Jeremia 39:4
Da Sidkia, Juda-kongen, og alle krigerne så dem, flyktet de. De forlot byen om natten, veien gjennom kongehagen, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot Jordansletten.
Da Sidkia, Juda-kongen, og alle krigerne så dem, flyktet de. De forlot byen om natten, veien gjennom kongehagen, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot Jordansletten.
Da Sidkia, Judas konge, og alle krigerne så dem, flyktet de og dro ut av byen om natten, veien ved kongens hage, gjennom porten mellom de to murene. Han dro av sted på veien mot Jordandalen.
Da Sidkia, Judas konge, og alle krigsmennene så dem, flyktet de. De gikk ut av byen om natten, veien gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot ødemarksletten.
Da Sidkia, Judas konge, og alle krigsmennene så dem, flyktet de og dro ut av byen om natten gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og han dro ut mot Jordansletten.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle stridsmennene så dem, flyktet de om natten ut av byen gjennom kongens hage, via den midtre porten mellom de to murene, og dro mot Araba.
Da Sidkia, Judas konge, og alle krigerne så dem, flyktet de om natten ut av byen gjennom kongens hage, ved porten mellom de to murene, og de flyktet i retning av ødemarken.
Og Zedekiah, kongen av Juda, så dem; da flyktet han og alle krigerne, og forlot byen om natten via kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien til sletten.
Da Sidkia, Judas konge, og alle krigerne så dette, flyktet de om natten fra byen gjennom porten mellom de to murer ved kongens hage, og de dro ut veien til ødemarken.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dette, flyktet de om natten ut av byen gjennom Kongehagen, gjennom porten mellom de to murene, og rømte til Arabalandskapet.
Da Sidkia, kongen av Juda, så dem, og alle krigsfolkene også, flyktet de og drog ut av byen om natten, langs kongeveien, ved porten mellom de to murene, og han gikk ut mot sletten.
Da Sedeqias, kongen av Juda, så dem og alle krigsfolket, flyktet de og forlot byen om natten, via kongens hage, ved porten mellom de to murene; og han dro ut over slettene.
Da Sidkia, kongen av Juda, så dem, og alle krigsfolkene også, flyktet de og drog ut av byen om natten, langs kongeveien, ved porten mellom de to murene, og han gikk ut mot sletten.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dem, flyktet de om natten fra byen gjennom kongehagen, ut gjennom porten mellom de to murene, og de dro i retning av Arabah.
When Zedekiah, king of Judah, and all the soldiers saw this, they fled, leaving the city at night through the king’s garden by the gate between the two walls, and they fled toward the Arabah.
Da kong Sidkia av Juda og alle hans krigere så dem, flyktet de om natten ut av byen via kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og rømte mot ødemarken.
Og det skede, der Zedekias, Judæ Konge, og alle Krigsmændene saae dem, (da) flyede de og gik om Natten ud af Staden, ad Veien til Kongens Have, igjennem Porten mellem de to Mure; og han drog ud ad Veien til den slette Mark.
And it came to pass, that when Zedekiah the king of Judah saw them, and all the men of war, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, by the gate betwixt the two walls: and he went out the way of the plain.
Da det skjedde at Sidkia, kongen av Juda, så dem, og alle krigsmennene, flyktet de og gikk ut av byen om natten, gjennom veien til kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og de dro ut gjennom veien til Arabasletten.
And it happened that when Zedekiah, the king of Judah, saw them and all the men of war, they fled and went out of the city by night, by the way of the king’s garden, by the gate between the two walls; and he went out the way of the plain.
And it came to pass, that when Zedekiah the king of Judah saw them, and all the men of war, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, by the gate betwixt the two walls: and he went out the way of the plain.
Da det skjedde at Sidkia, kongen av Juda, og alle krigsmennene så dem, flyktet de om natten og gikk ut av byen gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene; og de dro ut mot Arabah.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dem, flyktet de om natten fra byen, gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og de tok veien mot sletten.
