Johannes' åpenbaring 19:4

Norsk lingvistic Aug 2025

Og de tjuefire eldste og de fire livsvesenene falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Åp 5:14 : 14 De fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
  • Sal 106:48 : 48 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og hele folket skal si: Amen. Halleluja!
  • Jer 28:6 : 6 Amen! Måtte HERREN gjøre slik. Måtte HERREN oppfylle dine ord som du har profetert, og føre tilbake karene i HERRENS hus og alle de bortførte fra Babel til dette stedet.
  • Matt 6:13 : 13 Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.
  • Matt 28:20 : 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Amen.
  • 1 Kor 14:16 : 16 For hvis du velsigner med ånden, hvordan skal den som er utenforstående, kunne si amen til din takkebønn når han ikke vet hva du sier?
  • Åp 4:4-9 : 4 Rundt tronen sto det tjuefire troner, og på tronene så jeg de tjuefire eldste sitte, kledd i hvite klær; på hodene hadde de gullkranser. 5 Fra tronen gikk det ut lyn, drønn og tordenbrak. Foran tronen brant det sju fakler; det er Guds sju ånder. 6 Foran tronen var det et glasshav, likt krystall. Og midt i tronen og rundt tronen var det fire livsvesener, fulle av øyne, foran og bak. 7 Det første livsvesenet lignet en løve, det andre lignet en okse, det tredje hadde et ansikt som et menneske, og det fjerde lignet en flyvende ørn. 8 De fire livsvesenene, ett og ett av dem, hadde seks vinger omkring, og de var fulle av øyne, både rundt og innenfor; uten opphold, dag og natt, sier de: "Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer." 9 Og hver gang livsvesenene gir ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, pris og ære og takk, 10 faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster sine kranser foran tronen og sier:
  • Åp 5:8-9 : 8 Da det hadde tatt bokrullen, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gylne skåler fulle av røkelse – det er de helliges bønner. 9 Og de sang en ny sang: Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du oss for Gud fra hver stamme og hvert språk og hvert folk og hvert folkeslag. 10 Du gjorde oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden. 11 Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.
  • 1 Krøn 16:36 : 36 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og hele folket sa: Amen! Lov Herren!
  • Neh 5:13 : 13 Jeg ristet også folden i kappen min og sa: «Slik må Gud riste ut enhver som ikke holder dette ordet, både fra huset og fra sin møye; slik skal han bli ristet ut og stå tomhendt.» Hele forsamlingen sa: «Amen», og de lovpriste Herren. Og folket gjorde som det var sagt.
  • Neh 8:6 : 6 Esra lovpriste Herren, den store Gud, og hele folket svarte: «Amen, amen!» mens de løftet hendene. De bøyde seg og kastet seg ned for Herren med ansiktet mot jorden.
  • Sal 41:13 : 13 Men jeg, i min uskyld holder du meg oppe; du stiller meg for ditt ansikt for alltid.
  • Sal 72:19 : 19 Velsignet være hans herlige navn til evig tid! Må hele jorden fylles av hans herlighet. Amen, ja, amen.
  • Sal 89:52 : 52 Det er dette dine fiender har spottet, Herre, de har spottet fotsporene til din salvede.
  • Åp 11:15-16 : 15 Den sjuende engelen blåste i basunen. Da lød det i himmelen høye røster som sa: «Nå er verdens rike blitt vår Herres og hans Messias, og han skal være konge i all evighet.» 16 Og de tjuefire eldste, som sitter på sine troner foran Gud, falt ned med ansiktet mot jorden og tilba Gud,
  • Åp 15:7 : 7 Og ett av de fire livsvesenene gav de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
  • Åp 19:1 : 1 Etter dette hørte jeg en mektig røst fra en stor skare i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen og herligheten og æren og makten tilhører Herren vår Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    8Da det hadde tatt bokrullen, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gylne skåler fulle av røkelse – det er de helliges bønner.

    9Og de sang en ny sang: Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du oss for Gud fra hver stamme og hvert språk og hvert folk og hvert folkeslag.

    10Du gjorde oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden.

    11Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.

    12De sa med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning.

    13Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Han som sitter på tronen, og Lammet, tilhører lovprisningen og æren og herligheten og makten i all evighet.

    14De fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.

  • 89%

    15Den sjuende engelen blåste i basunen. Da lød det i himmelen høye røster som sa: «Nå er verdens rike blitt vår Herres og hans Messias, og han skal være konge i all evighet.»

