Johannes' åpenbaring 21:10

Norsk lingvistic Aug 2025

Han førte meg i Ånden opp på et stort og høyt fjell og viste meg den store byen, den hellige Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Åp 1:10 : 10 Jeg var i Ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak meg en høy røst, som av en trompet,
  • Åp 17:3 : 3 Han førte meg i Ånden bort til en ørken. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av gudsbespottelige navn. Det hadde sju hoder og ti horn.
  • Åp 21:2 : 2 Og jeg, Johannes, så den hellige byen, det nye Jerusalem, som kom ned fra Gud, fra himmelen, gjort i stand som en brud, pyntet for sin brudgom.
  • Åp 4:2 : 2 Straks kom jeg i Ånden, og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen.
  • Esek 11:24 : 24 Ånden løftet meg og førte meg i et syn, ved Guds Ånd, til de bortførte i Kaldea. Så forlot synet meg, det som jeg hadde sett.
  • Esek 40:1-9 : 1 I det tjuefemte året etter vår landflytting, ved nyttår, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var falt – nettopp denne dagen – kom Herrens hånd over meg, og han førte meg dit. 2 I Guds syner førte han meg til Israels land og satte meg på et svært høyt fjell. På fjellet var det et byggverk som lignet en by, mot sør. 3 Han førte meg dit. Og se: en mann med utseende som bronse. I hånden hadde han en lin-snor og en målestav, og han sto i porten. 4 Mannen sa til meg: Menneske, se med øynene og hør med ørene, og legg merke til alt jeg viser deg! For du er brakt hit for at du skal få se. Fortell alt du ser til Israels hus. 5 Se, en mur gikk rundt templet på utsiden. I mannens hånd var en målestav, seks alen etter alen som var en alen og en håndbredde. Han målte murens tykkelse: én stang, og høyden: én stang. 6 Så gikk han til porten som vendte mot øst, gikk opp trappene og målte portens terskel: én stang i bredden. Den andre terskelen målte også én stang i bredden. 7 Vaktrommet var én stang langt og én stang bredt, og mellom vaktrommene var det fem alen. Terskelen ved portens forhall på husets side var én stang. 8 Han målte også portens forhall på husets side: én stang. 9 Han målte portens forhall: åtte alen, og pilarene: to alen. Portens forhall vendte mot huset. 10 Vaktrommene i østporten var tre på hver side; alle tre hadde samme mål, og det samme gjaldt pilarene på begge sider. 11 Han målte portåpningens bredde: ti alen, og portens lengde: tretten alen. 12 Foran vaktrommene var det en kantlist, én alen her og én alen der, og hvert vaktrom var seks alen langt og seks alen bredt. 13 Han målte porten fra taket over det ene vaktrommet til taket over det andre: tjuefem alen i bredde; åpning rett overfor åpning. 14 Pilarene målte seksti alen; ved portens pilar var forgården rundt omkring. 15 Fra portens forside ved innkjørselen til forsiden av den indre portens forhall var det femti alen. 16 Det var smale vinduer ved vaktrommene og ved pilarene på innsiden av porten rundt omkring, og likedan i forhallene. Det var vinduer rundt omkring på innsiden, og på pilarene var det palmemotiver. 17 Han førte meg inn i den ytre forgården. Der var det rom og en brolagt plass rundt forgården; tretti rom vendte mot den brolagte plassen. 18 Den brolagte plassen lå langs portenes sider, svarende til portenes lengde; det var den nedre brolagte plassen. 19 Han målte avstanden fra forsiden av den nedre porten til forsiden av den indre forgården, utvendig: hundre alen, både mot øst og mot nord. 20 Porten som vendte mot nord, til den ytre forgården, målte han i lengde og bredde. 21 Vaktrommene, tre på hver side, pilarene og forhallen hadde samme mål som den første porten. Den var femti alen lang og tjuefem alen bred. 22 Vinduer, forhall og palmemotiver hadde samme mål som porten som vendte mot øst. Den hadde sju trinn å gå opp, og forhallen lå foran dem. 23 Det var en port til den indre forgården rett overfor porten, både mot nord og mot øst. Han målte fra port til port: hundre alen. 24 Så førte han meg sørover. Og se, en port som vendte mot sør. Han målte pilarene og forhallene etter de samme målene. 25 Den hadde vinduer rundt omkring, som disse, og forhallene likeså. Lengden var femti alen og bredden tjuefem alen. 26 Den hadde sju trinn å gå opp, og forhallen lå foran dem. Den hadde palmemotiver, ett på hver side, på pilarene. 27 Det var en port til den indre forgården mot sør. Han målte fra port til port mot sør: hundre alen. 28 Så førte han meg inn i den indre forgården gjennom sørporten, og han målte sørporten etter de samme målene. 29 Vaktrommene, pilarene og forhallen hadde de samme målene. Den hadde vinduer rundt omkring, både i den og i forhallene. Den var femti alen lang og tjuefem alen bred. 30 Forhallene lå rundt omkring; de var tjuefem alen lange og fem alen brede. 31 Forhallen vendte mot den ytre forgården. Det var palmemotiver på pilarene, og den hadde åtte trinn. 32 Så førte han meg til den indre forgården gjennom østporten, og han målte porten etter de samme målene. 33 Vaktrommene, pilarene og forhallen hadde de samme målene. Den hadde vinduer rundt omkring, både i den og i forhallene. Lengden var femti alen og bredden tjuefem alen. 34 Forhallen vendte mot den ytre forgården. Det var palmemotiver på pilarene på begge sider, og den hadde åtte trinn. 