Og det skjedde at da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigsmennene så dem, flyktet de og dro ut av byen om natten gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene; og han dro mot Jesle.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dette, flyktet de om natten fra byen, gjennom kongeportens hage, mellom de to murveggene, og de gikk ut mot Araba.
And it came to pass that, when Zedekiah the king of Judah and all the men of war saw them, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, through the gate betwixt the two walls; and he went out toward the Arabah.
And when Sedechias the kynge of Iuda with his soudyers sawe them, they fled, and departed out of ye cite by night thorow the kynges garde, and thorow the porte that is betwene the two walles, and so they wente towarde the wildernesse.
And when Zedekiah the King of Iudah saw them, and all the men of warre, then they fled, and went out of the citie by night, through the Kings garden, and by the gate betweene the two walles, and he went toward the wildernes.
And when Zedekia the kyng of Iuda with his souldiers sawe them, then they fled and departed out of the citie by nyght through the kynges garden, and through the port that is betweene the two walles, and so the kyng went towarde the wildernesse:
And it came to pass, [that] when Zedekiah the king of Judah saw them, and all the men of war, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, by the gate betwixt the two walls: and he went out the way of the plain.
It happened that, when Zedekiah the king of Judah and all the men of war saw them, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, through the gate between the two walls; and he went out toward the Arabah.
And it cometh to pass, when Zedekiah king of Judah, and all the men of war, have seen them, that they flee and go forth by night from the city, the way of the king's garden, through the gate between the two walls, and he goeth forth the way of the plain.
And it came to pass that, when Zedekiah the king of Judah and all the men of war saw them, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, through the gate betwixt the two walls; and he went out toward the Arabah.
And it came to pass that, when Zedekiah the king of Judah and all the men of war saw them, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, through the gate betwixt the two walls; and he went out toward the Arabah.
And when Zedekiah, king of Judah, and all the men of war saw it, they went in flight from the town by night, by the way of the king's garden, through the doorway between the two walls: and they went out by the Arabah.
It happened that, when Zedekiah the king of Judah and all the men of war saw them, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, through the gate between the two walls; and he went out toward the Arabah.
When King Zedekiah of Judah and all his soldiers saw them, they tried to escape. They departed from the city during the night. They took a path through the king’s garden and passed out through the gate between the two walls. Then they headed for the rift valley.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da ble byen brutt gjennom. Alle krigerne flyktet og forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. De tok veien mot Jordansletten.
8Kaldeerhæren satte etter kongen og nådde Sidkia igjen på slettene ved Jeriko, og hele hæren hans spredte seg bort fra ham.
9De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat, og han holdt dom over ham.
4Da ble byen brutt gjennom, og alle stridsmennene flyktet om natten på veien gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå rundt byen. Kongen tok veien mot Araba.
5Men kaldeerhæren forfulgte kongen og nådde ham igjen på Jerikoslettene; hele hæren hans ble spredt bort fra ham.
5Kaldeerhæren satte etter dem og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko. De grep ham og førte ham opp til Nebukadnesar, kongen av Babylon, i Ribla i landet Hamat. Der felte han dom over ham.
6Kongen av Babylon lot Sidkias sønner bli drept i Ribla for øynene hans, og alle Judas stormenn lot kongen av Babylon drepe.
7Han stakk ut øynene på Sidkia, bandt ham med lenker av bronse for å føre ham til Babylon.
8Kaldeerne satte ild på kongens hus og på folkets hus, og de brøt ned murene rundt Jerusalem.
9Resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde gått over til ham, og resten av folket som var igjen, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort til Babylon i eksil.
1I Sidkias, Juda-kongens, niende år, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de la byen under beleiring.
2I Sidkias ellevte år, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble byen brutt gjennom.
3Da kom alle Babylons konges stormenn og tok sete i Midtporten: Nergal-Sareser, Samgar-Nebo, Sarsekim, rabsaris, Nergal-Sareser, rabmag, og alle de øvrige stormennene hos kongen av Babylon.
4Jeremia gikk inn og ut blant folket; de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
5Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt. Da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte dette, trakk de seg bort fra Jerusalem.
