Nehemja 8:9
Nehemja, stattholderen, og Esra, presten og skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, stattholderen, og Esra, presten og skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Da sa Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, stattholderen, og presten, den skriftlærde Esra, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, som var stattholder, og presten og skriftlærde Esra, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for HERREN deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, stattholderen, Esra, presten og skriftlæren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Vær ikke triste og gråt ikke.' For hele folket gråt av sorg da de hørte lovens ord.
Nehemja, som var stattholderen, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til folket: Denne dag er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke, og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som er Tirshatha, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; ikke vær lei deg, og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte ordene i loven.
Nehemja, fylkesmannen, Esra, presten, og de skriftlærde samt levittene som lærte folket, sa til dem: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke,» for folket gråt når de hørte ordene fra loven.
Nehemja, han som var stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke!' For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemia, som var kjent som Tirshatha, sammen med Ezra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til alle: «Denne dagen er hellig for Herren, deres Gud; sørg ikke, og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, som var stattholderen, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Ikke sørg og gråt ikke!» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Then Nehemiah the governor, Ezra the priest and scribe, and the Levites who taught the people said to all of them, 'This day is holy to the LORD your God. Do not mourn or weep.' For all the people were weeping as they heard the words of the Law.
Og Nehemja, som var guvernøren, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.' For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemia — han er den Hattirsatha — og Esra, Præsten, den Skriftlærde, og Leviterne, som underviste Folket, sagde til alt Folket: Denne Dag er Herren eders Gud hellig, (derfor) sørger ikke og græder ikke; thi alt Folket græd, der de hørte Lovens Ord.
And hemiah, which is the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriftlæreren, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte ordene i loven.
And Nehemiah, who is the governor, and Ezra the priest and scribe, and the Levites who taught the people, said to all the people, This day is holy to the LORD your God; do not mourn or weep. For all the people wept when they heard the words of the law.
And Nehemiah, which is the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
Nehemja, stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: "Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke." For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, som var stattholder (og Esra, presten og skriveren, og levittene som instruerte folket), sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke!» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; ikke sørg eller gråt; for alle folket gråt da de hørte ordene i loven.
And Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto Jehovah your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah, which is the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemias (which is Hathirsatha) and Esdras the prest and scrybe, and the Leuites yt caused the people to take hede, sayde vnto all the people: This daye is holy vnto the LORDE youre God: be not ye sory therfore, & wepe not. For all ye people wepte, wha they herde the wordes of the lawe.
Then Nehemiah (which is Tirshatha) and Ezra the Priest and scribe, and the Leuites that instructed the people, saide vnto all the people, This day is holie vnto ye Lord your God: mourne not, neither weepe: for all the people wept, whe they heard the words of the Lawe.
And Nehemia which is Athirsatha, and Esdras the priest and scribe, and the Leuites that caused the people to take heede, said vnto al the people, This day is holy vnto the Lorde your God, be not ye sory, and weepe not: For all the people wept when they heard the wordes of the lawe.
¶ And Nehemiah, which [is] the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day [is] holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites who taught the people, said to all the people, This day is holy to Yahweh your God; don't mourn, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah -- he `is' the Tirshatha -- saith (and Ezra the priest, the scribe, and the Levites who are instructing the people) to all the people, `To-day is holy to Jehovah your God, do not mourn, nor weep:' for all the people are weeping at their hearing the words of the law.
And Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto Jehovah your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto Jehovah your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah, who was the Tirshatha, and Ezra, the priest and scribe, and the Levites who were the teachers of the people, said to all the people, This day is holy to the Lord your God; let there be no sorrow or weeping; for all the people were weeping on hearing the words of the law.
Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites who taught the people, said to all the people, "This day is holy to Yahweh your God. Don't mourn, nor weep." For all the people wept, when they heard the words of the law.
Then Nehemiah the governor, Ezra the priestly scribe, and the Levites who were imparting understanding to the people said to all of them,“This day is holy to the LORD your God. Do not mourn or weep.” For all the people had been weeping when they heard the words of the law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Han sa til dem: Gå, spis fete retter og drikk søte drikker, og send porsjoner til dem som ikke har noe forberedt. For denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke sorgfulle, for gleden i Herren er deres styrke.
11Levittene roet hele folket og sa: Vær stille, for dagen er hellig. Vær ikke sorgfulle.
12Da gikk hele folket bort for å spise og drikke, sende porsjoner og glede seg stort, for de hadde forstått de ordene som var blitt gjort kjent for dem.
13Den andre dagen samlet familieoverhodene for hele folket, prestene og levittene seg hos skriftlærde Esra for å få innsikt i lovens ord.
1Hele folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten. De ba skriftlærde Esra hente boken med Moses’ lov, som Herren hadde pålagt Israel.
2Prest Esra kom med loven for forsamlingen, både menn og kvinner og alle som kunne forstå det de hørte, på den første dagen i den sjuende måneden.
3Han leste fra den på plassen foran Vannporten, fra daggry til midt på dagen, for mennene, kvinnene og alle som kunne forstå, og hele folket lyttet oppmerksomt til lovboken.
4Skriftlærde Esra sto på en plattform av tre som de hadde laget for anledningen. Ved hans høyre side sto Mattitja, Sjema, Anaja, Uria, Hilkia og Maaseja, og ved hans venstre side Pedaja, Misjael, Malkia, Hasjum, Hasjbaddana, Sakarja og Mesjullam.
