Daniel 7:9
Jeg så videre til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans var som ren ull. Tronen hans var flammer av ild, og hjulene under den var brennende ild.
Jeg så videre til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans var som ren ull. Tronen hans var flammer av ild, og hjulene under den var brennende ild.
Jeg så til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Kledningen hans var hvit som snø, og håret på hodet hans som den rene ull. Tronen hans var som en flammende ild, og hjulene dens som brennende ild.
Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Tronen hans var flammer av ild, og hjulene på den var brennende ild.
Jeg så på til troner ble satt frem, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var som ildsluer, og hjulene på den som brennende ild.
‘Jeg så til troner ble satt, og den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans var som ren ull. Hans trone var som flammer av ild, og hjulene var brennende ild.’
Jeg så til tronene ble satt opp, og Den gamle av dager satte seg, hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode som ren ull; hans trone var som ilds flamme, og hjulene som brennende ild.
Jeg så inntil troner ble kastet ned, og Den gamle av dager satt, hvis kledning var hvit som snø, og håret på hodet hans lik ren ull: hans trone var som en ildflamme, og hjulene hans lik brennende ild.
Jeg så til tronene ble satt på plass, og Den Gamle av dager satte seg; klærne var hvite som snø, og håret på hodet var som ren ull. Hans trone var som ildluer, og hjulene som brennende ild.
Jeg så videre inntil troner ble satt på plass, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var flammer av ild, dens hjul en brennende ild.
Jeg så til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Hans trone var som ildens flamme, og hjulene dens som brennende ild.
Jeg så til at troner ble kastet ned, og den eldgamle, ikledd et drakt hvitt som snø og med hår som rent ull, satte seg. Hans trone lignet flammende ild, og hans hjul var som brennende flammer.
Jeg så til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Hans trone var som ildens flamme, og hjulene dens som brennende ild.
Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, hans hår som ren ull. Hans trone var flammer av ild, dens hjul en brennende ild.
I continued watching until thrones were set in place, and the Ancient of Days took His seat. His clothing was white as snow, and the hair of His head was like pure wool. His throne was a fiery flame, and its wheels were burning fire.
Jeg så til troner ble satt opp, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode var som ren ull. Hans trone var flammer av ild, og dens hjul var brennende ild.
Jeg saae, indtil at Stolene bleve satte, og den Gamle af Dage satte sig; hans Klæder vare hvide som Snee, og Haaret paa hans Hoved som reen Uld, hans Stol var som en Ildslue, Hjulene derpaa som brændende Ild.
I beheld till the thrones were cast down, and the Ancient of ys did sit, whose garment was white as snow, and the hair of his head like the pure wool: his throne was like the fiery flame, and his wheels as burning fire.
Jeg så til troner ble satt fram, og den Gamle av dager satte seg. Hans klær var som hvit snø, og håret på hodet var som ren ull. Hans trone var som ilds flamme, og hjulene som brennende ild.
I watched until thrones were set up, and the Ancient of Days took his seat, whose garment was white as snow, and the hair of his head like pure wool. His throne was like a fiery flame, and its wheels as burning fire.
I beheld till the thrones were cast down, and the Ancient of days did sit, whose garment was white as snow, and the hair of his head like the pure wool: his throne was like the fiery flame, and his wheels as burning fire.
Jeg så til troner ble satt, og den gamle av dager satte seg: hans klær var hvite som snø, og håret på hodet hans som ren ull; tronen hans var av flammet ild, hjulene dens av brennende ild.
Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hans hode som den reneste ull. Hans trone var flammende ild, hjulene et brennende ildhav.
Jeg så til troner ble satt på plass, og en gammel av dager satte seg; hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode som ren ull; hans trone var ildens flammer og hjulene brennende ild.
Jeg fortsatte å se til troner ble satt på plass, og en som så ut som en gammel mann tok sitt sete: hans klær var hvite som snø, og håret på hodet hans var som ren ull; hans trone var ildsflammer og hjulene var brennende ild.
I loked till the seates were prepared, ad till the olde aged sat him downe. His clothinge was as white as snowe, and the hayres of his heade like the pure woll. His trone was like the firie flame, and his wheles as the burnynge fyre.
I behelde, till the thrones were set vp, and the Ancient of dayes did sit, whose garment was white as snow, and the heare of his head like the pure wooll: his throne was like the fierie flame, and his wheeles as burning fire.
I behelde till the thrones were set vp, & the auncient of dayes did sit: whose garment was white as snowe, and the heeres of his head lyke the pure wooll: his throne was like the firie flambe, and his wheeles as burning fire.
¶ I beheld till the thrones were cast down, and the Ancient of days did sit, whose garment [was] white as snow, and the hair of his head like the pure wool: his throne [was like] the fiery flame, [and] his wheels [as] burning fire.
I saw until thrones were placed, and one who was ancient of days sat: his clothing was white as snow, and the hair of his head like pure wool; his throne was fiery flames, [and] the wheels of it burning fire.
`I was seeing till that thrones have been thrown down, and the Ancient of Days is seated, His garment as snow `is' white, and the hair of his head `is' as pure wool, His throne flames of fire, its wheels burning fire.
I beheld till thrones were placed, and one that was ancient of days did sit: his raiment was white as snow, and the hair of his head like pure wool; his throne was fiery flames, `and' the wheels thereof burning fire.
I beheld till thrones were placed, and one that was ancient of days did sit: his raiment was white as snow, and the hair of his head like pure wool; his throne was fiery flames, [and] the wheels thereof burning fire.
I went on looking till the seats of kings were placed, and one like a very old man took his seat: his clothing was white as snow, and the hair of his head was like clean wool; his seat was flames of fire and its wheels burning fire.
I saw until thrones were placed, and one who was ancient of days sat: his clothing was white as snow, and the hair of his head like pure wool; his throne was fiery flames, [and] its wheels burning fire.
“While I was watching, thrones were set up, and the Ancient of Days took his seat. His attire was white like snow; the hair of his head was like lamb’s wool. His throne was ablaze with fire and its wheels were all aflame.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10En strøm av ild rant fram og fløt ut fra ham. Tusen på tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto framfor ham. Retten ble satt, og bøkene ble åpnet.
11Jeg så videre på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, kroppen ble ødelagt og gitt til å brennes i ild.
12Og resten av dyrene ble fratatt sitt herredømme; men en forlenget levetid ble dem gitt, inntil en tid og en stund.
13Jeg så i mine nattsyner, og se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han kom bort til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
14Han fikk herredømme og ære og kongedømme, og alle folk, nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal gå til grunne, og hans rike er et som ikke skal ødelegges.
13og midt mellom de sju lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet.
14Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som flammende ild.
15Føttene hans var som glødende bronse, som i en ovn, og stemmen hans var som bruset av mange vann.
19Deretter ønsket jeg å få klar beskjed om det fjerde dyret, som var annerledes enn alle de andre, overmåte fryktinngytende, med tenner av jern og klør av bronse; det åt og knuste, og det som var igjen, trampet det ned med føttene.
20og om de ti hornene på hodet og om det andre hornet som skjøt opp, og foran hvilket tre falt; det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
21Jeg så at dette hornet førte krig mot de hellige og vant over dem,
22til Den gamle av dager kom, og dommen ble gitt til Den Høyestes hellige, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.
6Etter dette så jeg, og se, et annet var lik en leopard; det hadde fire fuglevinger på ryggen. Dyret hadde fire hoder, og det fikk herredømme.
7Etter dette så jeg i mine nattsyner, og se, et fjerde dyr, fryktinngytende, skremmende og overmåte sterkt. Det hadde store tenner av jern; det åt og knuste, og det som var igjen, trampet det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de andre dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn.
