2 Kongebok 25:4
Da ble byen brutt gjennom, og alle stridsmennene flyktet om natten på veien gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå rundt byen. Kongen tok veien mot Araba.
Da ble byen brutt gjennom, og alle stridsmennene flyktet om natten på veien gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå rundt byen. Kongen tok veien mot Araba.
Da ble byen brutt opp, og alle krigsmennene flyktet om natten langs veien gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage (for kaldeerne lå rundt byen), og kongen drog veien mot sletten.
Da ble byen brutt opp, og alle krigerne flyktet om natten på veien gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå rundt byen. Kongen tok veien mot Arabah.
Da ble det slått hull på bymuren, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå rundt byen. Kongen tok veien mot Araba-sletten.
Byens mur ble brutt, og kongen med alle soldatene flyktet i løpet av natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, selv om kaldeerne hadde omringet byen. De dro mot Arabah.
Byen ble brutt opp, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen; kongen drog mot slettene.
Byen ble brutt opp, og alle krigsmennene flyktet om natten langs veien ved porten mellom to murer ved kongens hage. Kaldéerne var rundt byen, og kongen gikk mot slettene.
Da ble det laget et gjennombrudd i byen, og krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene som vender mot kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. Og kongen dro veien til ødemarken.
Da ble en åpning gjort i bymuren, og alle krigerne flyktet om natten på en vei mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. Kongen flyktet da mot Araba-området.
Byen ble brutt opp, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene, som er ved kongens hage. (Kaldeerne omringet byen.) Og kongen flyktet mot sletten.
Byen ble ødelagt, og alle krigsfolk flyktet om natten via porten som lå mellom to murer, ved siden av kongens hage (for kaldeerne hadde beleiret byen rundt omkring), og kongen dro ut mot slettene.
Byen ble brutt opp, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene, som er ved kongens hage. (Kaldeerne omringet byen.) Og kongen flyktet mot sletten.
Da ble byen brutt opp, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage. Mens kaldeerne var rundt byen, dro de ut på veien mot Araba.
Then the city wall was breached, and all the warriors fled at night through the gate between the two walls near the king's garden, even though the Chaldeans were surrounding the city. They escaped toward the Arabah.
Byens mur ble brutt gjennom, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, selv om kaldeerne omringet byen, og de dro mot Arabah.
Og man brød ind i Staden, og alle Krigsmænd (flyede) om Natten ad den Ports Vei imellem de to Mure, som gaaer til Kongens Have, og Chaldæerne laae trindt omkring Staden; og Kongen drog hen ad Veien til den slette Mark.
And the city was broken up, and all the men of war fled by night by the way of the gate between two walls, which is by the king's garden: (now the Chaldees were against the city round about:) and the king went the way toward the plain.
Byen ble brutt opp, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. Da rømte kongen langs veien til sletten.
And the city was broken into, and all the men of war fled by night by the way of the gate between two walls, which is by the king's garden: (now the Chaldeans were against the city all around:) and the king went the way toward the plain.
And the city was broken up, and all the men of war fled by night by the way of the gate between two walls, which is by the king's garden: (now the Chaldees were against the city round about:) and the king went the way toward the plain.
Da ble det laget et gjennombrudd i byen, og alle krigsfolkene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage (nå var kaldeerne rundt byen); og kongen dro mot Araba.
Da ble byens mur brutt gjennom, og alle stridsmennene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen, og kongen flyktet på veien til sletten.
Da ble det laget en åpning i byen, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene, som lå ved kongens hage (mens kaldeerne omringet byen); og kongen dro i retning av Araba.
Da ble det laget en åpning i bymuren, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene som var ved kongens hage; (nå var kaldeerne rundt byen:) og kongen dro mot Arabah.
And the cite was broken vp, & all the men of warre fled in the night by the waye of the porte betwene the two walles, which goeth to the kynges garde. But the Caldees laye aboute the cite. And he fled by the waye to the playne felde.
Then the citie was broken vp, and all the men of warre fled by night, by the way of the gate, which is betweene two walles that was by the Kings garden: nowe the Caldees were by the citie round about: and the King went by the way of the wildernesse.
