1 Kongebok 20:33
Mennene tok dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ham på ordet. De sa: "Din bror Ben-Hadad!" Han sa: "Kom, hent ham!" Da kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
Mennene tok dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ham på ordet. De sa: "Din bror Ben-Hadad!" Han sa: "Kom, hent ham!" Da kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
Mennene tolket dette nøye og grep det straks; de sa: Din bror Ben-Hadad! Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Akab lot ham stige opp i vognen.
Mennene tok dette som et godt tegn, og de skyndte seg og tok ham på ordet: «Din bror Ben-Hadad!» Han sa: «Kom, hent ham!» Ben-Hadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
Mennene merket seg det nøye og grep raskt ordet og sa: Din bror Benhadad! Han sa: Gå og hent ham! Benhadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
Mennene så dette som et positivt tegn og skyndte seg å omfavne ham, og sa: «Ja, Ben-Hadad er din bror.» Han sa: «Gå og hent ham.» Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Ahab lot ham stige opp i vognen sin.
Mennene tok ham ivrig på ordet og sa raskt: Din bror Benhadad. Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Benhadad ut til ham; og han fikk ham opp i vognen.
Nå observerte mennene nøye om noe skulle komme fra ham, og de fanget det raskt: og de sa: Din bror Benhadad. Da sa han: Gå, bring ham. Så kom Benhadad ut til ham; og han lot ham stige opp i vognen.
Mennene tok det som et godt tegn, skyndte seg og sa: «Din bror Benhadad!» Da sa han: «Gå og hent ham.» Benhadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
Mennene grep dette som et godt varsel og skyndte seg å bekrefte det: «Ja, din bror Ben-Hadad.» Så sa han: «Gå og hent ham.» Da kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham komme opp i vognen.
Mennene tok det som et godt tegn, og grep det fort, og sa: "Din bror Ben-Hadad." Han sa: "Gå og hent ham." Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham komme opp i vognen.
Mennene holdt nøye øye med om noe skjedde, og fanget muligheten da den bød seg, og de sa: Din bror Benhadad. Da sa kongen: Gå, hent ham. Så kom Benhadad fram, og kongen lot ham komme opp i stridsvognen.
Mennene tok det som et godt tegn, og grep det fort, og sa: "Din bror Ben-Hadad." Han sa: "Gå og hent ham." Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham komme opp i vognen.
Mennene så dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordet fra ham og sa: "Ben-Hadad er din bror." Da sa han: "Gå og hent ham." Ben-Hadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
The men interpreted this as a good sign and quickly seized on it, saying, 'Yes, Ben-Hadad is your brother!' The king said, 'Go and bring him.' So Ben-Hadad came out to him, and Ahab had him brought into his chariot.
Mennene tolket dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordet hans. «Din bror Ben-Hadad,» sa de. Ahab svarte: «Gå og hent ham!» Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Ahab lot ham stige opp i vognen.
Og Mændene udlagde sig (det Ord) til Gode og optoge hasteligen, om det var hans (Alvor), og de sagde: (Ja) din Broder Benhadad; og han sagde: Kommer, henter ham hid; da gik Benhadad ud til ham, og han lod ham stige op paa Vognen.
Now the men did diligently observe whether any thing would come from him, and did hastily catch it: and they said, Thy brother Ben-hadad. Then he said, Go ye, bring him. Then Ben-hadad came forth to him; and he caused him to come up into the chariot.
Mennene holdt nøye øye med om han ønsket å si noe mer, og straks han sa det, grep de det og sa: Din bror Ben-Hadad. Han sa: Gå og hent ham. Da kom Ben-Hadad ut til ham, og han bød ham å komme opp i vognen.
Now the men diligently observed whether anything would come from him, and hastily caught it: and they said, Your brother Benhadad. Then he said, Go, bring him. Then Benhadad came forth to him; and he brought him up into the chariot.
Now the men did diligently observe whether any thing would come from him, and did hastily catch it: and they said, Thy brother Benhadad. Then he said, Go ye, bring him. Then Benhadad came forth to him; and he caused him to come up into the chariot.
Mennene la nøye merke til og skyndte seg å fange opp hvorvidt det var hans mening; og de sa: Din bror Ben-Hadad. Da sa han: Gå, hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
Mennene tok straks ordet fra ham og sa: 'Din bror Ben-Hadad!' Han sa: 'Gå og hent ham.' Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han tok ham opp i vognen.
