2 Samuelsbok 23:12
Men han stilte seg midt på åkerlappen og berget den; han slo filisterne, og Herren gjorde en stor seier.
Men han stilte seg midt på åkerlappen og berget den; han slo filisterne, og Herren gjorde en stor seier.
Men han stilte seg midt på jordstykket, forsvarte det og slo filisterne. Og HERREN ga en stor seier.
Han stilte seg midt på jordstykket, berget det og slo filisterne, og Herren gav en stor seier.
Men han stilte seg midt på jordstykket og forsvarte det og slo filisterne. Og HERREN ga en stor seier.
Men han stilte seg midt på åkeren og forsvarte den og slo ned filisterne. Herren ga en stor seier den dagen.
Men han stilte seg midt på jorden, forsvarte det, og slo filisterne, og Herren utførte en stor seier.
Men han stod i midten av området, forsvarte det, og drepte filisterne: og Herren utførte en stor seier.
Men han stilte seg midt på feltet, forsvarte det og slo filisterne. Så ga Herren en stor seier.
Men han sto i midten av åkeren og forsvarte den og slo Filisterne. Så Herren ga en stor seier.
Men han sto midt på jordstykket, forsvarte det, og slo filistrene: og Herren utførte en stor seier.
Men han stod midt på marken, forsvart den og slo ned filisterne, og HERREN utførte en stor seier.
Men han sto midt på jordstykket, forsvarte det, og slo filistrene: og Herren utførte en stor seier.
Men han stilte seg midt på åkeren, forsvarte den og slo filistrene, og Herren ga dem en stor seier.
But Shammah took his stand in the middle of the field. He defended it and struck down the Philistines, and the LORD brought about a great victory.
Men han stilte seg midt på åkeren og forsvarte den og slo filisterne, og Herren ga en stor seier.
Og, han stillede sig midt paa det Stykke og friede det og slog Philisterne; og Herren gjorde en stor Frelsning.
But he stood in the midst of the ground, and defended it, and slew the Philistines: and the LORD wrought a great victory.
Men han sto midt på jordstykket og forsvarte det, og slo filisterne; og Herren lot seieren være stor.
But he stood in the midst of the ground, and defended it, and killed the Philistines: and the LORD wrought a great victory.
But he stood in the midst of the ground, and defended it, and slew the Philistines: and the LORD wrought a great victory.
Men han stilte seg i midten av åkeren og forsvarte den, og drepte filisterne; og Herren ga en stor seier.
Men han stilte seg midt på stykket, forsvarte det og slo filisterne, og Herren ga en stor seier.
Men han stilte seg midt på jordstykket og forsvarte det, og slo filisterne; og Herren skapte en stor seier.
Men han holdt sin plass i midten av stykket, avverget deres angrep og slo filisterne; og Herren gav en stor seier.
the stode he in the myddes of ye pece of londe, & delyuered it, & smote ye Philistynes. And God gaue a greate victory.
But he stoode in the middes of the fielde, and defended it, and slewe the Philistims: so the Lorde gaue great victorie.
But he stoode in ye middest of the groud, and defended it, & slue the Philistines: and the Lorde gaue great victorie.
But he stood in the midst of the ground, and defended it, and slew the Philistines: and the LORD wrought a great victory.
But he stood in the midst of the plot, and defended it, and killed the Philistines; and Yahweh worked a great victory.
and he stationeth himself in the midst of the portion, and delivereth it, and smiteth the Philistines, and Jehovah worketh a great salvation.
But he stood in the midst of the plot, and defended it, and slew the Philistines; and Jehovah wrought a great victory.
But he stood in the midst of the plot, and defended it, and slew the Philistines; and Jehovah wrought a great victory.
But he kept his place in the middle of the bit of land, and kept back their attack and overcame the Philistines: and the Lord gave a great salvation.
But he stood in the midst of the plot, and defended it, and killed the Philistines; and Yahweh worked a great victory.
But he made a stand in the middle of that area. He defended it and defeated the Philistines; the LORD gave them a great victory.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett og hånden hang fast ved sverdet. Herren gjorde den dagen en stor seier, og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
11Etter ham kom Sjamma, sønn av Age, en hararitt. Filisterne samlet seg til en flokk der det var en åkerlapp full av linser; og folket flyktet for filisterne.
13Han var sammen med David ved Pas-Dammim da filisterne samlet seg der til kamp. Der var et stykke av marken fullt av bygg, og folket flyktet for filisterne.
14De stilte seg midt på stykket, berget det og slo filisterne. Herren gav en stor seier.
45Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærers Gud, som du har hånet.
46I dag vil Herren gi deg i min hånd. Jeg skal slå deg og ta hodet av deg. I dag vil jeg gi likene i filisternes leir til himmelens fugler og jordens ville dyr. Da skal hele jorden forstå at det er en Gud i Israel.
