Johannes' åpenbaring 11:16
Og de tjuefire eldste, som sitter på sine troner foran Gud, falt ned med ansiktet mot jorden og tilba Gud,
Og de tjuefire eldste, som sitter på sine troner foran Gud, falt ned med ansiktet mot jorden og tilba Gud,
Da falt de tjuefire eldste, som satt foran Gud på sine troner, ned på ansiktet og tilba Gud,
Og de tjuefire eldste, som satt på tronene sine foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud.
Og de tjuefire eldste som satt foran Gud på sine troner, falt på sitt ansikt og tilba Gud
Og de tjue-fire eldste som satt foran Gud på sine troner, falt ned på ansiktene sine og tilbad Gud.
Og de fire og tyve eldste som satt foran Gud på sine troner, falt ned på sine ansikt, og tilbad Gud.
Og de fire og tyve eldste, som satt foran Gud på sine seter, falt på sine ansikter og tilbad Gud.
De tjuefire eldste, som satt foran Gud på troner, falt ned på ansiktene sine og tilba Gud, og sa:
Og de fire og tyve eldste, som satt foran Guds trone på sine seter, falt på sine ansikter og tilba Gud,
De tjuefire eldste som satt på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud,
De tjuefire eldste, som satt foran Gud på sine troner, falt på ansiktet og tilba Gud,
Og de fire og tjue eldste, som satt for Gud på sine troner, falt ned på sitt ansikt og tilba Gud,
Og de tjuefire eldste som satt på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud
Og de tjuefire eldste som satt på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud
De tjuefire eldste som sitter på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud,
The twenty-four elders, who were seated on their thrones before God, fell on their faces and worshiped God,
De tjuefire eldste, som satt foran Gud på sine troner, falt ned på sine ansikter og tilbad Gud,
Og de fire og tyve Ældste, som sadde for Gud paa deres Throner, faldt ned paa deres Ansigter og tilbade Gud, sigende:
And the four and twenty elders, which sat befo God on their seats, fell upon their faces, and worshipped God,
De tjuefire eldste, som satt foran Gud på sine troner, falt på sine ansikter og tilba Gud.
And the twenty-four elders who sat before God on their thrones fell on their faces and worshiped God,
And the four and twenty elders, which sat before God on their seats, fell upon their faces, and worshipped God,
De tjuefire eldste, som sitter på sine troner foran Guds trone, falt ned på ansiktet og tilbad Gud,
Og de tjuefire eldste, som sitter på sine troner for Gud, falt på sine ansikter og tilba Gud,
Og de tjuefire eldste, som sitter foran Gud på sine troner, falt på sine ansikter og tilba Gud,
De tjuefire eldste som satt foran Gud på sine troner, kastet seg ned på ansiktet og tilbad Gud og sa:
And the.xxiiii. elders which sytt before god on their seates fell apon their faces and worshipped God
And the foure and twentye Elders, which sat before God on their seatts, fell vpon their faces, and worshipped God
Then the foure and twentie Elders, which sate before God on their seates, fell vpon their faces, and worshipped God,
And the 24 elders which sit before God on their seates, fel vpon their faces, and worshipped God,
And the four and twenty elders, which sat before God on their seats, fell upon their faces, and worshipped God,
The twenty-four elders, who sit on their thrones before God's throne, fell on their faces and worshiped God,
and the twenty and four elders, who before God are sitting upon their thrones, did fall upon their faces, and did bow before God,
And the four and twenty elders, who sit before God on their thrones, fell upon their faces and worshipped God,
And the four and twenty elders, who sit before God on their thrones, fell upon their faces and worshipped God,
And the four and twenty rulers, who are seated before God on their high seats, went down on their faces and gave worship to God, saying,
The twenty-four elders, who sit on their thrones before God's throne, fell on their faces and worshiped God,
Then the twenty-four elders who are seated on their thrones before God threw themselves down with their faces to the ground and worshiped God
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og de sa for andre gang: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
4Og de tjuefire eldste og de fire livsvesenene falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
5Og en røst kom fra tronen og sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store!
6Og jeg hørte lyden av en stor skare, som lyden av mange vann, og som lyden av kraftige tordener, som ropte: Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, har blitt konge.
