Sefanja 2:13

Norsk lingvistic Aug 2025

Han rekker ut hånden mot nord og ødelegger Assur; han gjør Nineve til ødemark, tørr som ørkenen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Nah 3:7 : 7 Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne?» Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
  • Jes 10:12 : 12 Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjertet hos kongen av Assur og glansen av hans stolte øyne.
  • Jes 10:16 : 16 Derfor sender Herren, Allhærs Gud, tæring blant hans fete, og under hans prakt skal det brenne som en ilds brann.
  • Nah 1:1 : 1 Utsagn om Ninive. Bokrullen med synet til Nahum, Elkosjitten.
  • Nah 2:10-11 : 10 Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på forrådet, overflod av alle kostelige gjenstander. 11 Tomt, utplyndret og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, krampene tar alle hofter, og alle ansikter blir bleke.
  • Sal 83:8-9 : 8 Gebal og Ammon og Amalek, Filisterlandet sammen med dem som bor i Tyros. 9 Også Assur har sluttet seg til dem; de er blitt en arm for Lots sønner. Sela.
  • Jes 11:11 : 11 Den dagen skal Herren enda en gang rekke ut hånden for å kjøpe fri resten av folket sitt som er igjen, fra Assur og fra Egypt, fra Patros og Kusj, fra Elam og Sinear, fra Hamat og fra kystlandene ved havet.
  • Esek 31:3-9 : 3 Se, Assur var en seder på Libanon, vakker i greinverk, som gav skygge i skogen og var høyvokst; mellom de tette grenene rakte toppen hans. 4 Vann gjorde den stor, dypet løftet den opp; dypets elver rant omkring dens plantested, og det sendte sine kanaler ut til alle trærne på marken. 5 Derfor ble høyden hans større enn alle markens trær; greinene ble mange, og sidegreinene ble lange, for det var rikelig med vann da den strakte seg ut. 6 I greinene hans bygde alle himmelens fugler reir; under sidegreinene hans fødte alle markens dyr sine unger, og i skyggen hans slo mange folkeslag seg ned. 7 Den var vakker i sin storhet, med langstrakte greiner; for roten stod ved store vann. 8 Sederne i Guds hage kunne ikke overskygge den; sypressene kunne ikke lignes med greinene hans, og platantrærne var ikke som sidegreinene hans. Ikke noe tre i Guds hage kunne måle seg med den i skjønnhet. 9 Jeg gjorde den vakker med mengden av greiner, og alle Edens trær i Guds hage misunte den. 10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy av vekst og lot toppen rage mellom de tette grenene, og hjertet hans ble hovmodig over sin høyde, 11 derfor overgir jeg ham i hånden på en mektig blant folkene; han skal gjøre med ham som han vil. Etter hans ondskap drev jeg ham bort. 12 Fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle dalene falt greinene hans, og i alle landets bekkefar ble sidegreinene hans slått i stykker. Alle jordens folk gikk bort fra skyggen hans og lot ham ligge. 13 På hans falne stamme slo alle himmelens fugler seg ned, og blant sidegreinene hans holdt alle markens dyr til. 14 For at ingen trær ved vann skal heve seg i sin høyde eller sette toppen opp mellom de tette grenene, og ingen av de velvannede skal reise seg mot dem i høyden. For alle er gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven. 15 Så sier Herren Gud: Den dagen han fór ned i dødsriket, lot jeg sørge; jeg dekket dypet over ham og stanset dets elver, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i mørke, og alle markens trær visnet over ham. 16 Ved lyden av hans fall fikk jeg folkeslag til å skjelve, da jeg førte ham ned i dødsriket sammen med dem som går ned i graven. Nede i underverdenen ble alle Edens trær trøstet, de utvalgte og de beste på Libanon, alle som får rikelig vann. 17 Også de gikk med ham ned til dødsriket, til dem som ble drept med sverd – de som var hans styrke, de som bodde i hans skygge blant folkene. 18 Hvem kan du lignes med i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel ble du ført ned med Edens trær til jordens dyp. Du skal ligge blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverd. Det er farao og hele hans skare, sier Herren Gud.
  • Mika 5:6 : 6 Og resten av Jakob skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, som regnskurer over gresset, som ikke venter på noen og ikke setter sin lit til menneskebarn.
  • Nah 3:15 : 15 Der skal ilden fortære deg, sverdet skal gjøre ende på deg; det skal fortære deg som gresshoppen. Gjør deg tallrik som gresshoppen, gjør deg tallrik som gresshoppesvermen!
  • Nah 3:18-19 : 18 Dine gjetere slumrer, Assyrias konge; dine mektige ligger i ro. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem. 19 Det finnes ingen legedom for bruddet ditt, såret ditt er uhelbredelig. Alle som hører ryktet om deg, klapper i hendene over deg. For over hvem har ikke din ondskap stadig gått?
  • Sak 10:10-11 : 10 Jeg fører dem tilbake fra Egypt, og fra Assyria skal jeg samle dem; til Gileads land og til Libanon fører jeg dem, og det skal ikke finnes nok plass for dem. 11 Han skal gå gjennom trengselens hav; han slår bølgene i havet, og alle Nilens dyp tørker ut. Assyrias stolthet blir brakt ned, og Egypts septer skal vike.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 14I hennes midte skal flokker legge seg, alle slags villdyr. Både ørkenugle og pinnsvin skal overnatte på søylehodene hennes. En røst synger i vinduet; øde ligger på terskelen, for sederpanelet er revet bort.

