Jesaja 9:12
Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og Herren over hærskarene søkte de ikke.
Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og Herren over hærskarene søkte de ikke.
Arameerne foran og filisterne bak; de skal sluke Israel med åpen munn. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og Herren over hærskarene søkte de ikke.
Syrerene forfra og filisterne bakfra - de fortærer Israel med åpen munn. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fremdeles utrakt.
Men folket vender ikke om til ham som har slått dem, og de søker ikke hærskarenes Herre.
Syrene foran og filisterne bak; og de skal fortære Israel med oppslukt munn. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Syrerne foran, og filisterne bak; og de skal åpent fortære Israel. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Arameerne fra øst og filisterne fra vest, og de skal fortære Israel i munnenes fulle bredde. Men hans vrede vender ikke tilbake, han har enda utrakt hånd.
Og folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
Syrerne forfra, og filisterne bakfra; de skal sluke Israel med gapende munn. Med alt dette er hans vrede ikke vent bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Syrerne foran og filisterne bak skal fortære Israel med åpen munn. For alt dette har ikke hans vrede stilnet, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Syrerne forfra, og filisterne bakfra; de skal sluke Israel med gapende munn. Med alt dette er hans vrede ikke vent bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Men folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
But the people have not returned to him who struck them, nor have they sought the LORD Almighty.
Men folket har ikke vendt om til ham som slo dem, og Herren, hærskarenes Gud, har de ikke søkt.
de Syrer fortil, og de Philister bagtil, og de skulle æde Israel med fuld Mund; i alt dette vender hans Vrede ikke tilbage, men hans Haand er endnu udrakt.
The Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Syrene foran, og filisterne bak; og de skal fortære Israel med åpen munn. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
The Syrians before and the Philistines behind; and they will devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
The Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Syrierne foran og filisterne bak; de skal sluke Israel med gapende munn. Men for alt dette vender hans vrede seg ikke bort, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
Aram fra øst og filisterne fra vest, de fortærer Israel med vidåpen munn. Med alt dette er hans vrede ikke vendt bort, hans hånd er ennå utrakt.
arameerne forfra og filisterne bakfra, og de skal fortære Israel med munnens gap. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Aram i øst, og filistrene i vest, som har kommet mot Israel med åpne munner. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, hans hånd er fortsatt utstrakt.
that ye Sirians shal laye holde vpon them before, and the Philistynes behynde, and so deuoure Israel with open mouth. After all this, the wrath of the LORDE shal not ceasse, but yet his hande shable stretched out still.
Aram before and the Philistims behinde, and they shall deuoure Israel with open mouth: yet for all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
The Syrians before, and the Philistines behinde, and shall deuour Israel with open mouth: After all this is not the wrath of the Lorde ceassed, but yet his hande stretched out styll.
The Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand [is] stretched out still.
the Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Aram from before, and Philistia from behind, And they devour Israel with the whole mouth. With all this not turned back hath His anger, And still His hand is stretched out.
the Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
the Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Aram on the east, and the Philistines on the west, who have come against Israel with open mouths. For all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
The Syrians in front, and the Philistines behind; and they will devour Israel with open mouth. For all this, his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Syria from the east, and the Philistines from the west, they gobbled up Israelite territory. Despite all this, his anger does not subside, and his hand is ready to strike again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Aram fra øst og filisterne fra vest; de åt Israel med gapende munn. Ved alt dette vendte ikke hans vrede tilbake, og hans hånd var fremdeles rakt ut.
13Derfor skar Herren av fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
4Det er ikke annet å gjøre enn å knele blant fangene eller falle blant de drepte. Men i alt dette har ikke hans vrede vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
5Ve, Assur, staven for min vrede; kjeppen i deres hånd er min harme.
25Derfor ble Herrens vrede tent mot hans folk; han rakte ut hånden mot dem og slo dem, så fjellene skalv, og likene deres ble som feieskarn i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
20Manasse mot Efraim og Efraim mot Manasse; sammen var de mot Juda. Ved alt dette vendte ikke hans vrede tilbake, og hans hånd var fremdeles rakt ut.
3I brennende vrede har han hogd ned hvert horn i Israel; han trakk sin høyre hånd tilbake for fienden. I Jakob brant han som en flammende ild som fortærer rundt om.
4Han bøyde sin bue som en fiende, han sto med høyre hånd som en motstander. Han drepte alt som var øyets lyst i datter Sions telt; han utøste sin harme som ild.
5Herren er blitt som en fiende; han har slukt Israel, slukt alle hennes palasser, han har ødelagt festningsverkene hans. I datter Juda har han gjort klage og jamring stor.
3Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han ga dem i hendene til Hasael, kongen i Aram, og i hendene til Ben-Hadad, Hasaels sønn, hele tiden.
14Da ble Herrens vrede tent mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere, og de plyndret dem. Han solgte dem i hendene på fiendene rundt omkring, og de maktet ikke lenger å stå seg mot sine fiender.
15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.
26Dette er planen som er besluttet for hele jorden, og dette er hånden som er rakt ut over alle folkeslag.
4Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg befale sverdet der, og det skal drepe dem. Jeg fester blikket på dem til ulykke og ikke til det gode.
25For ennå bare en liten, liten stund, så tar min harme slutt, og min vrede vender seg mot deres ødeleggere.
26Herren, Allhærs Gud, svinger pisken over ham som da Midjan ble slått ved Orebklippen; staven løfter han over havet, han løfter den som på Egypts vis.
12På alle de nakne høydene i ørkenen er herjere kommet; for Herrens sverd fortærer fra den ene enden av landet til den andre. Det er ikke fred for noen av de levende.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
8Jeg utrydder den som bor i Asjdod og ham som holder septer i Asjkalon. Jeg vender min hånd mot Ekron, og resten av filisterne skal gå til grunne, sier Herren Gud.
14Sammen skal de slå ned på filistene vest for seg; de skal plyndre folkene i øst. Edom og Moab skal de legge under seg, og Ammon skal høre på dem.
6Sverdet skal herje i hans byer, det skal gjøre ende på portbjelkene hans og fortære på grunn av deres planer.
14For se, jeg reiser opp mot dere, Israels hus, et folk, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal trenge dere fra Lebo-Hamat til Araba-elven.
17For ondskapen brant som ild; den fortærte torn og tistel og satte skogens kratt i brann, og de reiste seg som en søyle av røyk.
8Derfor: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
9Den dagen, sier Herren, utrydder jeg hestene dine fra din midte og ødelegger stridsvognene dine.
13Han rekker ut hånden mot nord og ødelegger Assur; han gjør Nineve til ødemark, tørr som ørkenen.
8Se, Herren Guds øyne er rettet mot det syndige riket; jeg vil utrydde det fra jordens overflate. Men likevel vil jeg ikke fullstendig utrydde Jakobs hus, sier Herren.
7da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem, og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordspråk og en spott blant alle folk.
8Israel er slukt opp; nå er de blant folkene som et kar ingen har lyst på.
5For Aram, Efraim og Remaljas sønn har lagt onde planer mot deg og sier:
13Den dagen skal det komme stor forvirring fra Herren blant dem. De skal gripe hver sin næstes hånd, og den enes hånd skal løftes mot den andres.
15Herren skal slå Israel så det svaier som et siv i vannet. Han skal rykke Israel opp fra denne gode jorden som han ga fedrene deres, og spre dem bortenfor elven, fordi de laget seg asjerapæler og vakte Herrens vrede.
15Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
17Det skal fortære høsten og brødet ditt; sønnene og døtrene dine skal de fortære, småfeet og storfeet ditt skal de fortære, vinstokken og fikentreet ditt skal de fortære. Festningsbyene dine som du stoler på, skal de legge i grus med sverd.
7Da flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han gav dem i hendene på filisterne og ammonittene.
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjertet hos kongen av Assur og glansen av hans stolte øyne.
14Så sier Herren om alle mine onde naboer som rører ved den arven jeg lot mitt folk Israel få: Se, jeg rykker dem opp fra deres eget land, og Judas hus vil jeg rykke opp fra deres midte.
3Foran dem fortærer ild, og bak dem brenner en flamme. Som Edens hage var landet foran dem, men bak dem et øde ødeland; ingen slipper unna dem.
14Jeg vil forlate resten av min arv og gi dem i hendene på fiendene; de skal bli til rov og plyndring for alle sine fiender.
17Herren skal la dager komme over deg, over ditt folk og over din fars hus, dager som ikke har kommet siden den dagen Efraim skilte lag med Juda – kongen i Assyria.
10Med sverd skal alle synderne i mitt folk dø, de som sier: Ulykken skal ikke nå oss eller komme over oss.
15Så sier Herren Gud: Fordi filisterne handlet i hevn og tok hevn med hån og forakt i hjertet, for å ødelegge i urgammelt fiendskap,
9Du går til grunne, Israel, for du vender deg mot meg, mot din hjelper.
12Så sier Herren: Som når en gjeter berger fra løvens gap to leggstumper eller en flik av et øre, slik skal israelittene bli berget, de som bor i Samaria – de som ligger i sengens hjørne og på en divan i Damaskus.
23De griper bue og kastespyd; grusomme er de og viser ingen barmhjertighet. Lyden av dem bruser som havet; på hester rir de, oppstilt som en mann til krig mot deg, datter Sion.
3Festningen forsvinner fra Efraim og kongedømmet fra Damaskus; resten av Aram skal bli som israelittenes herlighet, sier Herren, over hærskarene.
17Israels lys blir til en ild, hans Hellige til en flamme; den brenner og fortærer hans torner og tistler på én dag.
5Da ga Herren, hans Gud, ham i hendene på kongen i Aram. De slo ham, tok en stor mengde fanger fra ham og førte dem til Damaskus. Han ble også gitt i hendene på kongen i Israel, som slo ham et stort slag.
2For Herren er vred på alle folkeslag og harm på hele hæren deres. Han har viet dem til bann og overgitt dem til slakt.