1 Kongebok 18:39

Norsk lingvistic Aug 2025

Da hele folket så det, falt de ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 18:24 : 24 Så kan dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte: Det er godt!
  • 1 Kong 18:21 : 21 Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham! Er det Baal, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.
  • Dom 13:20 : 20 Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterflammen. Manoa og hans kone så det og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
  • 1 Krøn 21:16 : 16 Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste, kledd i sekkestrie, seg ned med ansiktet mot jorden.
  • 2 Krøn 7:3 : 3 Alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet. De bøyde seg med ansiktet til jorden på steingulvet, kastet seg ned og priste Herren: «Han er god, hans miskunn varer evig.»
  • Joh 5:35 : 35 Han var den lampen som brant og lyste, og en kort stund ville dere glede dere i hans lys.
  • Apg 2:37 : 37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
  • Apg 4:16 : 16 og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et kjent tegn har hendt ved dem, og vi kan ikke fornekte det.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    20Akab sendte bud til alle israelittene og samlet profetene på Karmelfjellet.

    21Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham! Er det Baal, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.

    22Da sa Elia til folket: Jeg alene er igjen som profet for Herren, men Baals profeter er fire hundre og femti mann.

    23La oss få to okser. De kan velge for seg den ene oksen, skjære den opp og legge den på veden, men uten å tenne ild. Jeg skal gjøre i stand den andre oksen, legge den på veden og heller ikke tenne ild.

    24Så kan dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte: Det er godt!

    25Elia sa til Baals profeter: Velg dere den ene oksen og gjør den i stand først, for dere er mange. Påkall deres guds navn, men ild må dere ikke tenne.

    26De tok den oksen han ga dem, gjorde den i stand og påkalte Baals navn fra morgen til midt på dagen og sa: Baal, svar oss! Men det kom verken lyd eller svar. De hoppet omkring alteret som de hadde laget.

    27Ved middagstider hånte Elia dem og sa: Rop høyere! For han er jo en gud. Han er vel fordypet i tanker, eller har gått avsides, eller er på reise. Kanskje han sover og våkner.

    28Da ropte de enda høyere og rispet seg etter sin skikk med sverd og spyd til blodet rant over dem.

  • 80%

    35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.

    36Ved tiden for grødeofferet trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.

    37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerter tilbake.

    38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og vannet som var i grøften, slikket den opp.

  • 24Det gikk ild ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.

  • 40Elia sa til dem: Grip Baals profeter! La ikke én av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og slaktet dem der.

  • 74%

    3Alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet. De bøyde seg med ansiktet til jorden på steingulvet, kastet seg ned og priste Herren: «Han er god, hans miskunn varer evig.»

    4Kongen og hele folket ofret slaktoffer for Herren.

  • 18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.

  • 60for at alle folk på jorden skal vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen.

  • 30Elia sa til hele folket: Kom nær til meg! Hele folket kom nær til ham. Han satte i stand Herrens alter, som var revet ned.

  • 72%

    12Elia svarte dem: Hvis jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da falt Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.

    13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.

    14Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første kapteinene over femti og deres femti. Men nå, la mitt liv være dyrbart i dine øyne.

    15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.

  • 35Det er deg dette ble vist, for at du skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen foruten ham.

  • 7Mens Obadja var på veien, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?

  • 71%

    11Han sa: «Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt.» Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind som rykket fjellene løs og knuste klipper for Herrens ansikt; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.

    12Etter jordskjelvet kom ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes lyden av en stille, svak susen.

  • 24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.

  • 39Så skal du i dag vite og legge deg på hjertet at Herren er Gud i himmelen over og på jorden under; det finnes ingen annen.

  • 13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."

  • 70%

    9Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!

    10Elia svarte kapteinen over femti: Dersom jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da kom ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.

  • 11Herren er fryktinngytende mot dem; for han lar alle jordens guder visne bort. Hver og en skal bøye seg for ham fra sitt sted, alle folkenes kystland.

  • 28Da trådte Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes Gud, derfor vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."

  • 11Da vi hørte det, ble hjertet vårt motløst, og det fantes ikke lenger mot i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.

  • 31Da trodde folket. Da de hørte at Herren hadde sett til israelittene og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.

  • 15Da profetsønnene i Jeriko, som sto et stykke unna, så ham, sa de: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ut og gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.

  • 15Elia sa: Så sant Herren, Allhærs Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.

  • 11Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder, for i det de handlet hovmodig mot dem.

  • 69%

    19og de har kastet gudene deres i ilden. For de var ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein. Derfor kunne de ødelegge dem.

    20Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan kjenne at du alene er Herren.»

  • 18De har kastet deres guder på ilden, for de var ikke guder, men verk av menneskehender, tre og stein, og derfor kunne de ødelegge dem.

  • 29Da de var ferdige med ofringen, knelte kongen og alle som var til stede hos ham, og de bøyde seg ned.

  • 20Så sa David til hele forsamlingen: «Velsign nå Herren deres Gud!» Da velsignet hele forsamlingen Herren, deres fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.

  • 27Herren er Gud, han har latt lyset skinne for oss. Ordne en festprosesjon med løvgrener helt opp til alterhornene.

  • 17For Herren deres Gud, han er gudenes Gud og herrenes Herre, den store, den mektige og den fryktinngytende, som ikke gjør forskjell og ikke tar imot bestikkelser.

  • 10Men Herren er den sanne Gud, den levende Gud og evig konge. For hans vrede skjelver jorden, og folkeslagene tåler ikke hans harme.

  • 14Han sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.

  • 28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe: