Johannes' åpenbaring 10:5
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden sin mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden, løftet hånden sin til himmelen,
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden, løftet sin hånd til himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet opp sin hånd mot himmelen,
Og engelen jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden løftet sin hånd til himmelen,
Engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin hånd mot himmelen,
Engelen jeg så stå ved havet og jorden løftet sin hånd mot himmelen,
Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg hadde sett stående på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Then the angel whom I saw standing on the sea and the land raised his hand to heaven.
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen
Og Engelen, som jeg saae staae paa Havet og paa Jorden, opløftede sin Haand til Himmelen,
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen
And the angel whom I saw standing on the sea and on the land lifted up his hand to heaven.
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
Engelen jeg så stående på havet og på jorden løftet sin høyre hånd mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin høyre hånd til himmelen.
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen.
And the angell which I sawe stonde apon the see and apon the erth lyfte vppe his honde to heven
And the angel which I sawe stonde vpo the see, and vpon the earth, lifte vppe his honde to heauen,
And the Angel which I sawe stand vpon the sea, and vpon the earth, lift vp his hand to heauen,
And the Angel which I sawe stande vpon the sea and vpon the earth, lyft vp his hande to heauen,
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
The angel who I saw standing on the sea and on the land lifted up his right hand to the sky,
And the messenger whom I saw standing upon the sea, and upon the land, did lift up his hand to the heaven,
And the angel that I saw standing upon the sea and upon the earth lifted up his right hand to heaven,
And the angel that I saw standing upon the sea and upon the earth lifted up his right hand to heaven,
And the angel which I saw taking his position on the sea and on the earth, put up his right hand to heaven,
The angel who I saw standing on the sea and on the land lifted up his right hand to the sky,
Then the angel I saw standing on the sea and on the land raised his right hand to heaven
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky; over hodet hans var det en regnbue, ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.
2I hånden holdt han en liten bokrull, som var åpnet, og han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.
3Han ropte med høy røst, som en løve brøler; og da han ropte, lot de sju tordnene sine røster lyde.
4Da de sju tordnene hadde talt, var jeg i ferd med å skrive. Men jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: «Sett segl for det de sju tordnene har sagt, og skriv det ikke ned.»
6og sverget ved ham som lever i evigheters evighet, han som skapte himmelen og alt som er i den, jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det: Det skal ikke drøye lenger,
1Deretter så jeg fire engler som sto ved jordens fire hjørner og holdt jordens fire vinder tilbake, så ingen vind skulle blåse verken over jorden eller over havet eller på noe tre.
2Og jeg så en annen engel som steg opp fra solens oppgang; han hadde den levende Guds segl. Han ropte med høy røst til de fire englene, de som hadde fått det gitt å skade jorden og havet,
3og sa: Gjør ikke skade på jorden, heller ikke på havet eller trærne, før vi har satt seglet på pannen til vår Guds tjenere.
8Og røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen med meg og sa: «Gå og ta den lille bokrullen som er åpnet, fra hånden til engelen som står på havet og på jorden.»
1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bokrull, skrevet både på innsiden og baksiden, forseglet med sju segl.
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?
3Men ingen, verken i himmelen eller på jorden eller under jorden, kunne åpne bokrullen eller se i den.
6Jeg så en annen engel fly midt på himmelhvelvet; han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for hver nasjon og stamme og språk og folk.
7Han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som har skapt himmelen og jorden og havet og vannkildene.
4Røyken fra røkelsen steg opp fra engelens hånd, sammen med de helliges bønner, foran Gud.
5Så tok engelen røkelseskaret, fylte det med ild fra alteret og kastet det ned på jorden. Da kom det røster, tordendrønn og lyn, og et jordskjelv.
5Etter dette så jeg, og se: Tempelet, vitnesbyrdets telt, i himmelen ble åpnet.
10Og han sier til meg: Du skal ikke forsegle ordene i denne bokens profeti, for tiden er nær.
11Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.
7Det gikk fram og tok bokrullen fra høyre hånd til ham som satt på tronen.
1Jeg så en engel stige ned fra himmelen. Han hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden.
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler med sju plager, de siste, for med dem er Guds vrede fullendt.
2Og jeg så noe som var likt et hav av glass, blandet med ild. De som hadde seiret over dyret og bildet av det, over merket dets og tallet for navnet dets, sto ved glasshavet og hadde Guds harper.
7Da hørte jeg mannen kledd i linklær, han som sto over elvens vann. Han løftet sin høyre og sin venstre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever evig: Det er en tid, tider og en halv tid. Når det hellige folks makt blir knust, skal alt dette ta slutt.
8Jeg, Johannes, er han som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.
1Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde sju hoder og ti horn, og på hornene var det ti diademer, og på hodene navn som var en spott mot Gud.
10Se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende opp på knærne og håndflatene.
9En tredje engel fulgte dem og sa med høy røst: Dersom noen tilber dyret og dets bilde og tar imot merket på pannen eller på hånden,
5Og jeg hørte engelen over vannene si: Rettferdig er du, Herre, du som er og som var og som skal komme, for du har fattet denne dommen.
40For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: Så sant jeg lever til evig tid!
7Og ett av de fire livsvesenene gav de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
1Jeg fikk et rør som en målestav, og engelen sto der og sa: «Stå opp og mål Guds tempel og alteret og dem som tilber der.»
1Jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
11Jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
2Jeg så de sju englene som står foran Gud, og de fikk sju basuner.
15Og en annen engel kom ut fra tempelet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Sving sigden din og høst! For timen er kommet for deg til å høste; for jordens grøde er moden.
1Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen; han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
13Den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte én røst fra de fire hornene på gullalteret som står foran Gud,
1Etter dette så jeg, og se, en dør sto åpen i himmelen. Den første stemmen som jeg hadde hørt, og som lød som en trompet, talte til meg og sa: "Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som må skje etter dette."
2Straks kom jeg i Ånden, og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen.
10Jeg var i Ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak meg en høy røst, som av en trompet,
17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
10Han førte meg i Ånden opp på et stort og høyt fjell og viste meg den store byen, den hellige Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud.
15Den sjuende engelen blåste i basunen. Da lød det i himmelen høye røster som sa: «Nå er verdens rike blitt vår Herres og hans Messias, og han skal være konge i all evighet.»
17Den sjuende engelen tømte sin skål i luften. Da lød det en mektig røst fra tempelet i himmelen, fra tronen: Det er skjedd.
11Alle englene sto omkring tronen og de eldste og de fire livsvesener; de falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,
10De ropte med høy røst: Hvor lenge, du hellige og sanne Herre, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
7Men engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg skal si deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne, det som har sju hoder og ti horn.
1Den femte engelen blåste i basunen, og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Den fikk nøkkelen til avgrunnsbrønnen.
1Jeg hørte en høy røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå og tøm Guds vredesskåler ut over jorden.