1 Samuelsbok 14:23
Slik frelste Herren Israel den dagen, og kampen strakte seg forbi Bet-Aven.
Slik frelste Herren Israel den dagen, og kampen strakte seg forbi Bet-Aven.
Slik frelste Herren Israel den dagen, og striden bredte seg forbi Bet-Aven.
Slik frelste Herren Israel den dagen, og striden gikk videre forbi Bet-Aven.
Slik frelste HERREN Israel den dagen, og kampen spredte seg forbi Bet-Aven.
På denne dagen frelste Herren Israel, og slaget nådde ut over Bet Aven.
Så frelste Herren Israel den dagen; og kampen gikk videre til Bet-Aven.
Slik frelste Herren Israel den dagen, og kampen strakte seg til Betaven.
Den dagen reddet Herren Israel, og kampen strakte seg forbi Bet-Avens område.
Den dagen grep Herren inn og reddet Israel, og kampen fortsatte forbi Bet-Aven.
Så Herren frelste Israel den dagen, og slaget strakte seg så langt som til Bet-Avens omgivelser.
Så frelste HERREN Israel den dagen, og kampene skred frem mot Betaven.
Så Herren frelste Israel den dagen, og slaget strakte seg så langt som til Bet-Avens omgivelser.
Så frelste Herren Israel den dagen, og slaget spredte seg forbi Bet-Aven.
So the Lord saved Israel that day, and the battle moved on beyond Beth Aven.
Så berget Herren Israel den dagen, og slaget strakte seg utover til Bet-Aven.
Saa frelste Herren Israel paa den samme Dag, og Striden naaede forbi Beth-Aven.
So the LORD saved Israel that day: and the battle passed over unto Beth-aven.
Så reddet Herren Israel den dagen, og slaget spredte seg forbi Bet-Aven.
So the LORD saved Israel that day, and the battle passed beyond Beth Aven.
So the LORD saved Israel that day: and the battle passed over unto Bethaven.
Så reddet Herren Israel den dagen, og kampen fortsatte forbi Bet-Aven.
Og Herren frelste Israel den dagen, og slaget fortsatte til Bet-Aven.
Slik frelste Herren Israel den dagen, og slaget kom forbi Bet-Aven.
Den dagen ga Herren Israel seier, og kampen spredte seg videre til Bet-aven.
So Jehovah saved Israel that day: and the battle passed over by Beth-aven.
Thus ye LORDE helped Israel at that tyme, and ye battayll lasted vnto Bethauen.
And so the Lord saued Israel that day: and the battell continued vnto Beth-auen.
And so the Lorde saued Israel that day: and the battel continued vnto Bethauen.
So the LORD saved Israel that day: and the battle passed over unto Bethaven.
So Yahweh saved Israel that day: and the battle passed over by Beth Aven.
And Jehovah saveth Israel on that day, and the battle hath passed over to Beth-Aven.
So Jehovah saved Israel that day: and the battle passed over by Beth-aven.
So Jehovah saved Israel that day: and the battle passed over by Beth-aven.
So the Lord made Israel safe that day: and the fight went over to Beth-aven.
So Yahweh saved Israel that day: and the battle passed over by Beth Aven.
So the LORD delivered Israel that day, and the battle shifted over to Beth Aven.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet seg også til Israel – til dem som var med Saul og Jonatan.
22Alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjell-land, hørte at filisterne flyktet. Også de satte etter dem i kampen.
24Israels menn var hardt utmattet den dagen, og Saul la folket under ed og sa: Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender! Derfor smakte ingen av folket mat.
25Hele hæren kom inn i skogen, og det var honning på marken.
10Mens Samuel ofret brennofferet, rykket filisterne fram for å føre krig mot Israel. Men Herren tordnet med veldig drønn den dagen over filisterne, brakte dem i forvirring, og de led nederlag for Israel.
11Israels menn dro ut fra Mispa, forfulgte filisterne og slo dem helt til under Bet-Kar.
12Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sjen. Han kalte den Eben-Eser og sa: «Hittil har Herren hjulpet oss.»
30Hvor mye mer om folket hadde fått spise fritt i dag av byttet de fant hos fienden! Da ville ikke slaget mot filisterne vært så lite.
31Den dagen slo de filisterne fra Mikmas til Ajalon, og folket var svært utmattet.