    16Og de tjuefire eldste, som sitter på sine troner foran Gud, falt ned med ansiktet mot jorden og tilba Gud,

    17og sa: «Vi takker deg, Herre Gud, Den Allmektige, du som er og som var og som kommer, fordi du har tatt i bruk din store makt og har begynt å herske.»

  • 87%

    4Rundt tronen sto det tjuefire troner, og på tronene så jeg de tjuefire eldste sitte, kledd i hvite klær; på hodene hadde de gullkranser.

    5Fra tronen gikk det ut lyn, drønn og tordenbrak. Foran tronen brant det sju fakler; det er Guds sju ånder.

    6Foran tronen var det et glasshav, likt krystall. Og midt i tronen og rundt tronen var det fire livsvesener, fulle av øyne, foran og bak.

    7Det første livsvesenet lignet en løve, det andre lignet en okse, det tredje hadde et ansikt som et menneske, og det fjerde lignet en flyvende ørn.

    8De fire livsvesenene, ett og ett av dem, hadde seks vinger omkring, og de var fulle av øyne, både rundt og innenfor; uten opphold, dag og natt, sier de: "Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer."

    9Og hver gang livsvesenene gir ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, pris og ære og takk,

    10faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster sine kranser foran tronen og sier:

    11"Verdig er du, Herre, til å få pris og ære og makt, for du skapte alt; ved din vilje er det til og ble det skapt."

  • 82%

    10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.

    11Alle englene sto omkring tronen og de eldste og de fire livsvesener; de falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,

    12og sa: Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen.

    13Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene – hvem er de, og hvor kommer de fra?

  • 80%

    5Og en røst kom fra tronen og sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store!

    6Og jeg hørte lyden av en stor skare, som lyden av mange vann, og som lyden av kraftige tordener, som ropte: Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, har blitt konge.

  • 1Etter dette hørte jeg en mektig røst fra en stor skare i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen og herligheten og æren og makten tilhører Herren vår Gud.

  • 3Og de sa for andre gang: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.

  • 15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen skal reise sin bolig over dem.

  • 72%

    3Og de sang Moses’ sang, Guds tjener, og Lammets sang og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige! Rettferdige og sanne er dine veier, du, konge over de hellige.

    4Hvem vil ikke frykte deg, Herre, og ære navnet ditt? For du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe foran deg, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbare.

    5Etter dette så jeg, og se: Tempelet, vitnesbyrdets telt, i himmelen ble åpnet.

  • 72%

    8Jeg, Johannes, er han som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.

    9Men han sier til meg: Gjør det ikke! Jeg er en medtjener sammen med deg og med dine brødre, profetene, og med dem som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe.

  • 4Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Jeg så også sjelene til dem som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke tatt merket i pannen og på hånden. De ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år.

  • 2Straks kom jeg i Ånden, og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen.

  • 71%

    9Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid. Og han sier til meg: Dette er Guds sanne ord.

    10Da falt jeg ned for føttene hans for å tilbe ham. Men han sier til meg: Se til at du ikke gjør det! Jeg er en medtjener sammen med deg og med dine brødre som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For vitnesbyrdet om Jesus er profetiens ånd.

  • 4Og de tilba dragen, fordi den hadde gitt dyret makt; og de tilba dyret og sa: Hvem er lik dyret? Hvem kan føre krig mot det?

  • 71%

    2Jeg hørte en røst fra himmelen, som brusen av mange vann og som lyden av kraftig torden, og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på harpene sine.

    3De synger en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesenene og de eldste. Ingen kunne lære den sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som var kjøpt fri fra jorden.

  • 4Hele jorden skal tilbe deg og lovsynge for deg, de skal lovsynge ditt navn. Sela.

  • 7Han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som har skapt himmelen og jorden og havet og vannkildene.

  • 18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.

  • 7Og jeg hørte en annen fra alteret si: Ja, Herre Gud, Den Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.

  • 19Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og hans paktsark ble synlig i hans tempel. Da kom det lyn, røster og tordenbrak, jordskjelv og stort hagl.

  • 6Og jeg så – midt foran tronen og mellom de fire skapningene, og midt blant de eldste – et lam som sto der, liksom slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne; det er de sju Guds ånder, sendt ut over hele jorden.

  • 7Og ett av de fire livsvesenene gav de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.

  • 6og gjorde oss til konger og prester for sin Gud og Far — ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.

  • 17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,

  • 11Jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.

  • 19Og jeg så dyret og jordens konger og hærene deres samlet for å føre krig mot ham som sitter på hesten, og mot hæren hans.