanan the son of Eliashib: and [when] he came there, he ate no bread, nor drink water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.
And Ezra riseth from before the house of God, and goeth unto the chamber of Jehohanan son of Eliashib; yea, he goeth there, bread he hath not eaten, and water he hath not drunk, for he is mourning because of the trespass of the removal.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Jehohanan the son of Eliashib: and `when' he came thither, he did eat no bread, nor drink water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Jehohanan the son of Eliashib: and [when] he came thither, he did eat no bread, nor drink water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.
Then Ezra got up from before the house of God and went into the room of Jehohanan, the son of Eliashib; but when he came there, he took no food or drink, for he was sorrowing for the sin of those who had come back.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the room of Jehohanan the son of Eliashib: and [when] he came there, he ate no bread, nor drank water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.
Then Ezra got up from in front of the temple of God and went to the room of Jehohanan son of Eliashib. While he stayed there, he did not eat food or drink water, for he was in mourning over the infidelity of the exiles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Mens Esra ba og bekjente, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg om ham en meget stor forsamling av Israel, menn, kvinner og barn; for folket gråt bittert.
2Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: Vi har vært troløse mot vår Gud og har giftet oss med fremmede kvinner fra folkene i landet. Men nå er det håp for Israel i denne saken.
3La oss nå slutte en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna som er født av dem, etter råd fra deg, herre, og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det gjøres etter loven.
4Reis deg, for dette hviler på deg. Vi er med deg; vær sterk og gå i gang!
5Esra reiste seg og fikk lederne for prestene, levittene og hele Israel til å sverge at de skulle gjøre etter dette. Så avla de ed.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. I flere dager sørget jeg; jeg fastet og ba for Himmelens Gud.
7Så lot de lyde et opprop i Juda og Jerusalem til alle de hjemvendte om at de skulle samles i Jerusalem.
8Hver den som ikke kom innen tre dager, slik lederne og de eldste hadde bestemt, skulle få all sin eiendom inndratt, og selv skulle han utelukkes fra de hjemvendtes forsamling.
9Da samlet alle mennene i Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satte seg på plassen ved Guds hus og skalv både på grunn av saken og på grunn av regnskyllene.
10Esra, presten, sto fram og sa til dem: Dere har vært troløse; dere har tatt dere fremmede kvinner og dermed økt Israels skyld.
11Gjør nå bekjennelse for Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje! Skil dere fra folkene i landet og fra de fremmede kvinnene.
14Fra den dagen jeg ble satt til landshøvding i Juda, fra kong Artaxerxes’ tjuende år til hans trettitoende, i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre landshøvdingens mat.
15De tidligere landshøvdingene før meg hadde tynget folket. De tok fra dem brød og vin i tillegg til førti sekel sølv. Også tjenerne deres hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik, av frykt for Gud.
16De hjemvendte gjorde slik. Esra, presten, valgte ut menn, familieoverhoder etter sine familier, alle nevnt ved navn. De satte seg den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken.
9For på den første dagen i den første måneden begynte han reisen fra Babylon, og på den første dagen i den femte måneden kom han til Jerusalem, fordi hans Guds gode hånd var over ham.
10For Esra hadde vendt sitt hjerte til å granske Herrens lov og til å gjøre etter den, og til å lære ut i Israel lover og rettsregler.
11Dette er avskriften av brevet som kong Artaxerxes ga til Esra, presten, skriftlærd—en skriftlærd i Herrens bud og forskrifter for Israel:
21Så spiste Israels sønner som var kommet tilbake fra eksilet, og alle som hadde skilt seg fra landets folks urenhet og sluttet seg til dem for å søke Herren, Israels Gud.
12Da gikk hele folket bort for å spise og drikke, sende porsjoner og glede seg stort, for de hadde forstått de ordene som var blitt gjort kjent for dem.
13Den andre dagen samlet familieoverhodene for hele folket, prestene og levittene seg hos skriftlærde Esra for å få innsikt i lovens ord.
9Nehemja, stattholderen, og Esra, presten og skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
10Han sa til dem: Gå, spis fete retter og drikk søte drikker, og send porsjoner til dem som ikke har noe forberedt. For denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke sorgfulle, for gleden i Herren er deres styrke.
6Denne Esra dro opp fra Babylon. Han var en skriftlærd, kyndig i Moses’ lov, som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen ga ham alt han ba om, fordi Herrens, hans Guds, hånd var over ham.
21Der ved Ahava-elven utlyste jeg faste for å ydmyke oss for vår Gud, for å be ham om en rett vei for oss selv, for barna våre og for all vår eiendom.
4Alle som skalv for Israels Guds ord på grunn av de landflyktiges troløshet, samlet seg om meg, mens jeg satt forferdet til kveldofferet.
5Ved kveldofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen revet. Jeg falt på knærne og bredte hendene ut mot Herren, min Gud,
3De sa til prestene ved Herrens hus, Herren over hærskarene, og til profetene: «Skal jeg sørge i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?»
3I hver provins, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekk og aske.
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann – derfor skal ikke liket ditt komme i dine fedres grav.
5Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og klaget i den femte og den sjuende måneden, gjennom disse sytti årene – var det for meg dere fastet?
6Og når dere spiser og når dere drikker, er det ikke for dere selv dere spiser og drikker?
7Så kom jeg tilbake til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å lage et rom for ham i forgårdene til Guds hus.
5Esra åpnet boken mens hele folket så på, for han sto høyere enn hele folket. Da han åpnet den, reiste hele folket seg.
2I de dagene var jeg, Daniel, i sorg i tre uker.
3God mat spiste jeg ikke, kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.
18Så kastet jeg meg ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, for all den synden dere hadde gjort da dere gjorde det som er ondt i Herrens øyne og vakte hans vrede.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet i faste, i sekk og med støv på seg.
1I måneden nisan, i det tjuende året av kong Artaxerxes, var vinen satt fram for ham. Jeg tok vinen og ga den til kongen. Aldri før hadde jeg vært trist i hans nærhet.
2Da sa kongen til meg: Hvorfor er ansiktet ditt så trist, når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
5Han hadde innredet et stort rom for ham. Tidligere pleide de å legge grødeofferet, røkelsen, karene og tienden av kornet, den nye vinen og oljen der – det som var fastsatt for levittene, sangerne og dørvokterne – og offergaven til prestene.
14Jeg har ikke spist av det i min sørgetid; jeg har ikke tatt noe av det bort mens jeg var uren; jeg har ikke gitt noe av det til en død. Jeg har lyttet til Herren min Guds røst; jeg har gjort alt slik du har pålagt meg.
1Hele folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten. De ba skriftlærde Esra hente boken med Moses’ lov, som Herren hadde pålagt Israel.
13Spenn sekk om dere og klag, dere prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, dere som tjener min Gud; for grødoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
15Sjimea, hans sønn; Higgia, hans sønn; Asaja, hans sønn.
9Grødoffer og drikkoffer er tatt bort fra Herrens hus. Prestene, Herrens tjenere, sørger.
13Men folket er mange, og det er regntid; vi har ikke kraft til å stå ute. Og dette arbeidet lar seg ikke gjøre på én dag eller to, for vi har syndet mye i denne saken.
26Og enhver som ikke gjør din Guds lov og kongens lov, skal straks få dom: enten dødsstraff, eller landsforvisning, eller inndragning av eiendom, eller fengsel.