8Mens jeg betraktet hornene, se, da skjøt det opp et annet lite horn mellom dem; tre av de første hornene ble rykket opp foran det. Og dette hornet hadde øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord.
11Jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
5Jeg løftet blikket og så: Se, en mann, kledd i lin, og om hoftene hadde han et belte av fint gull fra Ufas.
6Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet som synet av lyn, øynene som flammende fakler. Armene og føttene hans var som glansen av polert bronse, og lyden av ordene hans var som larmen av en stor mengde.
1Jeg så, og se: Over hvelvingen over hodet på kjerubene viste det seg noe som en safirstein, liksom skikkelsen av en trone, over dem.
4Det første var lik en løve og hadde ørnevinger. Jeg så til vingene ble revet av; det ble løftet opp fra jorden og satt på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
26Over hvelvingen som var over hodene deres, var det noe som så ut som en trone, som synet av safirstein. Og på det som lignet en trone, var det en skikkelse som så ut som et menneske, høyt der oppe.
27Jeg så noe som lignet skinnende metall, som synet av ild innenfor det, rundt om, fra det som så ut som hoftene og oppover. Og fra det som så ut som hoftene og nedover så jeg noe som så ut som ild; det var en glans omkring.
2Jeg så, og se: en skikkelse som så ut som ild. Fra det som var som hoftene og nedover, ild; og fra hoftene og oppover var det som et strålende skinn, som glansen av glinsende metall.
14Jeg så, og se: en hvit sky, og på skyen satt en som lignet en menneskesønn. Han hadde en gullkrans på hodet og en skarp sigd i hånden.
13Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene – hvem er de, og hvor kommer de fra?
2Straks kom jeg i Ånden, og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen.
3Han som satt der, så ut som jaspis og karneol, og rundt tronen var det en regnbue som var som smaragd å se til.
4Rundt tronen sto det tjuefire troner, og på tronene så jeg de tjuefire eldste sitte, kledd i hvite klær; på hodene hadde de gullkranser.
5Fra tronen gikk det ut lyn, drønn og tordenbrak. Foran tronen brant det sju fakler; det er Guds sju ånder.
6Foran tronen var det et glasshav, likt krystall. Og midt i tronen og rundt tronen var det fire livsvesener, fulle av øyne, foran og bak.
7Det første livsvesenet lignet en løve, det andre lignet en okse, det tredje hadde et ansikt som et menneske, og det fjerde lignet en flyvende ørn.
15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen skal reise sin bolig over dem.
17Disse store dyrene, fire i tallet, er fire konger som skal stå fram på jorden.
12Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
9Deretter så jeg – se – en stor skare som ingen kunne telle, fra alle folkeslag og stammer, folk og språk, som sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene.
17Slik så jeg hestene i synet og dem som satt på dem: de hadde brynjer, ildrøde, hyasintblå og svovelgule. Hestenes hoder var som løvehoder, og fra munnen deres går det ut ild og røyk og svovel.
1Jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky; over hodet hans var det en regnbue, ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.
11Alle englene sto omkring tronen og de eldste og de fire livsvesener; de falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,
9Og hver gang livsvesenene gir ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, pris og ære og takk,
23Og fordi det ble sagt at treets stubbe og røtter skulle stå tilbake, skal ditt kongedømme stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen hersker.
11Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.
13Hans hjerte skal forandres bort fra et menneskehjerte, og et dyrehjerte skal gis ham. Sju tider skal gå over ham.
26Så skal retten settes, og hans herredømme tas bort og utryddes og ødelegges helt til slutt.
27Riket, makten og storheten i rikene under hele himmelen skal bli gitt til folket, Den Høyestes hellige. Hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og adlyde ham.
4Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Jeg så også sjelene til dem som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke tatt merket i pannen og på hånden. De ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år.
14Himmelens hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.
6Og jeg så – midt foran tronen og mellom de fire skapningene, og midt blant de eldste – et lam som sto der, liksom slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne; det er de sju Guds ånder, sendt ut over hele jorden.