8De fire livsvesenene, ett og ett av dem, hadde seks vinger omkring, og de var fulle av øyne, både rundt og innenfor; uten opphold, dag og natt, sier de: "Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer."
9Og hver gang livsvesenene gir ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, pris og ære og takk,
10faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster sine kranser foran tronen og sier:
11"Verdig er du, Herre, til å få pris og ære og makt, for du skapte alt; ved din vilje er det til og ble det skapt."
10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
11Alle englene sto omkring tronen og de eldste og de fire livsvesener; de falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,
12og sa: Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen.
13Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene – hvem er de, og hvor kommer de fra?
10Du gjorde oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden.
11Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.
12De sa med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning.
13Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Han som sitter på tronen, og Lammet, tilhører lovprisningen og æren og herligheten og makten i all evighet.
14De fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
4Rundt tronen sto det tjuefire troner, og på tronene så jeg de tjuefire eldste sitte, kledd i hvite klær; på hodene hadde de gullkranser.
5Fra tronen gikk det ut lyn, drønn og tordenbrak. Foran tronen brant det sju fakler; det er Guds sju ånder.
6Foran tronen var det et glasshav, likt krystall. Og midt i tronen og rundt tronen var det fire livsvesener, fulle av øyne, foran og bak.
17og sa: «Vi takker deg, Herre Gud, Den Allmektige, du som er og som var og som kommer, fordi du har tatt i bruk din store makt og har begynt å herske.»
18Folkene ble harme, men din vrede er kommet, og tiden er inne for at de døde skal bli dømt, og for å gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, små og store, og for å ødelegge dem som ødelegger jorden.
19Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og hans paktsark ble synlig i hans tempel. Da kom det lyn, røster og tordenbrak, jordskjelv og stort hagl.
8Da det hadde tatt bokrullen, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gylne skåler fulle av røkelse – det er de helliges bønner.
15Den sjuende engelen blåste i basunen. Da lød det i himmelen høye røster som sa: «Nå er verdens rike blitt vår Herres og hans Messias, og han skal være konge i all evighet.»
4Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Jeg så også sjelene til dem som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke tatt merket i pannen og på hånden. De ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år.
15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen skal reise sin bolig over dem.
8Jeg, Johannes, er han som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.
1Etter dette hørte jeg en mektig røst fra en stor skare i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen og herligheten og æren og makten tilhører Herren vår Gud.
11Jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
2Straks kom jeg i Ånden, og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen.
16Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
3Og de sang Moses’ sang, Guds tjener, og Lammets sang og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige! Rettferdige og sanne er dine veier, du, konge over de hellige.
4Hvem vil ikke frykte deg, Herre, og ære navnet ditt? For du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe foran deg, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbare.
5Etter dette så jeg, og se: Tempelet, vitnesbyrdets telt, i himmelen ble åpnet.
7Og ett av de fire livsvesenene gav de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
7Han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som har skapt himmelen og jorden og havet og vannkildene.
4Og de tilba dragen, fordi den hadde gitt dyret makt; og de tilba dyret og sa: Hvem er lik dyret? Hvem kan føre krig mot det?
11Men etter tre og en halv dag kom livspust fra Gud inn i dem, og de sto på føttene; og stor frykt kom over dem som så dem.
12Da hørte de en høy røst fra himmelen som sa til dem: «Kom opp hit.» De steg opp til himmelen i skyen, og fiendene deres så dem.
11Konger på jorden og alle folk, fyrster og alle dommere på jorden!
17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
10Da falt jeg ned for føttene hans for å tilbe ham. Men han sier til meg: Se til at du ikke gjør det! Jeg er en medtjener sammen med deg og med dine brødre som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For vitnesbyrdet om Jesus er profetiens ånd.
6Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den andre død ingen makt, men de skal være Guds og Kristi prester og herske sammen med ham i tusen år.
1Jeg hørte en høy røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå og tøm Guds vredesskåler ut over jorden.
2Jeg hørte en røst fra himmelen, som brusen av mange vann og som lyden av kraftig torden, og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på harpene sine.
3De synger en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesenene og de eldste. Ingen kunne lære den sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som var kjøpt fri fra jorden.
7Og jeg hørte en annen fra alteret si: Ja, Herre Gud, Den Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.
6og gjorde oss til konger og prester for sin Gud og Far — ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.