35 Han førte meg så til nordporten og målte den etter de samme målene. 36 Vaktrommene, pilarene og forhallen, og den hadde vinduer rundt omkring. Lengden var femti alen og bredden tjuefem alen. 37 Pilarene vendte mot den ytre forgården. Det var palmemotiver på pilarene på begge sider, og den hadde åtte trinn. 38 Det var et kammer med åpning ved portenes pilarer; der skylte de brennofferet. 39 I portens forhall sto det to bord på hver side, og to bord på den andre siden, til å slakte på: brennofferet, syndofferet og skyldofferet. 40 Langs utsiden, der en gikk opp til inngangen til nordporten, var det to bord, og på den andre siden av portens forhall var det to bord. 41 Det var fire bord på den ene siden og fire bord på den andre siden ved portens sidevegger, til sammen åtte bord som de slaktet på. 42 Videre fire bord for brennofferet av hogd stein, en og en halv alen lange og en og en halv alen brede, og én alen høye. På dem la de redskapene som de slaktet brennofferet og slaktofferet med. 43 Det var kroker, en håndbredde lange, festet inne i huset rundt omkring. På bordene lå kjøttet av offeret. 44 Utenfor den indre porten var det kamre for sangerne i den indre forgården, ett ved siden av nordporten med front mot sør, og ett ved siden av østporten med front mot nord. 45 Han sa til meg: Dette kammeret som vender mot sør, er for prestene som har tilsyn med huset. 46 Og kammeret som vender mot nord, er for prestene som har tilsyn med alteret. Det er Sadoks sønner, av Levis sønner, som får tre fram for Herren for å gjøre tjeneste for ham. 47 Han målte forgården: hundre alen i lengden og hundre alen i bredden, firkantet. Alteret sto foran huset. 48 Så førte han meg til husets forhall og målte forhallens stolper: fem alen på hver side. Inngangens bredde var tre alen på hver side. 49 Forhallens lengde var tjue alen og bredden elleve alen. Dit kom en opp via trappene. Og det sto søyler ved pilarene, én på hver side.
  • Apg 8:39 : 39 Da de steg opp av vannet, rykket Herrens ånd Filip bort; evnukken så ham ikke mer, og han fortsatte sin vei med glede.
  • 2 Kor 12:2-4 : 2 Jeg kjenner et menneske i Kristus, som for fjorten år siden – om det var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det – en slik en ble rykket bort til den tredje himmel. 3 Og jeg vet at denne mannen – om det var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det – 4 – ble rykket opp til Paradiset og hørte ord som ikke kan uttales, ord som det ikke er et menneske tillatt å tale.
  • 1 Kong 18:12 : 12 Men når jeg går fra deg, kan Herrens Ånd bære deg bort til et sted jeg ikke kjenner. Kommer jeg så og forteller Akab det, og han ikke finner deg, dreper han meg, enda jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom av.
  • 2 Kong 2:16 : 16 De sa til ham: "Se, vi har hos dine tjenere femti sterke menn. La dem gå og lete etter din herre; for kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene." Men han sa: "Nei, dere skal ikke sende noen."
  • Esek 3:14 : 14 Ånden løftet meg og tok meg med seg. Jeg gikk bitter og vred i min ånd, og Herrens hånd var sterk over meg.
  • Esek 8:3 : 3 Han rakte ut noe som lignet en hånd og tok meg i hårlokken på hodet. Ånden løftet meg opp mellom jord og himmel og førte meg i syner fra Gud til Jerusalem, til inngangen til den indre porten som vender mot nord, der bildet som vekker harme hadde sin plass.
  • Esek 11:1 : 1 Ånden løftet meg og førte meg til den østlige porten ved Herrens hus, den som vender mot øst. Ved inngangen til porten sto det tjuefem menn, og blant dem så jeg Jaasanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, folkets ledere.
  • Esek 48:15-22 : 15 De fem tusen som blir igjen i bredden, langs de tjuefem tusen, skal være alminnelig land for byen, til bolig og beitemark. Byen skal ligge midt i det. 16 Dette er byens mål: nordsiden fire tusen fem hundre, sørsiden fire tusen fem hundre, østsiden fire tusen fem hundre og vestsiden fire tusen fem hundre. 17 Byens fellesmark skal være to hundre og femti mot nord, to hundre og femti mot sør, to hundre og femti mot øst og to hundre og femti mot vest. 18 Det som blir igjen i lengden, langs den hellige offergaven – ti tusen mot øst og ti tusen mot vest – skal ligge parallelt med den hellige offergaven. Avlingen derfra skal være mat for byens arbeidere. 19 Byens arbeidere, fra alle Israels stammer, skal dyrke den. 20 Hele offergaven skal være tjuefem tusen ganger tjuefem tusen. En fjerdedel av den skal dere sette av som den hellige del til byens eiendom. 21 Det som blir igjen, skal tilfalle fyrsten, på begge sider av den hellige offergaven og byens eiendom, foran de tjuefem tusen helt til grensen i øst og mot vest foran de tjuefem tusen helt til grensen i vest, parallelt med stammedelene. Den hellige offergaven og tempelets helligdom skal være midt i den. 22 Området mellom levittenes eiendom og byens eiendom, det som ligger i midten, skal være for fyrsten. Mellom Judas grense og Benjamins grense skal det være for fyrsten.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    1Jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.

