2 Krønikebok 20:26
Den fjerde dagen samlet de seg i Berakadalen, for der velsignet de Herren. Derfor kalte de dette stedet Berakadalen, og det heter det til denne dag.
Den fjerde dagen samlet de seg i Berakadalen, for der velsignet de Herren. Derfor kalte de dette stedet Berakadalen, og det heter det til denne dag.
På den fjerde dagen samlet de seg i Beraka-dalen, for der velsignet de Herren. Derfor har stedet fått navnet Beraka-dalen, til denne dag.
Den fjerde dagen samlet de seg i Berakà-dalen, for der velsignet de Herren. Derfor kaller de stedet Berakà-dalen den dag i dag.
På den fjerde dagen samlet de seg i Berakadalen, for der priste de HERREN. Derfor kalles stedet Berakadalen den dag i dag.
Den fjerde dagen samlet de seg i Beraka-dalen, hvor de priste Herren. Derfor kalles dette stedet Beraka-dalen den dag i dag.
På den fjerde dag samlet de seg i Berakas dal, for der velsignet de Herren; derfor ble det stedet kalt Berakas dal, slik det er til denne dag.
Og den fjerde dagen samlet de seg i Berakha-dalen; for Herren velsignet dem der; derfor ble navnet på det stedet kalt Berakha-dalen, inntil denne dag.
På den fjerde dagen samlet de seg i Lovprisningsdalen, for der priste de Herren. Derfor kalles stedet Lovprisningsdalen den dag i dag.
På den fjerde dagen samlet de seg i Berakas dal, for der lovpriste de Herren. Derfor kalte de dette stedet Berakas dal til den dag i dag.
På den fjerde dagen samlet de seg i Berakas dal, for der velsignet de Herren. Derfor ble det stedet kalt Berakas dal den dag i dag.
På den fjerde dagen samlet de seg i Berachah-dalen, for der velsignet de Herren, og derfor har den blitt kalt Berachahs dal til denne dag.
På den fjerde dagen samlet de seg i Berakas dal, for der velsignet de Herren. Derfor ble det stedet kalt Berakas dal den dag i dag.
På den fjerde dagen samlet de seg i Berakadalen, for der lovpriste de Herren. Derfor kalles dette stedet Berakadalen den dag i dag.
On the fourth day they assembled in the Valley of Berakah, where they praised the LORD. That is why it is called the Valley of Berakah to this day.
På den fjerde dagen samlet de seg i Berakaha-dalen, for der velsignet de Herren; derfor kalles det stedet Berakaha-dalen til denne dag.
Og paa den fjerde Dag forsamledes de i Lovs-Dalen, thi der lovede de Herren; deraf kaldte de samme Steds Navn Lovs-Dal indtil denne Dag.
And on the fourth day they assembled themselves in the valley of Berachah; for there they blessed the LORD: therefore the name of the same place was called, The valley of Berachah, unto this day.
På den fjerde dagen samlet de seg i Berakas dal, for der priste de Herren. Derfor kalte de stedet Berakas dal til denne dag.
And on the fourth day they assembled in the Valley of Berachah, for there they blessed the LORD; therefore the name of that place was called the Valley of Berachah until this day.
And on the fourth day they assembled themselves in the valley of Berachah; for there they blessed the LORD: therefore the name of the same place was called, The valley of Berachah, unto this day.
På den fjerde dagen samlet de seg i Berakas dal; for der velsignet de Herren: derfor ble stedet kalt Berakas dal til denne dag.
På den fjerde dagen samlet de seg i velsignelsesdalen, for der velsignet de Herren. Derfor kaller de stedet Velsignelsesdalen den dag i dag.
Og på den fjerde dagen samlet de seg i Beraka-dalen, for der priste de Herren: Derfor ble navnet på det stedet kalt Beraka-dalen, den dag i dag.
På den fjerde dagen samlet de seg i Lovsangsdalen, hvor de lovpriste Herren. Derfor ble stedet kalt Lovsangsdalen til denne dag.
On the fourth daye came they together into the valley of blessynge: for there blessed they the LORDE. Therfore is the place called the valley of blessinge vnto this daye.
And in the fourth day they assembled themselues in the valley of Berachah: for there they blessed the Lorde: therefore they called the name of that place, The valley of Berachah vnto this day.
And the fourth day they assembled in the valley of blessing, for there they blessed the Lord: And therfore they called the name of the same place the valley of blessing, vnto this day.
And on the fourth day they assembled themselves in the valley of Berachah; for there they blessed the LORD: therefore the name of the same place was called, The valley of Berachah, unto this day.
On the fourth day they assembled themselves in the valley of Beracah; for there they blessed Yahweh: therefore the name of that place was called The valley of Beracah to this day.
And on the fourth day they have been assembled at the valley of Blessing, for there they blessed Jehovah: therefore they have called the name of that place, `Valley of Blessing,' unto this day.
And on the fourth day they assembled themselves in the valley of Beracah; for there they blessed Jehovah: therefore the name of that place was called The valley of Beracah unto this day.
And on the fourth day they assembled themselves in the valley of Beracah; for there they blessed Jehovah: therefore the name of that place was called The valley of Beracah unto this day.
On the fourth day they all came together in the Valley of Blessing, and there they gave blessing to the Lord; for which cause that place has been named the Valley of Blessing to this day.
On the fourth day they assembled themselves in the valley of Beracah; for there they blessed Yahweh: therefore the name of that place was called The valley of Beracah to this day.
