1 Samuelsbok 17:35
da sprang jeg etter den, slo den og berget lammet ut av gapet på den. Og reiste den seg mot meg, grep jeg den i skjegget og slo den i hjel.
da sprang jeg etter den, slo den og berget lammet ut av gapet på den. Og reiste den seg mot meg, grep jeg den i skjegget og slo den i hjel.
Jeg løp etter den, slo den og berget lammet ut av gapet hans. Og da den for mot meg, grep jeg den i kinnskjegget, slo den og drepte den.
så sprang jeg etter den, slo den og reddet lammet ut av gapet på den. Og når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget og slo den og drepte den.
Jeg gikk etter den, slo den og reddet lammet fra dens gap. Da den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
Jeg forfulgte den, slo den og reddet lammet ut av gapet dens. Når den da sprang på meg, grep jeg den i manken, slo den og drepte den.
Jeg gikk etter den, slo den og reddet lammet ut av munnen dens, og når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
Og jeg gikk etter ham, og slo ham, og fridde det ut av munnen hans; og da han reiste seg mot meg, tok jeg ham i skjegget, og slo ham, og drepte ham.
dro jeg ut etter den, slo den, og rev det ut av munnen dens. Når den så reiste seg mot meg, grep jeg den i manken og slo den i hjel.
gikk jeg etter den, slo den, og reddet lammet ut av dens munn. Når den sprang mot meg, grep jeg den i manken, slo den, og drepte den.
gikk jeg etter den, slo den, og tok lammet ut av munnen dens. Og når den reiste seg mot meg, tok jeg den i skjegget, slo den og drepte den."
Jeg gikk ut etter dem, slo løven og reddet lammet fra dens munn; da bjørnen reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.»
gikk jeg etter den, slo den, og tok lammet ut av munnen dens. Og når den reiste seg mot meg, tok jeg den i skjegget, slo den og drepte den."
løp jeg etter det, slo det og reddet lammet ut av munnen på det. Når det reiste seg mot meg, grep jeg det i manken, slo det og drepte det.
'I went after it, struck it, and rescued the lamb from its mouth. When it turned on me, I seized it by its mane, struck it, and killed it.'
Jeg gikk etter den, slo den og reddet sauen fra dens munn. Da den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
Og jeg gik ud efter den og slog den, og reddede det af dens Mund; og den stod op imod mig, men jeg holdt fast ved dens Skjæg, og slog den og dræbte den.
And I went out after him, and smote him, and delivered it out of his mouth: and when he arose against me, I caught him by his beard, and smote him, and slew him.
Jeg gikk etter den, slo den ned og reddet lammet ut av dens munn. Når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
I went after it, struck it, and rescued the lamb from its mouth. When it rose against me, I caught it by its beard, struck it, and killed it.
And I went out after him, and smote him, and delivered it out of his mouth: and when he arose against me, I caught him by his beard, and smote him, and slew him.
gikk jeg etter den, slo den og reddet lammet ut av dens munn. Når den så vendte seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
gikk jeg ut etter det og slo det og rev lammet ut av munnen på det. Når det da snudde seg mot meg, grep jeg skjegget på det, slo det og drepte det.
gikk jeg etter den, slo den og reddet det ut av munnen dens. Når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
gikk jeg etter den, slo den ned og reddet lammet fra dens munn; og hvis den vendte seg mot meg, grep jeg den i manken, slo den og drepte den.
then wente I forth after him, and smote him, and delyuered it out of his mouth. And whan he wolde haue bene vpon me, I toke him by his beerde, and smote him, and slewe him.
And I went out after him and smote him, and tooke it out of his mouth: and when he arose against me, I caught him by the beard, and smote him, and slue him.
And I went out after him, and smote him, and toke it out of his mouth: And whe he arose against me, I caught him by the bearde, and smote him, and slue him.
And I went out after him, and smote him, and delivered [it] out of his mouth: and when he arose against me, I caught [him] by his beard, and smote him, and slew him.
I went out after him, and struck him, and delivered it out of his mouth; and when he arose against me, I caught him by his beard, and struck him, and killed him.
and I have gone out after him, and smitten him, and delivered out of his mouth, and he riseth against me, and I have taken hold on his beard, and smitten him, and put him to death.
I went out after him, and smote him, and delivered it out of his mouth; and when he arose against me, I caught him by his beard, and smote him, and slew him.
I went out after him, and smote him, and delivered it out of his mouth; and when he arose against me, I caught him by his beard, and smote him, and slew him.
I went out after him, and overcame him, and took it out of his mouth: and if, turning on me, he came at me, I took him by the hair and overcame him and put him to death.
I went out after him, and struck him, and rescued it out of his mouth. When he arose against me, I caught him by his beard, and struck him, and killed him.
