2 Samuelsbok 14:33
Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så lot han kalle på Absalom, og han kom inn til kongen. Absalom kastet seg til jorden på sitt ansikt for kongen, og kongen kysset Absalom.
Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så lot han kalle på Absalom, og han kom inn til kongen. Absalom kastet seg til jorden på sitt ansikt for kongen, og kongen kysset Absalom.
Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Kongen lot kalle Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.
Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så kalte han på Absalom, og han kom til kongen og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden foran kongen. Da kysset kongen Absalom.
Joab gikk til kongen og fortalte ham det. Kongen kalte på Absalom, og han kom til kongen og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran kongen. Og kongen kysset Absalom.
Så gikk Joab til kongen og meldte dette. Deretter kalte han på Absalom, som kom til kongen og prostrerte seg dypt ned foran ham med ansiktet mot bakken. Kongen kysset Absalom.
Da kom Joab til kongen og fortalte ham dette. Og da han kalte på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg på sitt ansikt mot jorden for kongen; og kongen kysset Absalom.
Joab gikk inn til kongen og fortalte ham dette. Så fikk han Absalom til å komme inn. Han bøyde seg ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
Så gikk Joab til kongen og fortalte ham det. Han kalte på Absalom, som kom til kongen og bøyde seg med ansiktet til jorden for kongen. Og kongen kysset Absalom.
Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette, og han kalte på Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
Joab dro da til kongen og fortalte ham. Da kongen kalte på Absalom, gikk han til kongen, bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste sin ydmykhet, og kongen kysset Absalom.
Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette, og han kalte på Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
Joab gikk til kongen og sa dette til ham. Kongen kalte på Absalom, som kom og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen. Og kongen kysset Absalom.
So Joab went to the king and told him this. Then the king summoned Absalom, who came to the king and bowed himself down with his face to the ground before him. And the king kissed Absalom.
Joab gikk derfor til kongen og fortalte ham dette. Han kalte Absalom, og Absalom kom til kongen og bøyde seg lavt ned med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
Og Joab gik ind til Kongen og gav ham det tilkjende, og han kaldte ad Absalom, og han kom ind til Kongen, og han nedbøiede sig paa sit Ansigt til Jorden for Kongens Ansigt, og Kongen kyssede Absalom.
So Joab came to the king, and told him: and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette. Da kongen kalte på Absalom, kom han til kongen, kastet seg ned med ansiktet mot bakken for kongen, og kongen kysset Absalom.
So Joab came to the king, and told him: and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
So Joab came to the king, and told him: and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg ned på sitt ansikt til jorden foran kongen; og kongen kysset Absalom.
Joab gikk til kongen og rapporterte dette. Kongen kalte på Absalom, som kom inn og bøyde seg med ansiktet til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
Så dro Joab til kongen og rapporterte dette. Da han kalte Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet mot bakken for kongen. Og kongen kysset Absalom.
Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Så sendte kongen etter Absalom. Han kom, falt ned med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset ham.
And Ioab wente in to the kynge, and tolde him. And he called Absalom, to come in to the kynge, and he worshipped vpon his face to the grounge before the kynge. And the kynge kyssed Absalom.
Then Ioab came to the King, & told him: & he called for Absalom, who came to the King, and bowed himselfe to the grounde on his face before the King, and the King kissed Absalom.
And so Ioab came to the king, and tolde him: Which when he had sent for Absalom, he came to the king, and fel to the ground on his face before him, and the king kissed Absalom.
So Joab came to the king, and told him: and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
So Joab came to the king, and told him; and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
And Joab cometh unto the king, and declareth `it' to him, and he calleth unto Absalom, and he cometh unto the king, and boweth himself to him, on his face, to the earth, before the king, and the king giveth a kiss to Absalom.
So Joab came to the king, and told him; and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
So Joab came to the king, and told him; and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
So Joab went to the king and said these words to him: and when the king had sent for him, Absalom came, and went down on his face on the earth before the king: and the king gave him a kiss.
So Joab came to the king, and told him; and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
So Joab went to the king and informed him. The king summoned Absalom, and he came to the king. Absalom bowed down before the king with his face toward the ground and the king kissed him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter dette skaffet Absalom seg vogn og hester og femti mann som løp foran ham.
2Tidlig om morgenen stilte Absalom seg ved veien inn til byporten. Hver gang en mann som hadde en sak og ville komme til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: «Hvilken by er du fra?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som vil høre på deg.»
4Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da skulle enhver som har en tvist eller sak, komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»
5Når noen kom nær for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. Slik vant Absalom Israels folks hjerter.
7Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg få gå til Hebron for å innfri løftet jeg har gitt Herren.»
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
22Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag har din tjener forstått at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har gjort etter sin tjeners ord.»
23Så brøt Joab opp og dro til Gesjur. Han brakte Absalom til Jerusalem.
24Kongen sa: «Han skal gå til sitt hus, men mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk til sitt hus, og han fikk ikke se kongens ansikt.
25I hele Israel fantes det ingen mann som kunne roses for sitt utseende som Absalom. Fra fotsålen til issen var det ikke lyte på ham.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å få se kongen.
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han ville ikke komme.
30Da sa han til tjenerne sine: «Se, Joab har et jordstykke ved siden av mitt, og der har han bygg. Gå og sett det i brann!» Absaloms tjenere satte jordstykket i brann.
31Da sto Joab opp og kom til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenerne dine satt mitt jordstykke i brann?»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
1Kongen skalv, gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde fått dø i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!»
4Den dagen snek folket seg inn i byen som folk sniker seg inn når de er blitt skamfulle etter å ha flyktet i strid.
5Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
24Absalom kom til kongen og sa: Se, tjeneren din har saueklippere. Må ikke kongen og hans tjenere gå med din tjener?
25Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, for at vi ikke skal bli en byrde for deg. Selv om han presset ham, ville han ikke gå, men han velsignet ham.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
14Joab sa: "Jeg vil ikke kaste bort mer tid med deg!" Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i terebinten.
15Ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
34Imens flyktet Absalom. Vakten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, nede fra fjellsiden.
35Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer. Det gikk som din tjener sa.
36Og knapt hadde han talt ferdig, se, da kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt med stor gråt.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle dagene.
38Absalom flyktet og dro til Gesjur. Der ble han i tre år.
39Kong David ga opp å dra ut mot Absalom; han var blitt trøstet etter Amnon, som var død.
9Joab sa til Amasa: Står det bra til, min bror? Og Joab tok med høyre hånd tak i Amasas skjegg for å kysse ham.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han gikk fritt sin vei?
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
28Ahimaas ropte til kongen: "Fred!" Så bøyde han seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."
29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så en stor oppstandelse da Joab sendte ut kongens tjener og din tjener; men jeg vet ikke hva det gjaldt."
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
41Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen; David gråt mest.
37Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket. Og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels påsyn.
9Absalom kom i møte med Davids menn. Absalom red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette grenene på en stor terebint. Hodet hans satte seg fast i terebinten, så han hang der mellom himmel og jord mens muldyret han satt på, løp videre.
10En mann så det og fortalte det til Joab: "Se, jeg så Absalom henge i en terebint!"
10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
30Mens de var på veien, kom ryktet til David og sa: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
9Kongen sa til ham: «Gå i fred!» Han brøt opp og dro til Hebron.
10Absalom sendte speidere ut i alle Israels stammer med denne beskjed: «Når dere hører hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»