21Også Sidkia, kongen av Juda, og hans stormenn vil jeg gi i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på Babel-kongens hær som har trukket seg bort fra dere.
11Det skjedde da kaldeerhæren trakk seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær.
20Det var fordi Herren var harm på Jerusalem og Juda at han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot Babylons konge.
2Den gangen beleiret hæren til kongen av Babel Jerusalem, og profeten Jeremia var satt i forvaring i vaktgården i palasset til Judas konge.
3Der hadde Sidkia, kongen av Juda, fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal innta den?
4Sidkia, kongen av Juda, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd, men han skal visselig overgis i hendene på kongen av Babel. Han skal tale ansikt til ansikt med ham, og hans øyne skal se hans øyne.
3Det var på grunn av Herrens vrede at det gikk Jerusalem og Juda slik, til han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
4I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem. De slo leir mot byen og bygde beleiringsverker rundt den.
17Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet i sitt hus: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli gitt i hendene til Babels konge.»
17Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til kongen av Babylons stormenn, skal du berge livet. Denne byen skal ikke bli brent med ild, og du og ditt hus skal leve.»
18Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, blir denne byen gitt i hendene på kaldeerne; de skal brenne den opp, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne. De kan overgi meg i deres hånd, og de vil håne og mishandle meg.»
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at øverste livvakten Nebusaradan hadde latt ham gå fra Rama. Jeremia var tatt og bundet med lenker blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.
14Alle Jerusalems murer rundt omkring rev hele kaldeerhæren ned, de som var sammen med sjefen for livvakten.
6Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
7Mens Babel-kongens hær kjempet mot Jerusalem og mot alle de gjenværende byene i Juda – mot Lakisj og mot Aseka – for de var de eneste befestede byene som var igjen i Juda.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren da Nebukadnesar, kongen i Babel, med hele hæren sin, alle kongerikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, førte krig mot Jerusalem og mot alle byene som hørte til den:
2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og si til Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i hendene på kongen i Babel, og han skal brenne den med ild.
7Etter dette, sier Herren, overgir jeg Sidkia, Juda-kongen, og tjenerne hans, folket og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke ha medlidenhet og ikke vise barmhjertighet.
23Alle dine koner og dine barn skal føres ut til kaldeerne. Du skal ikke slippe unna deres hånd, for du skal bli grepet av kongen av Babylon, og du skal sette denne byen i brann.
14og de hentet Jeremia fra vaktgården. De overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem. Slik ble han boende blant folket.
1Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden: Nebukadnesar, kongen i Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem. De slo leir mot byen og kastet opp en beleiringsvoll rundt den.
10Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av hele kaldeerhæren som var sammen med sjefen for livvakten.
11Resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde gått over til kongen i Babylon, og resten av hopen, dem førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort i eksil.
3Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
7Da alle hærførerne som var ute på marken, de og mennene deres, fikk høre at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, Ahikams sønn, over landet, og at han hadde overlatt til ham menn, kvinner og barn, og noen av de fattige i landet, dem som ikke var ført i eksil til Babylon,
13Om natten dro jeg ut gjennom Dalporten, til Dragekilden og Møkkporten. Jeg undersøkte Jerusalems murer; de var revet ned, og portene var oppbrent.
13Da han kom til Benjaminsporten, var der en offiser som hadde vakt; han het Jiria, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep profeten Jeremia og sa: «Du går over til kaldeerne!»
19Så sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkets port, der Judas konger går inn og der de går ut, og i alle Jerusalems porter.
11Også alle jødene som var i Moab og blant ammonittene og i Edom og i alle landene, hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest bli igjen i Juda, og at han hadde satt over dem Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
11Nebukadnesar, kongen av Babylon, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia,
7De slaktet Sidkias sønner for øynene på ham, og de blendet Sidkia. De bandt ham med lenker av bronse og førte ham til Babylon.
12I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden – det var det nittende året av Nebukadnesar, kongen av Babylon – kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, som tjente kongen av Babylon, til Jerusalem.
11Nebukadnesar, kongen i Babylon, kom mot byen mens hans tjenere beleiret den.