5Esra åpnet boken mens hele folket så på, for han sto høyere enn hele folket. Da han åpnet den, reiste hele folket seg.
6Esra lovpriste Herren, den store Gud, og hele folket svarte: «Amen, amen!» mens de løftet hendene. De bøyde seg og kastet seg ned for Herren med ansiktet mot jorden.
7Jesjua, Bani, Serebja, Jamin, Akkub, Sjabtai, Hodija, Maaseja, Kelita, Asarja, Josabad, Hanan, Pelaja og levittene lærte folket loven, mens folket sto på plassene sine.
8De leste tydelig fra Guds lovbok og gav forklaring, og de gjorde så folk forsto det som ble lest.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. I flere dager sørget jeg; jeg fastet og ba for Himmelens Gud.
26Dette var i Jojakims dager, sønn av Jesjua, sønn av Josadak, og i dagene til stattholderen Nehemja og presten Esra, skriveren.
27Ved innvielsen av Jerusalems mur lette de etter levittene fra alle stedene deres for å føre dem til Jerusalem og feire innvielsen med glede, med takkesanger og sang, med cymbaler, harper og lyrer.
1Mens Esra ba og bekjente, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg om ham en meget stor forsamling av Israel, menn, kvinner og barn; for folket gråt bittert.
9Da samlet alle mennene i Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satte seg på plassen ved Guds hus og skalv både på grunn av saken og på grunn av regnskyllene.
28Malluk, Harim, Baana.
29Og resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne og alle som hadde skilt seg fra folkene i landene for å holde Guds lov, sammen med konene sine, sønnene sine og døtrene sine – alle som kunne forstå.
17Hele menigheten, de som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. Siden Josva, Nuns sønn, hadde israelittene ikke gjort noe slikt helt til den dagen. Gleden var svært stor.
18Han leste opp fra Guds lovbok dag for dag, fra den første dagen til den siste. De holdt høytid i sju dager, og på den åttende dagen var det en høytidssamling, slik det er fastsatt.
3På sin plass sto de og leste høyt fra boken med Herrens, deres Guds, lov en fjerdedel av dagen; en fjerdedel bekjente de og bøyde seg ned og tilba Herren, deres Gud.
4På levittenes opphøyde plattform sto Jesjua, Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Serebja, Bani og Kenani og ropte med høy røst til Herren, deres Gud.
12Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt for øynene deres, mens mange andre ropte av glede og løftet røsten.
13Folket klarte ikke å skille lyden av gledesjubel fra lyden av folkets gråt, for folket jublet med et veldig jubelrop, og lyden ble hørt langt borte.
6Esra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der ble han; han spiste ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos de hjemvendte.
24Og dere skal vite at ingen av prestene, levittene, sangerne, portvokterne, tempeltjenerne eller andre som gjør tjeneste i dette Guds hus, har lov til å bli pålagt skatt, avgift eller toll.
25Og du, Esra, etter den visdom din Gud har gitt deg, sett dommere og rettskyndige som skal dømme hele folket i området på den andre siden av Eufrat, alle som kjenner din Guds lover. Og den som ikke kjenner dem, skal dere lære.
26Og enhver som ikke gjør din Guds lov og kongens lov, skal straks få dom: enten dødsstraff, eller landsforvisning, eller inndragning av eiendom, eller fengsel.
3De sa til prestene ved Herrens hus, Herren over hærskarene, og til profetene: «Skal jeg sørge i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?»
2Da sa kongen til meg: Hvorfor er ansiktet ditt så trist, når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
10For Esra hadde vendt sitt hjerte til å granske Herrens lov og til å gjøre etter den, og til å lære ut i Israel lover og rettsregler.
11Dette er avskriften av brevet som kong Artaxerxes ga til Esra, presten, skriftlærd—en skriftlærd i Herrens bud og forskrifter for Israel:
4Han sa til folket, til dem som bodde i Jerusalem, at de skulle gi den fastsatte delen til prestene og levittene, så de kunne vie seg til Herrens lov.
1Og i alt dette slutter vi en bindende avtale og skriver den ned; på det forseglede dokumentet står navnene til våre ledere, våre levitter og våre prester.
3La oss nå slutte en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna som er født av dem, etter råd fra deg, herre, og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det gjøres etter loven.
9Så spurte vi disse eldste; vi sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?
6Denne Esra dro opp fra Babylon. Han var en skriftlærd, kyndig i Moses’ lov, som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen ga ham alt han ba om, fordi Herrens, hans Guds, hånd var over ham.
1Nehemjas, Hakaljas sønns ord. I måneden Kislev i det tjuende året var jeg i borgen Susa.
19Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør slik?
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, kom all denne ulykken over oss. Likevel ba vi ikke om nåde for HERREN vår Guds ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet i faste, i sekk og med støv på seg.
1Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene sine, samlet hele folket seg som én mann i Jerusalem.
21Og fra meg, jeg, kong Artaxerxes, er det gitt påbud til alle skattmestere i området på den andre siden av Eufrat: Alt det som presten Esra, den skriftlærde i himmelens Guds lov, ber dere om, skal uten opphold gjøres,
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
63Stattholderen sa til dem at de ikke måtte spise av det høyhellige før det stod fram en prest med Urim og Tummim.
15Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava. Vi slo leir der i tre dager. Jeg gikk gjennom folket og prestene, men blant Levis sønner fant jeg ingen der.