Jeremia 37:11
Det skjedde da kaldeerhæren trakk seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær.
Det skjedde da kaldeerhæren trakk seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær.
Da kaldeerhæren hadde brutt opp fra Jerusalem av frykt for faraos hær,
Det skjedde da kaldeerhæren trakk seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær.
Da kaldeernes hær hadde dratt bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær,
Da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem for å unngå faraos hær,
Og det skjedde, da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem på grunn av frykten for faraos hær,
Og det skjedde, da hæren av kaldéerene brøt opp fra Jerusalem for frykt for faraos hær,
Mens kaldeernes hær hadde dratt fra Jerusalem på grunn av faraos hær,
Da kaldeerhæren trakk seg tilbake fra Jerusalem på grunn av faraos hær,
Og det skjedde at da kaldeerhæren brøt opp fra Jerusalem av frykt for faraos hær,
Og det skjedde at da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem av frykt for faraos hær,
Og det skjedde at da kaldeerhæren brøt opp fra Jerusalem av frykt for faraos hær,
Det skjedde da kaldeernes hær hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem på grunn av faraos hær,
When the Chaldean army withdrew from Jerusalem because of Pharaoh's army,
Da kaldéernes hær hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem på grunn av faraos hær,
Og det skede, der Chaldæernes Hær var dragen op fra Jerusalem for Pharaos Hærs Skyld,
And it came to pass, that when the army of the Chaldeans was broken up from usalem for fear of Pharaoh's army,
Da skjedde det at kaldeerhæren brøt opp fra Jerusalem i frykt for faraos hær.
And it came to pass, that when the army of the Chaldeans had broken up from Jerusalem for fear of Pharaoh's army,
And it came to pass, that when the army of the Chaldeans was broken up from Jerusalem for fear of Pharaoh's army,
Det hendte da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem av frykt for faraos hær,
Og det skjedde at kaldeerne trakk seg tilbake fra Jerusalem på grunn av Faraos hær,
Og det skjedde at da kaldeerhæren hadde trukket seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær,
Og det skjedde da kaldeernes hær utenfor Jerusalem hadde trukket seg bort av frykt for Faraos hær,
Now whe the hooste of the Caldees was broke vp from Ierusale for feare of the Egipcians armye,
When the hoste of the Caldeans was broken vp from Ierusalem, because of Pharaohs armie,
Nowe when the hoast of the Chaldees was broken vp from Hierusalem for feare of the Egyptians armie,
¶ And it came to pass, that when the army of the Chaldeans was broken up from Jerusalem for fear of Pharaoh's army,
It happened that, when the army of the Chaldeans was broken up from Jerusalem for fear of Pharaoh's army,
And it hath come to pass, in the going up of the force of the Chaldeans from off Jerusalem, because of the force of Pharaoh,
And it came to pass that, when the army of the Chaldeans was broken up from Jerusalem for fear of Pharaoh's army,
And it came to pass that, when the army of the Chaldeans was broken up from Jerusalem for fear of Pharaoh's army,
And it came about that when the Chaldaean army outside Jerusalem had gone away for fear of Pharaoh's army,
It happened that, when the army of the Chaldeans was broken up from Jerusalem for fear of Pharaoh's army,
Jeremiah is Charged with Deserting, Arrested, and Imprisoned The following events also occurred while the Babylonian forces had temporarily withdrawn from Jerusalem because the army of Pharaoh was coming.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt. Da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte dette, trakk de seg bort fra Jerusalem.
6Da kom Herrens ord til profeten Jeremia:
7Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har dratt ut for å hjelpe dere, vender tilbake til sitt land, Egypt.
8Kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen; de skal innta den og brenne den med ild.
9Så sier Herren: Bedra ikke dere selv ved å si: «Helt sikkert drar kaldeerne bort fra oss», for de drar ikke.
10Selv om dere skulle slå hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og det ble igjen blant dem bare menn som var hardt såret, ville de reise seg, hver i sitt telt, og brenne denne byen med ild.
11Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, rykket opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å komme unna kaldeernes hær og araméernes hær. Og vi har bodd i Jerusalem.
12Da kom Herrens ord til Jeremia:
4Da ble byen brutt gjennom, og alle stridsmennene flyktet om natten på veien gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå rundt byen. Kongen tok veien mot Araba.
5Men kaldeerhæren forfulgte kongen og nådde ham igjen på Jerikoslettene; hele hæren hans ble spredt bort fra ham.
7Da ble byen brutt gjennom. Alle krigerne flyktet og forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. De tok veien mot Jordansletten.