On the fourth day they assembled in the Valley of Berachah, where they praised the LORD. So that place is called the Valley of Berachah to this very day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
28De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus.
15Han sa: "Lytt, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
16I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de drar opp ved Siss-høyden, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruel-ørkenen.
17Det er ikke dere som skal kjempe i denne saken. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, og Herren er med dere."
18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
19Levittene, av kahatittenes og korahittenes sønner, reiste seg for å lovprise Herren, Israels Gud, med høy og kraftig røst.
20Tidlig neste morgen dro de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, stilte Josjafat seg fram og sa: "Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro hans profeter, så skal dere ha framgang."
21Etter å ha rådført seg med folket satte han sangere til å lovsynge Herren i hellig prakt mens de gikk ut foran fortroppen. De sang: "Gi takk til Herren, for hans miskunn varer evig!"
22I det øyeblikket de begynte med jubel og lovsang, lot Herren bakholdsangrep komme mot ammonittene, moabittene og folket fra Se’ir, som kom mot Juda, og de ble slått.
24Da Juda kom til vakttårnet mot ørkenen og vendte seg mot hæren, fikk de se lik som lå falt til jorden; det var ingen som slapp unna.
25Josjafat og folket hans gikk for å plyndre dem. De fant hos dem i mengde rikdommer, klær og kostbare gjenstander; de tok dem til seg, mer enn de kunne bære. De holdt på i tre dager med å plyndre byttet, for det var stort.
4Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.
4På levittenes opphøyde plattform sto Jesjua, Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Serebja, Bani og Kenani og ropte med høy røst til Herren, deres Gud.
5Levittene Jesjua, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Serebja, Hodija, Sjebanja og Petahja sa: Stå opp, velsign Herren deres Gud fra evighet til evighet! Velsignet være ditt herlige navn, opphøyd over all velsignelse og lovsang.
4Josjafat bodde i Jerusalem. Siden dro han ut blant folket fra Beersjeba til Efraim-fjellene og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
5De ga stedet navnet Bokim, og de ofret der til Herren.
6Salig er den som har sin styrke i deg, som har pilegrimsveier i sitt hjerte.
5Herren gjorde kongedømmet fast i hans hånd. Hele Juda gav Josjafat gaver, og han fikk rikdom og ære i overflod.
2For de hadde ikke møtt israelittene med brød og vann, men leide Bileam mot dem for å forbande dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen om til velsignelse.
26Sangerne gikk først, etter dem harpespillerne, midt iblant unge kvinner som slo på tamburiner.
26De reiste over ham en stor steinrøys, som står den dag i dag. Så vendte Herren seg fra sin brennende vrede. Derfor har dette stedet fått navnet Akors dal, den dag i dag.
20Så sa David til hele forsamlingen: «Velsign nå Herren deres Gud!» Da velsignet hele forsamlingen Herren, deres fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.
1Etter dette kom moabittene, ammonittene og noen av meunittene for å føre krig mot Josjafat.
4Den dagen skal dere si: Pris Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd.
1Den dagen sang Debora og Barak, Abinoams sønn, og sa:
26Videre i Jesjua, i Molada og i Bet-Pelet,
4Neste dag stod folket tidlig opp, de bygde et alter der og bar fram brennoffer og fredsoffer.
4Og se, Boas kom fra Betlehem. Han sa til høstfolkene: 'Herren være med dere!' De svarte ham: 'Herren velsigne deg!'
26Det var stor glede i Jerusalem; for siden dagene da Salomo, Davids sønn, var konge i Israel, hadde det ikke vært maken i Jerusalem.
27Deretter sto prestene, levittene, og velsignet folket; deres røst ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig i himmelen.
8Da kom Hiskia og lederne, og de så haugene. De velsignet Herren og hans folk Israel.
26Da dro alle Israels sønner og hele folket opp og kom til Betel. De gråt og ble sittende der for Herrens ansikt. De fastet den dagen til kvelden og bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren.
23Slik frelste Herren Israel den dagen, og kampen strakte seg forbi Bet-Aven.
2Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
3Deretter vendte kongen ansiktet mot folket og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling sto.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn lovte min far David og med sine hender har fullført det, da han sa:
45Jehud, Bene-Berak og Gat-Rimmon,
15og skråningene i dalene som strekker seg til byen Ar og støtter seg til Moabs grense.»
16Derfra dro de til Beer. Det er brønnen hvor Herren sa til Moses: «Samle folket, så vil jeg gi dem vann.»
13Folkene i Bet-Sjemesj holdt på med å høste hvete i dalen. Da de løftet blikket og fikk øye på paktkisten, gledet de seg ved synet.
20David kom til Baal-Perasim, og der slo David dem. Han sa: Herren har brutt fiendene mine foran meg, som når vann bryter gjennom. Derfor kalte han stedet Baal-Perasim.
19Kirjatajim, Sibma og Seret-Sjahar på fjellet i dalen,
19Folk kaller de til fjellet; der ofrer de rettferdige offer. For de skal suge havets rikdom og skjulte skatter i sanden.
21Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.
15Da vant han hjertene til alle Judas menn som én mann, og de sendte bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»
2Folket velsignet alle mennene som frivillig påtok seg å bo i Jerusalem.
24Stedet fikk navnet Eskoldalen på grunn av drueklasen som israelittene skar av der.
28til dem i Aroer, til dem i Sifmot og til dem i Esjtemoa,
30Er de ikke på den andre siden av Jordan, langs veien der solen går ned, i kanaanittenes land i Arabadalen, rett imot Gilgal, ved terebintene ved More?