2 Samuelsbok 3:34

Norsk lingvistic Aug 2025

Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine var ikke lagt i bronsefjetter. Som når en faller for urettferdige menn, falt du! Da brast hele folket igjen i gråt over ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Dine hender var ikke bundet, dine føtter ble ikke lagt i lenker. Som når en mann faller for ugjerningsmenn, slik falt du. Og alt folket gråt igjen over ham.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Hendene dine var ikke bundet, føttene dine ble ikke lagt i kobberlenker. Som en faller for ugjerningsmenn, falt du. Og hele folket fortsatte å gråte over ham.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Dine hender var ikke bundet, og dine føtter var ikke lagt i lenker. Som en faller for urettferdige menn, slik falt du. Da gråt hele folket enda mer over ham.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine ble ikke satt i lenker. Du falt som en som faller for ugjerningsmenn.' Og alt folket gråt enda mer over ham.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Dine hender var ikke bundet, dine føtter var ikke lagt i lenker. Som man faller for ugudelige menn, slik falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.

  • Norsk King James

    Dine hender var ikke bundet, og føttene dine ikke lagt i lenker: som en mann faller for onde menn, så falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Dine hender var ikke bundet, og dine føtter var ikke lagt i lenker, du falt som man faller for urettferdige mennesker. Hele folket gråt over ham igjen.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine var ikke lagt i lenker. Som en faller for urettferdiges hånd, slik falt du. Og alt folket gråt enda mer over ham.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Dine hender var ikke bundet, dine føtter var ikke i lenker; som en mann faller for onde menn, slik falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.

  • Norsk KJV Feb 2025

    «Dine hender ble ikke bundet, og dine føtter ble heller ikke lagt i lenker; som en mann faller for de ugudelige, slik falt du.» Og hele folket gråt igjen over ham.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Dine hender var ikke bundet, dine føtter var ikke i lenker; som en mann faller for onde menn, slik falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine var ikke i lenker. Likevel falt du som en som faller for lovløse menn.' Og hele folket gråt enda mer over ham.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Your hands were not bound, your feet were not fettered. You fell as one falls before the wicked.' And all the people wept over him.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    «Dine hender var ikke bundet, og dine føtter var ikke lagt i lenker. Som man faller for ugjerningsmenn, falt du.» Og hele folket gråt igjen over ham.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Dine Hænder vare ikke bundne, og dine Fødder ikke satte i Kobberbolte, du er falden, som man falder for uretfærdige Folk; da blev alt Folket ved at græde over ham.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Thy hands were not bound, nor thy feet put into fetters: as a man falleth before wicked men, so fellest thou. And all the people wept again over him.

  • KJV 1769 norsk

    Dine hender var ikke bundet, dine føtter ikke lagt i lenker. Som en faller foran ugjerningsmenn, slik falt du.' Og folket gråt over ham igjen.

  • KJV1611 – Modern English

    Your hands were not bound, nor your feet put into fetters. As a man falls before wicked men, so you fell. And all the people wept again over him.

  • King James Version 1611 (Original)

    Thy hands were not bound, nor thy feet put into fetters: as a man falleth before wicked men, so fellest thou. And all the people wept again over him.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Hendene dine var ikke bundet, føttene dine var ikke satt i lenker. Som man faller for lovløse menn, slik falt du.» Og alt folket gråt igjen over ham.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Dine hender var ikke bundet, dine føtter ble ikke lagt i lenker! Som en som faller for onde menns barn, har du falt!» Og hele folket gråt mer.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Dine hender var ikke bundet, og dine føtter ble ikke lagt i lenker. Som en mann faller for ugjerningsmenns barn, slik falt du.» Og hele folket gråt igjen over ham.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Dine hender var frie, dine føtter var ikke lenket: Som man faller for onde mennesker, slik var din fall. Og folkets sorg over ham fortsatte.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Thy hands were not bound, nor thy feet put into fetters: As a man falleth before the children of iniquity, so didst thou fall. And all the people wept again over him.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Thy hands were not bound, nor thy feet put into fetters: as a man falleth before wicked men, so fellest thou. And all the people wept again over him.

  • Coverdale Bible (1535)

    Thy handes were not bounde, thy fete were not vexed with fetters, thou art fallen as a man falleth before wicked vnthriftes. Then all the people bewayled him yet more.

  • Geneva Bible (1560)

    Thine handes were not bounde, nor thy feete tyed in fetters of brasse: but as a man falleth before wicked men, so diddest thou fall; all the people wept againe for him.

  • Bishops' Bible (1568)

    Thy handes were not bounde, nor thy feete brought into fetters of brasse: but as a man falleth before wicked children, so fellest thou. And all they that were of the people, wept yet more ouer him.

  • Authorized King James Version (1611)

    Thy hands [were] not bound, nor thy feet put into fetters: as a man falleth before wicked men, [so] fellest thou. And all the people wept again over him.

  • Webster's Bible (1833)

    Your hands were not bound, nor your feet put into fetters: As a man falls before the children of iniquity, so did you fall. All the people wept again over him.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    Thy hands not bound, And thy feet to fetters not brought nigh! As one falling before sons of evil -- Thou hast fallen!' and all the people add to weep over him.

  • American Standard Version (1901)

    Thy hands were not bound, nor thy feet put into fetters: As a man falleth before the children of iniquity, so didst thou fall. And all the people wept again over him.

  • American Standard Version (1901)

    Thy hands were not bound, nor thy feet put into fetters: As a man falleth before the children of iniquity, so didst thou fall. And all the people wept again over him.