8Kaldeerhæren satte etter kongen og nådde Sidkia igjen på slettene ved Jeriko, og hele hæren hans spredte seg bort fra ham.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren da Nebukadnesar, kongen i Babel, med hele hæren sin, alle kongerikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, førte krig mot Jerusalem og mot alle byene som hørte til den:
10Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av hele kaldeerhæren som var sammen med sjefen for livvakten.
11Resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde gått over til kongen i Babylon, og resten av hopen, dem førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort i eksil.
1I Sidkias, Juda-kongens, niende år, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de la byen under beleiring.
2I Sidkias ellevte år, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble byen brutt gjennom.
26Da brøt hele folket opp, fra liten til stor, sammen med hærførerne, og de dro til Egypt fordi de var redde for kaldeerne.
12Da gikk Jeremia ut fra Jerusalem for å dra til Benjamins land for å få sin del der blant folket.
13Da han kom til Benjaminsporten, var der en offiser som hadde vakt; han het Jiria, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep profeten Jeremia og sa: «Du går over til kaldeerne!»
14Alle Jerusalems murer rundt omkring rev hele kaldeerhæren ned, de som var sammen med sjefen for livvakten.
8Kaldeerne satte ild på kongens hus og på folkets hus, og de brøt ned murene rundt Jerusalem.
9Resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde gått over til ham, og resten av folket som var igjen, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort til Babylon i eksil.
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at øverste livvakten Nebusaradan hadde latt ham gå fra Rama. Jeremia var tatt og bundet med lenker blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.
2Øverste livvakten tok Jeremia til seg og sa til ham: Herren, din Gud, har forkynt denne ulykken over dette stedet.
4Da Sidkia, Juda-kongen, og alle krigerne så dem, flyktet de. De forlot byen om natten, veien gjennom kongehagen, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot Jordansletten.
5Kaldeerhæren satte etter dem og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko. De grep ham og førte ham opp til Nebukadnesar, kongen av Babylon, i Ribla i landet Hamat. Der felte han dom over ham.
2Om Egypt: om hæren til farao Neko, kongen i Egypt, som lå ved Eufrat-elven i Karkemis, og som Nebukadnesar, kongen i Babel, slo i det fjerde året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda.
11Nebukadnesar, kongen av Babylon, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia,
32Vadestedene er tatt, sumpene er satt i brann, og krigsmennene er grepet av skrekk.
18Dette var på grunn av kaldeerne; de var redde for dem, fordi Jisjmael, Netanjas sønn, hadde drept Gedalja, Ahikams sønn, som Babylons konge hadde satt over landet.
1I det tredje året Jojakim var konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen i Babylon, mot Jerusalem og beleiret den.
13Ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen i Babel, skulle komme for å slå landet Egypt.
38Egypt gledet seg da de dro ut; frykten for dem hadde falt over dem.
2Så sier HERREN: Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverd, ved hungersnød og ved pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal berge livet; han skal få sitt liv som krigsbytte og leve.
1Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden: Nebukadnesar, kongen i Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem. De slo leir mot byen og kastet opp en beleiringsvoll rundt den.
3Det var på grunn av Herrens vrede at det gikk Jerusalem og Juda slik, til han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
4I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem. De slo leir mot byen og bygde beleiringsverker rundt den.
2Den gangen beleiret hæren til kongen av Babel Jerusalem, og profeten Jeremia var satt i forvaring i vaktgården i palasset til Judas konge.
18Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, blir denne byen gitt i hendene på kaldeerne; de skal brenne den opp, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne. De kan overgi meg i deres hånd, og de vil håne og mishandle meg.»
15da hør Herrens ord, Judas rest! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemmer dere for å dra til Egypt og drar av sted for å slå dere ned der,
5Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne tok med seg hele resten av Juda, de som hadde kommet tilbake fra alle folkene som de var blitt drevet bort til, for å slå seg ned i landet Juda,
11Også alle jødene som var i Moab og blant ammonittene og i Edom og i alle landene, hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest bli igjen i Juda, og at han hadde satt over dem Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
7Egypts konge dro ikke lenger ut fra landet sitt, for Babylons konge hadde tatt alt som hadde tilhørt Egypts konge, fra Egypts bekk og helt til Eufrat.
1Dette er ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i Egypt, de som bodde i Migdol, i Tafnes, i Memfis og i landet Patros:
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli utøst over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til forbannelse og til skrekk, til spott og til vanære, og dere skal ikke mer se dette stedet.»
7Nebukadnesar tok med seg en del av karene fra Herrens hus til Babylon og satte dem i sitt tempel i Babylon.
5Hvorfor ser jeg dem forferdet og på retrett? Deres mektige er knust. De flykter i panikk og vender seg ikke. Redsel fra alle kanter, sier Herren.
8Og Herrens ord kom til Jeremia i Tafpanhes: