Nehemja 1:4

Norsk lingvistic Aug 2025

Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. I flere dager sørget jeg; jeg fastet og ba for Himmelens Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Neh 2:4 : 4 Kongen sa til meg: Hva er det du ber om? Da ba jeg til Himmelens Gud.
  • Sal 137:1 : 1 Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi tenkte på Sion.
  • Esra 10:1 : 1 Mens Esra ba og bekjente, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg om ham en meget stor forsamling av Israel, menn, kvinner og barn; for folket gråt bittert.
  • Dan 2:18 : 18 De skulle be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle bli drept sammen med de øvrige vise i Babel.
  • Dan 9:3 : 3 Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
  • Jona 1:9 : 9 Han svarte dem: Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, han som har gjort havet og det tørre.
  • Sef 3:18 : 18 Dem som sørger over høytiden, samler jeg, de som er av deg; skammen lå som en byrde på deg.
  • Rom 12:15 : 15 Gled dere med dem som gleder seg, gråt med dem som gråter.
  • Sal 69:9-9 : 9 Jeg er blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors sønner. 10 For iver for ditt hus har fortært meg, og spott fra dem som spotter deg, har falt på meg.
  • Sal 102:13-14 : 13 Men du, Herre, troner til evig tid; ditt navn blir minnet fra slekt til slekt. 14 Du vil reise deg og forbarme deg over Sion, for tiden er inne til å være nådig mot henne, den fastsatte tid er kommet.
  • 1 Sam 4:17-22 : 17 Budbringeren svarte: Israel har flyktet for filisterne, og det har vært et stort mannefall i folket. Også dine to sønner, Hofni og Pinhas, er døde, og Guds paktkiste er tatt. 18 Da han nevnte Guds paktkiste, falt Eli bakover fra setet ved porten. Han brakk nakken og døde, for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i førti år. 19 Hans svigerdatter, Pinhas’ kone, var gravid og nær ved å føde. Da hun hørte meldingen om at Guds paktkiste var tatt, og at hennes svigerfar og hennes mann var døde, sank hun sammen og fødte; for riene kom over henne. 20 Da hun sto for døden, sa kvinnene som sto omkring henne: Vær ikke redd, for du har født en sønn! Men hun svarte ikke og ga det ingen akt. 21 Hun kalte gutten Ikabod og sa: Borte er herligheten fra Israel – fordi Guds paktkiste var tatt, og på grunn av hennes svigerfar og hennes mann. 22 Hun sa: Borte er herligheten fra Israel, for Guds paktkiste er tatt.
  • Esra 5:11-12 : 11 Dette var svaret de gav oss: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger opp igjen det huset som for lenge siden ble bygd. En stor konge i Israel bygde det og fullførte det. 12 Men fordi fedrene våre gjorde himmelens Gud vred, overga han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren. Han rev dette huset ned, og folket førte han i eksil til Babylon.
  • Esra 9:3 : 3 Da jeg hørte dette, rev jeg klærne og kappen min, jeg rev hår av hodet og skjegget og satte meg forferdet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Neh 1:1-3
    3 vers
    83%

    1Nehemjas, Hakaljas sønns ord. I måneden Kislev i det tjuende året var jeg i borgen Susa.

    2Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de overlevende som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.

    3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.

  • Neh 1:5-6
    2 vers
    80%

    5Jeg sa: Å, Herre, Himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.

    6La øret ditt være lydhørt og øynene dine åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber for deg dag og natt for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Også jeg og min fars hus har syndet.

  • 80%

    3Da jeg hørte dette, rev jeg klærne og kappen min, jeg rev hår av hodet og skjegget og satte meg forferdet.

    4Alle som skalv for Israels Guds ord på grunn av de landflyktiges troløshet, samlet seg om meg, mens jeg satt forferdet til kveldofferet.

    5Ved kveldofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen revet. Jeg falt på knærne og bredte hendene ut mot Herren, min Gud,

    6og sa: Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket og våger ikke å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.

  • Neh 2:1-4
    4 vers
    80%

    1I måneden nisan, i det tjuende året av kong Artaxerxes, var vinen satt fram for ham. Jeg tok vinen og ga den til kongen. Aldri før hadde jeg vært trist i hans nærhet.

    2Da sa kongen til meg: Hvorfor er ansiktet ditt så trist, når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.

    3Jeg sa til kongen: Må kongen leve evig! Hvordan skulle ikke ansiktet mitt være trist når byen der mine fedres graver er i ruiner, og portene er fortært av ild?

    4Kongen sa til meg: Hva er det du ber om? Da ba jeg til Himmelens Gud.

  • Dan 9:2-4
    3 vers
    79%

    2i hans første regjeringsår merket jeg, Daniel, i skriftene tallet på de årene som HERRENS ord kom til profeten Jeremia om: at Jerusalems øde lå der i sytti år, til de var fullført.

    3Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.

    4Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,

  • 78%

    21Der ved Ahava-elven utlyste jeg faste for å ydmyke oss for vår Gud, for å be ham om en rett vei for oss selv, for barna våre og for all vår eiendom.

    22For jeg skammet meg over å be kongen om hærfolk og ryttere til å hjelpe oss mot fiender underveis. For vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.

    23Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.

  • 1Mens Esra ba og bekjente, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg om ham en meget stor forsamling av Israel, menn, kvinner og barn; for folket gråt bittert.

  • 3I hver provins, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekk og aske.

  • 2I de dagene var jeg, Daniel, i sorg i tre uker.

  • 11Å, Herre, la øret ditt være lydhørt for din tjeners bønn og for dine tjeneres bønn, dem som har sin lyst i å frykte ditt navn. La din tjener i dag ha framgang, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen. Jeg var kongens munnskjenk.

  • 20Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og la min bønn fram for HERREN min Gud for min Guds hellige fjell,

  • 74%

    17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i: Jerusalem ligger i ruiner, og portene er oppbrent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.

    18Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og også om de ordene kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene for det gode arbeidet.

  • 74%

    10Da Sanballat horonitten og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte dette, tok de meget ille opp at det var kommet en mann som ville søke det som var til gagn for israelittene.

    11Jeg kom til Jerusalem og ble der i tre dager.

  • 6Esra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der ble han; han spiste ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos de hjemvendte.

  • 6Jeg ble svært vred da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.

  • 9Nehemja, stattholderen, og Esra, presten og skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.

  • 1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at utbedringen av Jerusalems murer skred fram, fordi bruddene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.

  • Sak 7:3-4
    2 vers
    73%

    3De sa til prestene ved Herrens hus, Herren over hærskarene, og til profetene: «Skal jeg sørge i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?»

    4Da kom ordet fra Herren over hærskarene til meg:

  • 9Da samlet alle mennene i Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satte seg på plassen ved Guds hus og skalv både på grunn av saken og på grunn av regnskyllene.

  • 9Da fiendene våre fikk høre at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort planene deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.

  • 1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet i faste, i sekk og med støv på seg.

  • 1Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene sine, samlet hele folket seg som én mann i Jerusalem.

  • 18Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferd legger vi fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.

  • 19Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at det skal bli øde og til forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.

  • 28og som har vist godhet mot meg for øynene på kongen og hans rådgivere og alle kongens mektige stormenn. Jeg tok mot til meg fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet noen ledere i Israel for å dra opp sammen med meg.

  • 27Fordi hjertet ditt var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt og rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt, sier Herren.

  • 9For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss. Han lot oss finne velvilje hos kongene i Persia, så han gav oss liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise dets ruiner og gi oss et gjerde i Juda og i Jerusalem.

  • 1Da fiendene av Juda og Benjamin fikk høre at de hjemvendte fra eksilet var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,

  • 7Så kom jeg tilbake til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å lage et rom for ham i forgårdene til Guds hus.

  • 9I det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, i den niende måneden, ble det utropt en faste for Herren for hele folket i Jerusalem og for hele folket som kom fra byene i Juda til Jerusalem.

  • 25Derfor kastet jeg meg ned for Herren i de førti dagene og de førti nettene, slik jeg hadde gjort før, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.

  • 15Jeg gikk opp gjennom dalen om natten og undersøkte muren. Så vendte jeg om, gikk tilbake gjennom Dalporten og kom tilbake.