Mennene tok dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordene fra hans munn. De sa: Din bror Ben-Hadad. Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
Mennene tok det som et godt tegn og grep raskt hans ord; de sa: 'Ben-Hadad er din bror.' Han svarte: 'Gå og hent ham.' Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han fikk ham opp i vognen sin.
And the men toke him shortly at his worde, and expounded it for them selues and sayde: Yee Benadab is thy brother. He sayde: Come and brynge him. The wente Benadab forth vnto him, and he caused him to syt vpon the charet,
Now the men tooke diliget heede, if they could catch any thing of him, and made haste, & sayd, Thy brother Ben-hadad; he sayd, Go, bring him. So Ben-hadad came out vnto him, and he caused him to come vp vnto the chariot.
And ye men toke that word for good lucke and hastyly caught it out of his mouth, and sayd: Yea thy brother Benhadad. He sayde: Go, bring him hyther. And Benhadad came out vnto him, and he caused him to come vp into the charet.
Now the men did diligently observe whether [any thing would come] from him, and did hastily catch [it]: and they said, Thy brother Benhadad. Then he said, Go ye, bring him. Then Benhadad came forth to him; and he caused him to come up into the chariot.
Now the men observed diligently, and hurried to catch whether it were his mind; and they said, Your brother Ben Hadad. Then he said, Go you, bring him. Then Ben Hadad came forth to him; and he caused him to come up into the chariot.
And the men observe diligently, and hasten, and catch it from him, and say, `Thy brother Ben-Hadad;' and he saith, `Go ye in, bring him;' and Ben-Hadad cometh out unto him, and he causeth him to come up on the chariot.
Now the men observed diligently, and hasted to catch whether it were his mind; and they said, Thy brother Ben-hadad. Then he said, Go ye, bring him. Then Ben-hadad came forth to him; and he caused him to come up into the chariot.
Now the men observed diligently, and hasted to catch whether it were his mind; and they said, Thy brother Ben-hadad. Then he said, Go ye, bring him. Then Ben-hadad came forth to him; and he caused him to come up into the chariot.
Now the men took it as a sign, and quickly took up his words; and they said, Ben-hadad is your brother. Then he said, Go and get him. So Ben-hadad came out to him and he made him get up into his carriage.
Now the men observed diligently, and hurried to take this phrase; and they said, "Your brother Ben Hadad." Then he said, "Go, bring him." Then Ben Hadad came out to him; and he caused him to come up into the chariot.
The men took this as a good omen and quickly accepted his offer, saying,“Ben Hadad is your brother.” Ahab then said,“Go, get him.” So Ben Hadad came out to him, and Ahab pulled him up into his chariot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Resten flyktet inn i byen Afek, men muren falt over 27000 av de som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i det innerste rommet.
31Da sa tjenerne hans til ham: "Se, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau om hodene og gå ut til Israels konge; kanskje sparer han livet ditt."
32Så bandt de sekkestrie om hoftene og tau om hodene, kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: ‘La meg få leve, vær så snill!’" Han svarte: "Lever han ennå? Han er min bror."
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær – trettito konger var med ham, med hester og vogner. Han dro opp, la beleiring om Samaria og kjempet mot byen.
2Han sendte sendebud inn i byen til Ahab, Israels konge,
3og sa til ham: "Så sier Ben-Hadad: Sølvet og gullet ditt er mitt, og dine koner og dine beste sønner er mine."
34Da sa Ben-Hadad til ham: "Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan sette opp handelsplasser for deg i Damaskus, slik min far satte i Samaria. Så vil jeg sende deg bort i en pakt." Ahab sluttet pakt med ham og lot ham fare.
35En av profetenes disipler sa til sin neste etter Herrens ord: "Slå meg, vær så snill!" Men mannen nektet å slå ham.
16De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad drakk seg drukken i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
17De unge mennene hos provinsenes høvdinger dro ut først. Ben-Hadad sendte ut folk, og de meldte ham: "Det har gått folk ut fra Samaria."
18Han sa: "Kommer de i fred, grip dem levende; og kommer de til krig, grip dem levende."
19Disse drog da ut fra byen – de unge mennene hos provinsenes høvdinger – og hæren etter dem.