    2Og jeg, Johannes, så den hellige byen, det nye Jerusalem, som kom ned fra Gud, fra himmelen, gjort i stand som en brud, pyntet for sin brudgom.

    3Jeg hørte en høy røst fra himmelen som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem, deres Gud.

  • 81%

    11Den hadde Guds herlighet, og dens glans var som den mest kostbare stein, som jaspis, klar som krystall.

    12Den hadde en stor og høy mur med tolv porter, og ved portene tolv engler, og navn var innskrevet, navnene på Israels tolv stammer.

  • 9Så kom en av de sju englene som hadde de sju skålene, fulle av de sju siste plagene, og han talte med meg og sa: Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru.

  • 78%

    3Han førte meg i Ånden bort til en ørken. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av gudsbespottelige navn. Det hadde sju hoder og ti horn.

    4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull og edelstener og perler. I hånden hadde hun et gullbeger, fullt av avskyeligheter og urenheten i hennes horeri.

    5På pannen hennes var det skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til jordens styggedommer.

    6Jeg så at kvinnen var drukken av blodet til de hellige og av blodet til Jesu vitner. Da jeg så henne, undret jeg meg storlig.

    7Men engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg skal si deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne, det som har sju hoder og ti horn.

  • 1Og én av de sju englene som hadde de sju skålene kom og talte med meg. Han sa: Kom! Jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen, hun som sitter over de mange vann.

  • 2I Guds syner førte han meg til Israels land og satte meg på et svært høyt fjell. På fjellet var det et byggverk som lignet en by, mot sør.

  • 75%

    15Han som talte med meg, hadde en målestav av gull for å måle byen, portene og muren.

    16Byen ligger som en firkant, og lengden er den samme som bredden. Han målte byen med målestaven: tolv tusen stadier. Lengden, bredden og høyden er like.