47Og hele denne forsamlingen skal forstå at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For striden hører Herren til, og han vil gi dere i vår hånd.»
48Da filisteren reiste seg og gikk fram og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg, sprang fram mot slagoppstillingen for å møte filisteren
49og rakte hånden ned i sekken, tok opp en stein, slang den ut med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen trengte inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik vant David over filisteren med slynge og stein. Han traff filisteren og drepte ham, enda David ikke hadde noe sverd i hånden.
51Så løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det opp av sliren og gav ham dødsstøtet. Han hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at kjempen deres var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn reiste seg, satte i et krigsrop og forfulgte filisterne til de kom til dalen og helt til portene i Ekron. Filistere falt drepte langs veien til Sjaarajim og helt til Gat og Ekron.
1Filisterne samlet hæren til kamp og samlet seg ved Soko, som hører til Juda. De slo leir mellom Soko og Aseka, ved Efes-Dammim.
2Saul og israelittene samlet seg og slo leir i Eladalen. De stilte opp slaglinjen mot filisterne.
3Filisterne sto på den ene høyden og Israel sto på den andre, og dalen lå mellom dem.
25Israels menn sa: «Så dere den mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gjøre meget rik; han vil gi ham sin datter, og hans fars hus skal bli fritatt i Israel.»
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres for den mannen som feller denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er vel denne uomskårne filisteren, siden han våger å håne den levende Guds slaglinjer?»
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: Stå opp, dra ned til Kegila; for jeg gir filisterne i din hånd.
5Da dro David og mennene hans til Kegila, kjempet mot filisterne, førte bort buskapen deres og påførte dem et stort nederlag. Slik berget David innbyggerne i Kegila.
1De fortalte David: Se, filisterne strider mot Kegila og plyndrer treskeplassene.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.
19Saul, de og hele Israel var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok med seg det han skulle og gikk som Isai hadde befalt ham. Han kom til vognborgen, akkurat da hæren dro ut til slagoppstillingen og hevet krigsropet.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne, han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
16David gjorde slik Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon og helt til Geser.
35da sprang jeg etter den, slo den og berget lammet ut av gapet på den. Og reiste den seg mot meg, grep jeg den i skjegget og slo den i hjel.
36Både løven og bjørnen har din tjener felt, og denne uomskårne filisteren skal gå det som en av dem, for han har hånet den levende Guds hær.
37Og David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og fra bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå, og Herren være med deg.»
40Han tok staven sin i hånden, valgte seg ut fem glatte steiner fra bekken, la dem i hyrdens sekk som han hadde med seg, og med slyngen i hånden gikk han fram mot filisteren.
41Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
8Han sto fram og ropte til Israels slaglinjer: «Hvorfor drar dere ut og stiller opp til strid? Er ikke jeg filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg!»
9«Er han i stand til å kjempe med meg og felle meg, skal vi være tjenere for dere. Men hvis jeg vinner over ham og feller ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.»
25David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba helt til Geser.
23Mens han snakket med dem, kom tvekjemperen fram, Goliat, filisteren fra Gat, opp fra filisternes rekker. Han talte de samme ordene som før, og David hørte det.
13Tre av de tretti førstemennene gikk ned ved høsttiden og kom til David i Adullam-hulen, mens en flokk av filister lå leir i Refa'im-dalen.
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom ham til hjelp; han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn for ham: «Du må ikke lenger gå ut sammen med oss i krigen, så ikke Israels lampe slukner.»
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
9Filisterne kom og bredte seg utover i Refaimdalen.
10Da spurte David Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren svarte ham: «Dra opp, så vil jeg gi dem i din hånd.»
13Men filisterne kom igjen og bredte seg ut i dalen.
13David kom over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte; det var stor avstand mellom dem.
23Slik frelste Herren Israel den dagen, og kampen strakte seg forbi Bet-Aven.
9Filisterne dro opp, slo leir i Juda og bredte seg ut i Lehi.
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
31Etter ham kom Sjamgar, sønn av Anat. Han slo seks hundre filistere med en oksepigg, og også han berget Israel.
19David spurte Herren: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren svarte David: Dra opp! For jeg vil helt sikkert gi filisterne i din hånd.
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i sitt telt.
10Han søkte råd hos HERREN for ham, ga ham mat og ga ham Goliats, filisterens, sverd.»
19Så ble det igjen krig ved Gob mot filisterne. Da felte Elhanan, sønn av Jaaré-Oregim, betlehemitten, Goliat fra Gat; skaftet på spydet hans var som en veverbjelke.
7Han hånte Israel, men Jonatan, sønn av Sjimea, Davids bror, felte ham.