And the citie was broken vp, and all the men of armes fled by night by a way through a gate which is betweene two walles by the kinges garden (the Chaldees lying about the citie:) And the king went the way toward the playne.
And the city was broken up, and all the men of war [fled] by night by the way of the gate between two walls, which [is] by the king's garden: (now the Chaldees [were] against the city round about:) and [the king] went the way toward the plain.
Then a breach was made in the city, and all the men of war [fled] by night by the way of the gate between the two walls, which was by the king's garden (now the Chaldeans were against the city round about); and [the king] went by the way of the Arabah.
then the city is broken up, and all the men of war `go' by night the way of the gate, between the two walls that `are' by the garden of the king, and the Chaldeans `are' against the city round about, and `the king' goeth the way of the plain.
Then a breach was made in the city, and all the men of war `fled' by night by the way of the gate between the two walls, which was by the king's garden (now the Chaldeans were against the city round about); and `the king' went by the way of the Arabah.
Then a breach was made in the city, and all the men of war [fled] by night by the way of the gate between the two walls, which was by the king's garden (now the Chaldeans were against the city round about); and [the king] went by the way of the Arabah.
So an opening was made in the wall of the town, and all the men of war went in flight by night through the doorway between the two walls which was by the king's garden; (now the Chaldaeans were stationed round the town:) and the king went by the way of the Arabah.
Then a breach was made in the city, and all the men of war [fled] by night by the way of the gate between the two walls, which was by the king's garden (now the Chaldeans were against the city around it); and [the king] went by the way of the Arabah.
The enemy broke through the city walls, and all the soldiers tried to escape. They left the city during the night. They went through the gate between the two walls that is near the king’s garden.(The Babylonians were all around the city.) Then they headed for the rift valley.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem. De slo leir mot byen og bygde beleiringsverker rundt den.
5Byen var beleiret helt til det ellevte året av kong Sidkia.
6I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, og folket i landet hadde ikke brød.
7Da ble byen brutt gjennom. Alle krigerne flyktet og forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. De tok veien mot Jordansletten.
8Kaldeerhæren satte etter kongen og nådde Sidkia igjen på slettene ved Jeriko, og hele hæren hans spredte seg bort fra ham.
4Da Sidkia, Juda-kongen, og alle krigerne så dem, flyktet de. De forlot byen om natten, veien gjennom kongehagen, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot Jordansletten.
5Kaldeerhæren satte etter dem og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko. De grep ham og førte ham opp til Nebukadnesar, kongen av Babylon, i Ribla i landet Hamat. Der felte han dom over ham.
5Men kaldeerhæren forfulgte kongen og nådde ham igjen på Jerikoslettene; hele hæren hans ble spredt bort fra ham.
10Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av hele kaldeerhæren som var sammen med sjefen for livvakten.
11Resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde gått over til kongen i Babylon, og resten av hopen, dem førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort i eksil.
14Alle Jerusalems murer rundt omkring rev hele kaldeerhæren ned, de som var sammen med sjefen for livvakten.
15Noen av de fattigste i folket, resten av folket som var blitt igjen i byen, dessuten desertørene som hadde gått over til kongen av Babylon, og resten av folkemengden, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort i eksil.
10Selv om dere skulle slå hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og det ble igjen blant dem bare menn som var hardt såret, ville de reise seg, hver i sitt telt, og brenne denne byen med ild.
11Det skjedde da kaldeerhæren trakk seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær.
1I Sidkias, Juda-kongens, niende år, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de la byen under beleiring.
2I Sidkias ellevte år, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble byen brutt gjennom.
5Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt. Da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte dette, trakk de seg bort fra Jerusalem.
1Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden: Nebukadnesar, kongen i Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem. De slo leir mot byen og kastet opp en beleiringsvoll rundt den.
2Byen var under beleiring helt til kong Sidkias ellevte år.
3På den niende dagen i måneden ble hungersnøden stor i byen, og det fantes ikke brød for folket i landet.
10På den tiden rykket Babylons konges tjenere, Nebukadnesars tjenere, fram mot Jerusalem, og byen ble beleiret.