  • Bible in Basic English (1941)

    Your hands were free, your feet were not chained: like the downfall of a man before evil men, so was your fall. And the weeping of the people over him went on again.

  • World English Bible (2000)

    Your hands were not bound, nor your feet put into fetters. As a man falls before the children of iniquity, so you fell." All the people wept again over him.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Your hands were not bound, and your feet were not put into irons. You fell the way one falls before criminals.”All the people wept over him again.

Henviste vers

  • Dom 16:21 : 21 Da grep filisterne ham og stakk ut øynene hans. De førte ham ned til Gaza, bandt ham med bronselenker, og han ble satt til å male i fengselet.
  • 2 Sam 1:12 : 12 De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
  • Job 24:14 : 14 Ved daggry står morderen opp, han dreper den fattige og nødlidende; om natten er han som en tyv.
  • Sal 107:10-11 : 10 De som satt i mørke og dødsskygge, fanger i elendighet og jernlenker, 11 for de hadde trosset Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.
  • Hos 6:9 : 9 Som røverbander ligger en flokk prester på lur; på veien mot Sikem myrder de, for de gjør en skjendig gjerning.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i krigen.

    31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og klag foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.

    32De begravde Abner i Hebron. Kongen løftet stemmen og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.

    33Kongen stemte i en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø slik en dåre dør?

  • 78%

    36Alt folket la merke til dette, og det behaget dem. Alt det kongen gjorde, var godt i hele folkets øyne.

    37Den dagen forsto alt folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, var blitt drept.

    38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?

  • 1Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, mistet han motet, og hele Israel ble forferdet.

  • 74%

    14Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: «Svarer du ikke, Abner?» Abner svarte: «Hvem er du som roper til kongen?»

    15David sa til Abner: «Er ikke du en mann? Hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre, kongen? For det kom en av folket for å ødelegge kongen, din herre.»

    16«Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere har fortjent døden, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå: Hvor er kongens spyd og vannkrukken som var ved hodet hans?»

  • 36Og knapt hadde han talt ferdig, se, da kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt med stor gråt.

  • 72%

    23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, har vært hos kongen, og han har latt ham dra, og han gikk i fred.

    24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han gikk fritt sin vei?

    25Du kjenner Abner, Ners sønn: Han kom for å lure deg, for å få vite dine utganger og dine innganger, for å få vite alt du gjør.

    26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner; de brakte ham tilbake fra Sira-brønnen. Men David visste ingenting.

  • 72%

    1Kongen skalv, gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde fått dø i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!»

    2Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»

  • 72%

    11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var hos ham.

    12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.

  • 72%

    8Da ble Abner meget vred over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vist godhet mot din far Sauls hus – mot hans brødre og venner – og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd; likevel anklager du meg i dag for denne kvinnen!

    9Må Gud gjøre så mot Abner og mer til, om jeg ikke gjør mot David slik Herren har sverget ham,

  • 12Så bød David de unge mennene, og de drepte dem. De skar av dem hender og føtter og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Hodet til Isj-Bosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.

  • 28Senere fikk David høre det, og han sa: Jeg og mitt kongedømme er for alltid uskyldige for Herren for Abners blod, Ners sønn.

  • 25Hvordan er heltene falt midt i kampen! Jonatan, på dine høyder ligger du drept.

  • 27Hvordan er heltene falt! Krigens våpen har gått til grunne.

  • 32Herren vil la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt over og drepte med sverd to menn som var mer rettferdige og bedre enn han—Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda—uten at min far David visste det.

  • 71%

    8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus komme tilbake over deg, han som du ble konge i stedet for. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og se, du er rammet av din ulykke, for du er en blodig mann.

    9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.

  • 4Da brast David og folket som var med ham i gråt; de gråt til de ikke lenger hadde kraft til å gråte.

  • 31Men Davids tjenere hadde felt tre hundre og seksti menn blant benjaminittene og Abners menn.

  • 70%

    4Den dagen snek folket seg inn i byen som folk sniker seg inn når de er blitt skamfulle etter å ha flyktet i strid.

    5Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»

  • 70%

    22Abner sa igjen til Asael: «Vik fra meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?»

    23Men han nektet å vike. Da traff Abner ham i buken med bakenden av spydet, så spydet gikk ut bak; han falt der og døde på stedet. Og hver den som kom til stedet der Asael falt og døde, ble stående.

  • 57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.

  • 70%

    14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?

    15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.

  • 5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg—hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn: Han drepte dem og lot krigsblod renne i fredstid; han satte krigsblod på beltet om livet og på sandalene på føttene.

  • 17Den dagen ble kampen svært hard, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.

  • 11I dag har øynene dine sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.

  • 28Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.

  • 2Den tredje dagen kom det en mann fra leiren hos Saul; klærne hans var sønderrevne, og jord var på hodet hans. Da han kom til David, falt han til jorden og kastet seg ned.

  • 28Ahimaas ropte til kongen: "Fred!" Så bøyde han seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."

  • 21Abner sa til David: La meg stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan være konge over alt det ditt hjerte ønsker. David lot så Abner gå, og han gikk i fred.

  • 17Abner hadde også forhandlet med Israels eldste og sagt: Allerede i går og forgårs ville dere ha David til konge over dere.

  • 31da skal dette ikke bli deg til snublestein og samvittighetsnag, at du har utøst blod uten grunn og hjulpet deg selv med egen hånd. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.»

  • 4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.