I would go out after it, strike it down, and rescue the sheep from its mouth. If it rose up against me, I would grab it by its jaw, strike it, and kill it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Både løven og bjørnen har din tjener felt, og denne uomskårne filisteren skal gå det som en av dem, for han har hånet den levende Guds hær.
37Og David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og fra bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå, og Herren være med deg.»
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
32David sa til Saul: «Ingen må miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.»
33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham; du er jo en gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom.»
34Da sa David til Saul: «Din tjener gjette sauer for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,
48Da filisteren reiste seg og gikk fram og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg, sprang fram mot slagoppstillingen for å møte filisteren
49og rakte hånden ned i sekken, tok opp en stein, slang den ut med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen trengte inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik vant David over filisteren med slynge og stein. Han traff filisteren og drepte ham, enda David ikke hadde noe sverd i hånden.
51Så løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det opp av sliren og gav ham dødsstøtet. Han hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at kjempen deres var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn reiste seg, satte i et krigsrop og forfulgte filisterne til de kom til dalen og helt til portene i Ekron. Filistere falt drepte langs veien til Sjaarajim og helt til Gat og Ekron.
25Israels menn sa: «Så dere den mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gjøre meget rik; han vil gi ham sin datter, og hans fars hus skal bli fritatt i Israel.»
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres for den mannen som feller denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er vel denne uomskårne filisteren, siden han våger å håne den levende Guds slaglinjer?»
27Folket svarte ham på samme måte og sa: «Slik skal det gjøres med den som feller ham.»
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
40Han tok staven sin i hånden, valgte seg ut fem glatte steiner fra bekken, la dem i hyrdens sekk som han hadde med seg, og med slyngen i hånden gikk han fram mot filisteren.
41Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
42Da filisteren så nøye på David og fikk øye på ham, ringeaktet han ham. David var jo en ung mann, rødbrusket og vakker å se til.
43Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?» Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.»
45Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærers Gud, som du har hånet.
46I dag vil Herren gi deg i min hånd. Jeg skal slå deg og ta hodet av deg. I dag vil jeg gi likene i filisternes leir til himmelens fugler og jordens ville dyr. Da skal hele jorden forstå at det er en Gud i Israel.
9Da sa han til meg: Kom hit og ta livet av meg, for dødsangsten har grepet meg, enda er livet i meg.
10Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom ham til hjelp; han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn for ham: «Du må ikke lenger gå ut sammen med oss i krigen, så ikke Israels lampe slukner.»
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne, han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
5Da dro David og mennene hans til Kegila, kjempet mot filisterne, førte bort buskapen deres og påførte dem et stort nederlag. Slik berget David innbyggerne i Kegila.
8Han sto fram og ropte til Israels slaglinjer: «Hvorfor drar dere ut og stiller opp til strid? Er ikke jeg filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg!»
9«Er han i stand til å kjempe med meg og felle meg, skal vi være tjenere for dere. Men hvis jeg vinner over ham og feller ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.»
10Filisteren sa: «Jeg håner Israels slaglinjer i dag. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen!»
10Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett og hånden hang fast ved sverdet. Herren gjorde den dagen en stor seier, og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.
23Mens han snakket med dem, kom tvekjemperen fram, Goliat, filisteren fra Gat, opp fra filisternes rekker. Han talte de samme ordene som før, og David hørte det.
10den som kom og meldte meg at Saul var død og mente at han brakte et godt budskap, ham grep jeg og drepte i Siklag; det ble den lønnen jeg ga ham for budskapet.
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i sitt telt.
19Saul, de og hele Israel var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok med seg det han skulle og gikk som Isai hadde befalt ham. Han kom til vognborgen, akkurat da hæren dro ut til slagoppstillingen og hevet krigsropet.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk sverdet ditt og stikk meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke; han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk sverdet ditt og stikk meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg ned og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
9David sa til Ahimelek: Finnes det her for hånden et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg i hånden, for kongens ærend hastet.
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
17Jeg knuste kjevene på den urettferdige og rev byttet ut av tennene hans.
25Saul sa: «Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisters forhud, så han kan ta hevn på kongens fiender.» Saul planla å la David falle for filisternes hånd.
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?»
12Men han stilte seg midt på åkerlappen og berget den; han slo filisterne, og Herren gjorde en stor seier.
37Han fant en annen mann og sa: "Slå meg, vær så snill!" Mannen slo ham – han slo og såret ham.
8Da sa Abisjai til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå få spidde ham med spydet og nagle ham til jorden med ett slag; jeg skal ikke behøve å gjøre det to ganger.»
10Da spurte David Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren svarte ham: «Dra opp, så vil jeg gi dem i din hånd.»