Jeremia 41:18
Dette var på grunn av kaldeerne; de var redde for dem, fordi Jisjmael, Netanjas sønn, hadde drept Gedalja, Ahikams sønn, som Babylons konge hadde satt over landet.
Dette var på grunn av kaldeerne; de var redde for dem, fordi Jisjmael, Netanjas sønn, hadde drept Gedalja, Ahikams sønn, som Babylons konge hadde satt over landet.
på grunn av kaldeerne; for de var redde for dem, fordi Ismael, Netanjas sønn, hadde drept Gedalja, Ahikams sønn, som Babylons konge hadde satt til stattholder i landet.
fordi de var redde for kaldeerne. For Jisjmael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, Ahikams sønn, som Babylons konge hadde satt som stattholder i landet.
for kaldeernes skyld. For de fryktet dem, fordi Ismael, Netanjas sønn, hadde drept Gedalja, Ahikams sønn, som Babels konge hadde satt over landet.
De flyktet fra frykt for kaldeerne, for de var redde for dem siden Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen i Babylon hadde satt til å styre folket.
For de fryktet kaldeerne, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde satt til å styre landet.
På grunn av de kaldéer; for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Nethania, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde gjort til guvernør i landet.
av frykt for kaldéerne, for de var redde for dem, fordi Ismael, Netanjas sønn, hadde drept Gedalja, Akikams sønn, som kongen av Babel hadde satt over landet.
De ville dra fra kaldeerne, for de fryktet dem, fordi Jisjmael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som Babylons konge hadde satt til å styre landet.
på grunn av kaldeerne, for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som Babylons konge hadde gjort til stattholder i landet.
På grunn av kaldeerne – for de fryktet dem, siden Ismael, Nethaniasjs sønn, hadde drept Gedaliaj, Ahikams sønn, som babylons konge hadde utnevnt til guvernør over landet.
på grunn av kaldeerne, for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som Babylons konge hadde gjort til stattholder i landet.
fordi de fryktet kaldeerne. De var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som babylonerkongen hadde satt over landet.
because they feared the Chaldeans. They were afraid because Ishmael son of Nethaniah had killed Gedaliah son of Ahikam, whom the king of Babylon had appointed governor over the land.
De gjorde dette på grunn av kaldeerne, for de fryktet dem, etter at Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, han som kongen av Babel hadde satt over landet.
for Chaldæernes Ansigt, thi de frygtede for deres Ansigt, fordi Ismael, Nethanjas Søn, havde slaget Gedalja, Ahikams Søn, hvilken Kongen af Babel havde beskikket over Landet.
Because of the Chaldeans: for they were afraid of them, because Ishmael the son of Nethaniah had slain Gedaliah the son of Ahikam, whom the king of Babylon made governor in the land.
på grunn av kaldeerne, for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde gjort til guvernør i landet.
Because of the Chaldeans: for they were afraid of them, because Ishmael the son of Nethaniah had killed Gedaliah the son of Ahikam, whom the king of Babylon had made governor in the land.
Because of the Chaldeans: for they were afraid of them, because Ishmael the son of Nethaniah had slain Gedaliah the son of Ahikam, whom the king of Babylon made governor in the land.
på grunn av kaldeerne, for de fryktet dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babel hadde satt til guvernør over landet.
borte fra kaldeerne, for de var redde for dem, etter at Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde satt over landet.
på grunn av kaldeerne; for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde utnevnt til guvernør over landet.
på grunn av kaldéerne, for de var redde for dem fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Akikam, som kongen av Babylon hadde satt til hersker over landet.
of whom they were afrayed, because that Ismael the sonne off Nathanias had slayne Godolias Ahicams sonne, whom the kynge off Babilon had made gouernoure in the londe.
Because of the Caldeans: for they feared them, because Ishmael ye sonne of Nethaniah had slaine Gedaliah the sonne of Ahikam, whom the King of Babel made gouernour in the land.
Of whom they were afrayde, because that Ismael the sonne of Nathaniah had slayne Gedaliah Ahicams sonne, whom the kyng of Babylon had made gouernour in the lande.