20Hver felte sin mann. Da flyktet arameerne, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Aram, slapp unna på en hest med ryttere.
21Israels konge rykket ut og slo både hester og vogner. Han gav arameerne et stort nederlag.
22Da kom profeten fram til Israels konge og sa til ham: "Gå av sted, styrk deg! Legg merke til og se hva du skal gjøre, for ved årsskiftet kommer Arams konge opp mot deg."
5Sendebudene kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Ditt sølv og ditt gull og dine koner og dine sønner skal du gi meg."
6"Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal ransake huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er deg kjært, skal de ta i sine hender og føre det bort."
7Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: "Legg merke til og se at han søker ondt. Han har sendt bud etter mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke."
7Elisja kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Da fikk han melding: Guds mann er kommet hit.
8Da sa kongen til Hasael: Ta med deg en gave, gå i møte med Guds mann og søk råd hos Herren gjennom ham og si: Blir jeg frisk av denne sykdommen?
9Hasael gikk for å møte ham. Han tok med en gave og alt det beste fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han kom og sto framfor ham og sa: Din tjener Ben-Hadad, kongen i Aram, har sendt meg til deg og sier: Kommer jeg til å bli frisk av denne sykdommen?
10Elisja sa til ham: Gå og si til ham: Du kommer helt sikkert til å bli frisk. Men Herren har vist meg at han likevel kommer til å dø.
9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: "Si til min herre kongen: Alt det første du sendte til din tjener om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre." Sendebudene gikk og bar ham svar.
10Da sendte Ben-Hadad og sa: "Så må gudene gjøre med meg og enda mer, om støvet i Samaria skulle rekke til en håndfull for hver og en i hele folket som følger meg."
12Da han hørte dette ordet, satt han og drakk sammen med kongene i teltene. Han sa til tjenerne sine: "Gjør dere klare!" Og de gjorde seg klare mot byen.
13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."
25Mønstér deg en hær like stor som den du mistet fra deg, hest for hest og vogn for vogn. Så vil vi kjempe med dem på sletten; da skal vi nok bli sterkere enn dem." Han hørte på dem og gjorde slik.
26Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å føre krig mot Israel.
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut midt i kampen. Da kom en mann som hadde svingt av, og førte en mann til meg og sa: ‘Vokt denne mannen! Blir han borte, skal ditt liv svare for hans liv, ellers skal du veie opp en talent sølv.’"
24Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen i Aram, samlet hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.
32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.
33Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
15Da han dro derfra, traff han Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte. Jehu hilste ham og sa: Er ditt hjerte oppriktig med mitt, slik mitt hjerte er med ditt? Jonadab svarte: Det er det. Gi meg hånden! Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp i vognen til seg.
16Han sa: Kom med meg og se min iver for Herren! Så lot de ham kjøre i Jehus vogn.
2Asa tok ut sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus og sendte det til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
14Så gikk han bort fra Elisja og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisja til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du kommer helt sikkert til å bli frisk.
41Straks tok han bindet av øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så skal jeg sende folk og ta ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»
24Hasael, kongen i Aram, døde, og hans sønn Ben-Hadad ble konge etter ham.
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet for ham og for folket som var med ham en mengde småfe og storfe, og han lokket ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
30Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»
32Da vognførernes høvdinger så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
33Men en mann skjøt en pil på måfå og traff Israels konge mellom leddene og brynjen. Da sa han til vognføreren: «Snu og før meg ut av leiren, for jeg er hardt såret.»
11Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
20Ben-Hadad ga kong Asa gehør; han sendte sine hærførere mot Israels byer og slo Ijon, Dan og Abel-Bet-Maaka, og hele Kinneret sammen med hele Naftalis land.
18Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus. Han overga det til sine tjenere, og kong Asa sendte dem til Ben-Hadad, Tabrimmons sønn, Hesjons sønn, kongen i Aram, som bodde i Damaskus, med dette budskapet:
13Der traff Jehu på slektninger av Ahasja, kongen i Juda. Han sa: Hvem er dere? De svarte: Vi er Ahasjas slektninger; vi er kommet ned for å hilse sønnene til kongen og sønnene til dronningmoren.
35Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer. Det gikk som din tjener sa.
18Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark; dit har han gått ned for å ta den i besittelse.