Johannes' åpenbaring 20:11
Jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet sted for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet plass for dem.
Og jeg så en stor hvit trone, og ham som satt på den; fra hvis ansikt jorden og himmelen flyktet bort, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone, og den som satt på den; for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone, og ham som satt på den, fra hvis ansikt jorden og himmelen flyktet; og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke rom for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet sted for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone og han som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger et sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Jeg så en stor, hvit trone og den som satt på den; fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger noe sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger noe sted for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone og han som satt på den. For hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det finnes ikke et sted for dem.
Then I saw a great white throne and the one seated on it. The earth and the heavens fled from his presence, and no place was found for them.
Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke sted for dem.
Og jeg saae en stor, hvid Throne, og ham, som sad paa den, for hvis Aasyn Jorden og Himmelen flyede, og der blev ikke fundet Sted for dem.
And I saw a gat white throne, and him that sat on it, from whose face the earth and the heaven fled away; and the was found no place for them.
Og jeg så en stor hvit trone og han som satt på den; for hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det var ikke funnet noe sted for dem.
And I saw a great white throne and Him who sat on it, from whose face the earth and heaven fled away; and there was no place found for them.
And I saw a great white throne, and him that sat on it, from whose face the earth and the heaven fled away; and there was found no place for them.
Jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og de ble ikke funnet mer.
Og jeg så en stor hvit trone og Ham som satt på den, for Hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet plass for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og han som satt på den, for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke noe sted for dem.
And I sawe a grett whyte seate and him that sate on it from whose face fleed awaye both the erth and heave and their place was no more founde.
And I sawe a gret whyte seate, and him that sat on it, from whose face fled awaye both the earth and heauen, and their place was nomore founde.
And I saw a great white throne, and one that sate on it, from whose face fled away both the earth and heauen, and their place was no more found.
And I sawe a great whyte throne, and him that sate on it, fro whose face fledde away both the earth and heauen, and their place was no more founde.
¶ And I saw a great white throne, and him that sat on it, from whose face the earth and the heaven fled away; and there was found no place for them.
I saw a great white throne, and him who sat on it, from whose face the earth and the heaven fled away. There was found no place for them.
And I saw a great white throne, and Him who is sitting upon it, from whose face the earth and the heaven did flee away, and place was not found for them;
And I saw a great white throne, and him that sat upon it, from whose face the earth and the heaven fled away; and there was found no place for them.
And I saw a great white throne, and him that sat upon it, from whose face the earth and the heaven fled away; and there was found no place for them.
And I saw a great white seat, and him who was seated on it, before whose face the earth and the heaven went in flight; and there was no place for them.
I saw a great white throne, and him who sat on it, from whose face the earth and the heaven fled away. There was found no place for them.
The Great White Throne Then I saw a large white throne and the one who was seated on it; the earth and the heaven fled from his presence, and no place was found for them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Jeg så de døde, små og store, stå foran Gud. Bøker ble åpnet, og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.
13Havet gav fra seg de døde som var i det, og døden og dødsriket gav fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger.
14Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den andre død.
15Og om noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
1Jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
2Og jeg, Johannes, så den hellige byen, det nye Jerusalem, som kom ned fra Gud, fra himmelen, gjort i stand som en brud, pyntet for sin brudgom.
20Hver øy forsvant, og fjellene fantes ikke mer.
4Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Jeg så også sjelene til dem som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke tatt merket i pannen og på hånden. De ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år.
14Himmelen forsvant som når en bokrull rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.
2Straks kom jeg i Ånden, og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen.
11Og jeg så himmelen åpnet, og se: en hvit hest! Han som satt på den, kalles Trofast og Sannferdig, og han dømmer og fører krig i rettferdighet.
12Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
16Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
17For den store dagen for hans vrede er kommet. Hvem kan da bli stående?
9De drog opp over jordens flate og omringet de helliges leir og den elskede byen. Da falt ild ned fra Gud, fra himmelen, og fortærte dem.
10Og Djevelen, han som forførte dem, ble kastet i sjøen av ild og svovel, der også dyret og den falske profeten er, og de skal pines dag og natt i all evighet.
9Jeg så videre til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans var som ren ull. Tronen hans var flammer av ild, og hjulene under den var brennende ild.
10En strøm av ild rant fram og fløt ut fra ham. Tusen på tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto framfor ham. Retten ble satt, og bøkene ble åpnet.
11Jeg så videre på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, kroppen ble ødelagt og gitt til å brennes i ild.
1Jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky; over hodet hans var det en regnbue, ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.
2I hånden holdt han en liten bokrull, som var åpnet, og han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.
16Og de tjuefire eldste, som sitter på sine troner foran Gud, falt ned med ansiktet mot jorden og tilba Gud,
18Folkene ble harme, men din vrede er kommet, og tiden er inne for at de døde skal bli dømt, og for å gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, små og store, og for å ødelegge dem som ødelegger jorden.
19Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og hans paktsark ble synlig i hans tempel. Da kom det lyn, røster og tordenbrak, jordskjelv og stort hagl.
19Og jeg så dyret og jordens konger og hærene deres samlet for å føre krig mot ham som sitter på hesten, og mot hæren hans.
20Da ble dyret tatt til fange, og sammen med det den falske profeten, han som hadde gjort tegnene i dets nærvær, og ved dem hadde forført dem som tok dyrets merke og dem som tilba dets bilde. Begge ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel.
5Han som sitter på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han sa til meg: Skriv! For disse ordene er troverdige og sanne.
5Etter dette så jeg, og se: Tempelet, vitnesbyrdets telt, i himmelen ble åpnet.
1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bokrull, skrevet både på innsiden og baksiden, forseglet med sju segl.
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?
3Men ingen, verken i himmelen eller på jorden eller under jorden, kunne åpne bokrullen eller se i den.
10Han førte meg i Ånden opp på et stort og høyt fjell og viste meg den store byen, den hellige Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud.
27Himmelen avslører hans skyld, og jorden reiser seg mot ham.
1Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen; han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
1Jeg så, og se: Over hvelvingen over hodet på kjerubene viste det seg noe som en safirstein, liksom skikkelsen av en trone, over dem.
12Da hørte de en høy røst fra himmelen som sa til dem: «Kom opp hit.» De steg opp til himmelen i skyen, og fiendene deres så dem.
5Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
11Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.
14Jeg så, og se: en hvit sky, og på skyen satt en som lignet en menneskesønn. Han hadde en gullkrans på hodet og en skarp sigd i hånden.
15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen skal reise sin bolig over dem.
11Røyken av deres pine stiger opp i all evighet. De får ingen hvile verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn.
12Jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv. Solen ble svart som en hårsekk, og månen ble som blod.
6Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den andre død ingen makt, men de skal være Guds og Kristi prester og herske sammen med ham i tusen år.
9De skal lide straff: evig fortapelse, borte fra Herrens ansikt og fra hans makts herlighet.
17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
11Alle englene sto omkring tronen og de eldste og de fire livsvesener; de falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,
7Han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som har skapt himmelen og jorden og havet og vannkildene.
1Jeg så en engel stige ned fra himmelen. Han hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden.
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler med sju plager, de siste, for med dem er Guds vrede fullendt.
31Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet og alle englene med ham, da skal han ta sete på sin herlighets trone.