Because of the Chaldeans: for they were afraid of them, because Ishmael the son of Nethaniah had slain Gedaliah the son of Ahikam, whom the king of Babylon made governor in the land.
because of the Chaldeans; for they were afraid of them, because Ishmael the son of Nethaniah had killed Gedaliah the son of Ahikam, whom the king of Babylon made governor over the land.
from the presence of the Chaldeans, for they have been afraid of them, for Ishmael son of Nethaniah had smitten Gedaliah son of Ahikam, whom the king of Babylon had appointed over the land.
because of the Chaldeans; for they were afraid of them, because Ishmael the son of Nethaniah had slain Gedaliah the son of Ahikam, whom the king of Babylon made governor over the land.
because of the Chaldeans; for they were afraid of them, because Ishmael the son of Nethaniah had slain Gedaliah the son of Ahikam, whom the king of Babylon made governor over the land.
Because of the Chaldaeans: for they were in fear of them because Ishmael, the son of Nethaniah, had put to death Gedaliah, the son of Ahikam, whom the king of Babylon had made ruler over the land.
because of the Chaldeans; for they were afraid of them, because Ishmael the son of Nethaniah had killed Gedaliah the son of Ahikam, whom the king of Babylon made governor over the land.
They were afraid of what the Babylonians might do because Ishmael son of Nethaniah had killed Gedaliah son of Ahikam, whom the king of Babylon had appointed to govern the country.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I den sjuende måneden kom Jisjmael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongeætten, sammen med noen av kongens stormenn; han hadde med seg ti menn. De kom til Gedalja, Ahikams sønn, i Mispa, og der spiste de et måltid sammen.
2Da reiste Jisjmael, Netanjas sønn, seg, og de ti mennene som var med ham; de hogg ned Gedalja, Ahikams sønn, Sjafans sønn, med sverd og drepte ham — han som Babylons konge hadde satt over landet.
3Jisjmael drepte også alle jødene som var hos Gedalja i Mispa, og de kaldeerne som ble funnet der, krigsmennene.
4På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept — uten at noen visste det.
22Over folket som var igjen i landet Juda, og som Nebukadnesar, kongen i Babylon, hadde latt bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
23Da alle hærførerne med sine menn hørte at kongen i Babylon hadde satt Gedalja over landet, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, netofatitten, og Jaasanja, sønn av maakaten – de og mennene deres.
24Gedalja sverget en ed til dem og mennene deres og sa til dem: Vær ikke redde for kaldeernes tjenere! Bli boende i landet og tjen kongen i Babylon, så skal det gå dere godt.
25I den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, sammen med ti menn. De drepte Gedalja, og han døde; og han drepte også de jødene og de kaldeerne som var hos ham i Mispa.
26Da brøt hele folket opp, fra liten til stor, sammen med hærførerne, og de dro til Egypt fordi de var redde for kaldeerne.
6Jisjmael, Netanjas sønn, gikk da ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Ahikams sønn.
7Men da de kom inn i byen, slaktet Jisjmael, Netanjas sønn, dem ved brønnen, han og mennene som var med ham.
8Men det var ti menn blant dem som sa til Jisjmael: Drep oss ikke, for vi har skjulte forråd ute på marken: hvete og bygg og olje og honning. Da lot han være og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
9Brønnen der Jisjmael hadde kastet alle likene av mennene han hadde drept sammen med Gedalja, var den som kong Asa hadde laget til vern mot Basja, Israels konge. Den fylte Jisjmael, Netanjas sønn, med drepte.
10Jisjmael tok til fange hele resten av folket som var i Mispa — kongens døtre og hele folket som var blitt igjen i Mispa — dem som Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde betrodd Gedalja, Ahikams sønn. Jisjmael, Netanjas sønn, tok dem til fange og dro av sted for å gå over til ammonittene.
11Da fikk Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, høre om alt det onde Jisjmael, Netanjas sønn, hadde gjort.
12De tok med seg alle mennene og dro ut for å kjempe mot Jisjmael, Netanjas sønn, og de fant ham ved det store vannet ved Gibeon.
13Da alt folket som var hos Jisjmael fikk se Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
14Og hele folket som Jisjmael hadde ført bort fra Mispa, vendte om og gikk til Johanan, Kareas sønn.
15Men Jisjmael, Netanjas sønn, slapp unna med åtte menn fra Johanan og dro til ammonittene.