11Nebukadnesar, kongen i Babylon, kom mot byen mens hans tjenere beleiret den.
8Kaldeerne satte ild på kongens hus og på folkets hus, og de brøt ned murene rundt Jerusalem.
9Resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde gått over til ham, og resten av folket som var igjen, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort til Babylon i eksil.
13Om natten dro jeg ut gjennom Dalporten, til Dragekilden og Møkkporten. Jeg undersøkte Jerusalems murer; de var revet ned, og portene var oppbrent.
19Fra byen tok han én hoffmann som var satt over stridsmennene, fem menn blant dem som sto kongen nær og som ble funnet i byen, dessuten hærens skriver, han som mønstret folket i landet, og seksti menn av folket i landet som ble funnet i byen.
20Dem tok Nebusaradan, sjefen for livvakten, og førte dem til kongen i Babylon i Ribla.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren da Nebukadnesar, kongen i Babel, med hele hæren sin, alle kongerikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, førte krig mot Jerusalem og mot alle byene som hørte til den:
31Løper løper for å møte løper, budbringer for å møte budbringer, for å melde til Babels konge at byen hans er tatt fra den ene enden til den andre.
32Vadestedene er tatt, sumpene er satt i brann, og krigsmennene er grepet av skrekk.
8I den femte måneden, den sjuende dagen i måneden – det var det nittende året til kong Nebukadnesar, kongen i Babylon – kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, kongens tjener, til Jerusalem.
8Kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen; de skal innta den og brenne den med ild.
24Se, beleiringsvollene er kommet opp til byen for å innta den. Byen er gitt i kaldeernes hånd, de som kjemper mot den, på grunn av sverdet, hungersnøden og pesten. Det du har talt, har hendt, og se, du ser det.
21I det tolvte året av vår eksil, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: «Byen er erobret.»
14Han førte i eksil hele Jerusalem, alle stormenn og alle krigere – ti tusen i eksil – og alle håndverkere og smeder. Det ble ikke igjen noen uten de fattigste blant folket i landet.
26Da brøt hele folket opp, fra liten til stor, sammen med hærførerne, og de dro til Egypt fordi de var redde for kaldeerne.
29Ved lyden av rytter og bueskytter flykter hver by. De går inn i krattet og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt, det bor ikke et menneske i dem.
9Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult og av pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve; han skal få sitt liv som bytte.
7Mens Babel-kongens hær kjempet mot Jerusalem og mot alle de gjenværende byene i Juda – mot Lakisj og mot Aseka – for de var de eneste befestede byene som var igjen i Juda.
5Jeg og hele folket som er med meg, skal nærme oss byen. Når de så kommer ut mot oss, som første gangen, skal vi flykte for dem.
15Jeg gikk opp gjennom dalen om natten og undersøkte muren. Så vendte jeg om, gikk tilbake gjennom Dalporten og kom tilbake.
25Fra byen tok han en hoffmann som var satt over krigerne, sju menn av dem som sto i kongens nærhet og som ble funnet i byen, dessuten hærens skriver, han som verver folket i landet, og seksti menn av folket i landet som ble funnet inne i byen.
5All rikdommen i denne byen, alt dens utbytte av arbeid og alle dens kostbarheter, ja alle skattkamrene til Judas konger, vil jeg overgi i fiendenes hånd. De skal plyndre dem, ta dem og føre dem til Babylon.
3Så sier HERREN: Denne byen skal sannelig gis i hendene på kongen av Babylons hær, og han skal ta den.
4For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om husene til Judas konger, som blir revet ned for beleiringsvollene og sverdet:
20Da satte folket i et rop, og de blåste i hornene. I det øyeblikk folket hørte lyden av hornet, brøt de ut i et mektig rop. Da falt muren sammen der den sto. Folket gikk rett opp mot byen, hver rett fram for seg, og de tok byen.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»
16Alle krigere, sju tusen, og håndverkere og smeder, ett tusen, alle sammen dyktige krigere som kunne føre krig, dem førte Babylons konge som fanger til Babylon.
5På gatene raser vognene, de braker sammen på de åpne plassene; de ser ut som fakler, de farer fram som lyn.