13Han var sammen med David ved Pas-Dammim da filisterne samlet seg der til kamp. Der var et stykke av marken fullt av bygg, og folket flyktet for filisterne.
14De stilte seg midt på stykket, berget det og slo filisterne. Herren gav en stor seier.
1Filisterne var i krig med Israel, og Israels menn flyktet for filisterne; mange falt døde på Gilboa-fjellet.
1Samuels ord nådde hele Israel. Israel dro så ut for å møte filisterne til kamp; de slo leir ved Eben-Eser, og filisterne slo leir ved Afek.
1Filisterne førte krig mot Israel. Israelittene flyktet for filisterne, og mange falt og døde på fjellet Gilboa.
48Han handlet tappert, han slo Amalek og berget Israel fra den som plyndret dem.
47Og hele denne forsamlingen skal forstå at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For striden hører Herren til, og han vil gi dere i vår hånd.»
52Israels og Judas menn reiste seg, satte i et krigsrop og forfulgte filisterne til de kom til dalen og helt til portene i Ekron. Filistere falt drepte langs veien til Sjaarajim og helt til Gat og Ekron.
19Saul, de og hele Israel var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
21Israel og filisterne stilte seg opp, linje mot linje.
13Men Saul sa: «Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt Israel seier.»
23En filistergarnison rykket ut til overgangen ved Mikmas.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden ved sjøen.
12Men han stilte seg midt på åkerlappen og berget den; han slo filisterne, og Herren gjorde en stor seier.
18den andre tok veien til Bet-Horon, og den tredje tok veien mot grensen som vender ned mot Sebo’im-dalen, ut mot ørkenen.
1Filisterne samlet hæren til kamp og samlet seg ved Soko, som hører til Juda. De slo leir mellom Soko og Aseka, ved Efes-Dammim.
2Saul og israelittene samlet seg og slo leir i Eladalen. De stilte opp slaglinjen mot filisterne.
3Filisterne sto på den ene høyden og Israel sto på den andre, og dalen lå mellom dem.
19Herren vil også overgi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Også Israels leir vil Herren overgi i filisternes hånd.
17Den dagen ble kampen svært hard, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
5Da dro David og mennene hans til Kegila, kjempet mot filisterne, førte bort buskapen deres og påførte dem et stort nederlag. Slik berget David innbyggerne i Kegila.
6Folket gikk ut i marken for å møte Israel, og slaget stod i Efraimsskogen.
7Der ble Israelsfolket slått av Davids menn, og nedslaktingen ble stor den dagen: tjue tusen mann.
29De lå i leir rett overfor hverandre i sju dager. Den sjuende dagen kom det til kamp, og israelittene slo i hjel 100000 fotsoldater av arameerne på én dag.
11Da sendte Herren Jerubaal, Barak, Jefta og Samuel; han fridde dere ut fra fiendene rundt omkring, og dere bodde trygt.
7Da filisterne fikk høre at israelittene hadde samlet seg i Mispa, dro filisterfyrstene opp mot Israel. Da israelittene hørte det, ble de redde for filisterne.
8Israelittene sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.»
14Da samlet Benjamins sønner seg fra byene til Gibea for å dra ut i krig mot Israels sønner.
39og israelittene vendte om i kampen, begynte Benjamin å felle omkring tretti mann blant israelittene. De sa: Ja, han er slått foran oss, som i den første kampen.
23Slik ydmyket Gud den dagen Jabin, kongen i Kanaan, for israelittene.
24Så rykket Israels sønner fram mot Benjamins sønner den andre dagen.
25Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte igjen 18 000 menn blant Israels sønner, alle som dro sverd.
18På den tiden ble israelittene ydmyket, og Juda ble styrket, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
19Israels sønner sto opp tidlig neste morgen og slo leir mot Gibea.
20Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg i slagorden mot dem ved Gibea.
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
5Og Herren ga Israel en redningsmann, så de kom seg ut av Arams hånd. Israelittene bodde i sine telt som før i tiden.
46Deretter oppga Saul jakten på filisterne, og filisterne dro til sine steder.
1Filisterne samlet hele hæren sin ved Afek, og Israel lå i leir ved kilden som er i Jisre’el.
8Herren ga dem i Israels hånd. De slo dem og forfulgte dem helt til Store Sidon, til Misrefot-Majim og østover til Mispa-dalen. De slo dem til det ikke var noen overlevende igjen.