16Da tok Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, hele resten av folket som han hadde berget fra Jisjmael, Netanjas sønn, fra Mispa etter at han hadde drept Gedalja, Ahikams sønn — krigere, kvinner og barn og hoffmenn — og han førte dem tilbake fra Gibeon.
17De gikk av sted og slo seg ned ved Gerut-Kimham, som ligger ved Betlehem, for å dra og komme inn i Egypt.
13Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne som var ute på marken, kom til Gedalja i Mispa.
14De sa til ham: Vet du da ikke at Baalis, kongen av ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å slå deg i hjel? Men Gedalja, Ahikams sønn, trodde dem ikke.
15Da sa Johanan, sønn av Karea, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, vær så snill, gå og slå Ismael, sønn av Netanja, i hjel, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han ta livet av deg, så hele Juda, de som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?
16Men Gedalja, Ahikams sønn, sa til Johanan, Kareas sønn: Gjør ikke dette! For det du sier om Ismael, er løgn.
5Men før han hadde gått, sa han: Vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt over byene i Juda, og bo hos ham blant folket; eller gå dit det er rett i dine øyne å gå. Og øverste livvakten ga ham en matrasjon og en gave og lot ham gå.
6Da gikk Jeremia til Gedalja, Ahikams sønn, i Mispa, og han ble hos ham blant folket som var igjen i landet.
7Da alle hærførerne som var ute på marken, de og mennene deres, fikk høre at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, Ahikams sønn, over landet, og at han hadde overlatt til ham menn, kvinner og barn, og noen av de fattige i landet, dem som ikke var ført i eksil til Babylon,
8kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønnene av Karea, Seraja, sønn av Tanhumet, sønnene av Efai fra Netofa, og Jaasanja, sønn av maakattitten, de og mennene deres.
9Da sverget Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn, dem og mennene deres og sa: Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt.
10Og jeg, jeg blir i Mispa for å stå fram for kaldeerne som kommer til oss. Men dere: Samle vin og sommerfrukt og olje og legg det i karene deres, og bo i de byene dere har tatt i besittelse.
11Også alle jødene som var i Moab og blant ammonittene og i Edom og i alle landene, hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest bli igjen i Juda, og at han hadde satt over dem Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
11Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, rykket opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å komme unna kaldeernes hær og araméernes hær. Og vi har bodd i Jerusalem.
11Det skjedde da kaldeerhæren trakk seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær.
3For Baruk, sønn av Nerja, egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylonia.
4Men Johanan, sønn av Karea, alle hærførerne og hele folket hørte ikke på Herrens ord om å bli boende i landet Juda.
5Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne tok med seg hele resten av Juda, de som hadde kommet tilbake fra alle folkene som de var blitt drevet bort til, for å slå seg ned i landet Juda,
6mennene, kvinnene og barna, kongens døtre og alle personene som Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan – også profeten Jeremia og Baruk, sønn av Nerja.
11Vær ikke redde for Babylons konge, som dere nå frykter. Vær ikke redde for ham, sier Herren. For jeg er med dere for å frelse dere og berge dere fra hans hånd.
25Jeg vil gi deg i hendene på dem som står deg etter livet, i hendene på dem du gruer for, i hendene på Nebukadnesar, kongen i Babylon, og i hendene på kaldeerne.
19Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne. De kan overgi meg i deres hånd, og de vil håne og mishandle meg.»
13Da sendte Nebusaradan, sjefen for livvakten, og Nebusjasban, rabsaris, og Nergal-Sareser, rabmag, og alle Babylons konges stormenn,
14og de hentet Jeremia fra vaktgården. De overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem. Slik ble han boende blant folket.
1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket, og sa:
5Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt. Da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte dette, trakk de seg bort fra Jerusalem.
22Kong Jojakim sendte menn til Egypt, Elnatan, Akbors sønn, og noen menn sammen med ham, til Egypt.
11Nebukadnesar, kongen av Babylon, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia,
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at øverste livvakten Nebusaradan hadde latt ham gå fra Rama. Jeremia var tatt og bundet med lenker blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.
27Kongen av Babylon slo dem og lot dem bli drept i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda ført bort fra sitt land.
5Kaldeerhæren satte etter dem og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko. De grep ham og førte ham opp til Nebukadnesar, kongen av Babylon, i Ribla i landet Hamat. Der felte han dom over ham.