    17Han målte også muren: hundre og førtifire alen, etter menneskemål – det er også englemål.

    18Muren var bygd av jaspis, og byen var av rent gull, som klart glass.

  • 75%

    1Jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky; over hodet hans var det en regnbue, ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.

    2I hånden holdt han en liten bokrull, som var åpnet, og han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.

  • 1Og han viste meg elven med livets vann, klar som krystall, som strømmer ut fra Guds og Lammets trone.

  • Åp 4:1-2
    2 vers
    75%

    1Etter dette så jeg, og se, en dør sto åpen i himmelen. Den første stemmen som jeg hadde hørt, og som lød som en trompet, talte til meg og sa: "Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som må skje etter dette."

    2Straks kom jeg i Ånden, og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen.

  • 1Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen; han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet.

  • 74%

    21De tolv portene var tolv perler; hver enkelt port var av én perle. Byens gate var av rent gull, som gjennomsiktig glass.

    22Noe tempel så jeg ikke i byen; for Herren Gud, Den Allmektige, og Lammet er dens tempel.

    23Byen trenger verken solen eller månen for å lyse for den, for Guds herlighet har opplyst den, og Lammet er dens lampe.

  • 18Og kvinnen du så, er den store byen som har kongedømme over jordens konger.

  • 9De drog opp over jordens flate og omringet de helliges leir og den elskede byen. Da falt ild ned fra Gud, fra himmelen, og fortærte dem.

  • 73%

    20Gled deg over henne, du himmel, og dere hellige, apostler og profeter! For Gud har holdt dom over henne for deres sak.

    21Så løftet en mektig engel opp en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: "Slik, med voldsom kraft, skal Babylon, den store byen, bli kastet ned og aldri mer finnes."

  • 10Jeg var i Ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak meg en høy røst, som av en trompet,

  • 8Jeg, Johannes, er han som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.

  • 72%

    12Da hørte de en høy røst fra himmelen som sa til dem: «Kom opp hit.» De steg opp til himmelen i skyen, og fiendene deres så dem.

    13I samme stund kom det et stort jordskjelv. En tidel av byen raste sammen, og sju tusen mennesker ble drept i jordskjelvet. De andre ble forferdet og ga ære til himmelens Gud.

  • 72%

    1Jeg så, og se: Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham var hundre og førtifire tusen som hadde hans Fars navn skrevet på pannen.

    2Jeg hørte en røst fra himmelen, som brusen av mange vann og som lyden av kraftig torden, og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på harpene sine.

  • 72%

    19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Babylon, den store, ble husket for Guds åsyn, for å få begeret med vinen av hans vredes harme.

    20Hver øy forsvant, og fjellene fantes ikke mer.

  • 1Jeg fikk et rør som en målestav, og engelen sto der og sa: «Stå opp og mål Guds tempel og alteret og dem som tilber der.»

  • 5Etter dette så jeg, og se: Tempelet, vitnesbyrdets telt, i himmelen ble åpnet.

  • 3Han rakte ut noe som lignet en hånd og tok meg i hårlokken på hodet. Ånden løftet meg opp mellom jord og himmel og førte meg i syner fra Gud til Jerusalem, til inngangen til den indre porten som vender mot nord, der bildet som vekker harme hadde sin plass.

  • 11Jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.

  • 15Han sier til meg: Vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk og skarer og folkeslag og tungemål.

  • 6Jeg så en annen engel fly midt på himmelhvelvet; han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for hver nasjon og stamme og språk og folk.

  • 70%

    23Herrens herlighet steg opp fra byens midte og stanset på fjellet som ligger øst for byen.

    24Ånden løftet meg og førte meg i et syn, ved Guds Ånd, til de bortførte i Kaldea. Så forlot synet meg, det som jeg hadde sett.

  • 12Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra. Jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds by, det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud – og mitt nye navn.

  • 4Så hørte jeg en annen røst fra himmelen: "Dra ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder og ikke få del i hennes plager."

  • 9Her trengs et sinn som har visdom. De sju hodene er sju fjell der kvinnen sitter. Og de er sju konger.

  • 11Og jeg så himmelen åpnet, og se: en hvit hest! Han som satt på den, kalles Trofast og Sannferdig, og han dømmer og fører krig i rettferdighet.