  • Nah 3:6-8
    3 vers
    77%

    6Jeg kaster motbydeligheter på deg, gjør deg til skam og setter deg til et skue.

    7Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne?» Hvor skal jeg finne trøstere for deg?

    8Er du bedre enn No-Amon, som satt ved elvene, med vann rundt seg, som hadde havet til vern og havet som sin mur?

  • 12Også dere, kusjitter, skal bli drept av mitt sverd.

  • 6Og resten av Jakob skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, som regnskurer over gresset, som ikke venter på noen og ikke setter sin lit til menneskebarn.

  • 18Det er sant, Herre: Kongene av Assur har ødelagt folkene og landene deres,

  • 8Da skal Assur falle for et sverd som ikke er av mann; et sverd som ikke er av mennesker, skal fortære ham. Han skal flykte for sverdet, og de unge mennene hans skal bli tvangsarbeidere.

  • 74%

    25Jeg vil knuse Assur i mitt land og tråkke ham ned på mine fjell. Da tas hans åk bort fra dem, og hans byrde blir tatt av deres skulder.

    26Dette er planen som er besluttet for hele jorden, og dette er hånden som er rakt ut over alle folkeslag.

  • 11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land for å utslette dem. Og du skulle bli reddet?

  • 3For et folk kommer mot henne fra nord; det gjør landet hennes til øde. Ingen skal bo der – verken mennesker eller dyr; de har flyktet, de er dratt bort.

  • 17Sannelig, Herre, kongene i Assyria har ødelagt folkene og deres land.

  • 74%

    4Det er ikke annet å gjøre enn å knele blant fangene eller falle blant de drepte. Men i alt dette har ikke hans vrede vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt rakt ut.

    5Ve, Assur, staven for min vrede; kjeppen i deres hånd er min harme.

    6Mot et gudløst folk sender jeg ham, mot det folket min harme gjelder, gir jeg ham befaling: å ta rov og gripe bytte og gjøre det til tråkk som leiren i gatene.

  • 11Se, du har hørt hva kongene av Assur har gjort med alle land: De har lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?

  • 73%

    12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjertet hos kongen av Assur og glansen av hans stolte øyne.

    13For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er forstandig. Jeg har flyttet folkeslagenes grenser, og deres skatter har jeg plyndret; som en mektig har jeg styrtet dem som satt på tronen.

  • 8Det er fastsatt: Hun blir avkledd og ført bort. Hennes tjenestekvinner jamrer som duer og slår seg for brystet.

  • 73%

    32Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke komme imot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.

    33Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.

  • 11Han skal gå gjennom trengselens hav; han slår bølgene i havet, og alle Nilens dyp tørker ut. Assyrias stolthet blir brakt ned, og Egypts septer skal vike.

  • 10Derfor, se, jeg kommer mot deg og mot Nilarmene dine. Jeg gjør Egypts land til øde ruiner, en ødemark, fra Migdol til Syene og helt til grensen mot Kusj.

  • 33Derfor sier Herren om kongen av Assur: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke komme imot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.

  • 23Jeg gjør den til arveland for piggsvin og til vannmyrer; jeg feier den ren med ødeleggelsens sopelime, sier Herren, Allhærs Gud.

  • 16Det skal være en vei for resten av folket hans, for dem som er igjen fra Assur, slik det var for Israel den dagen de dro opp fra landet Egypt.

  • 6Sverdet skal herje i hans byer, det skal gjøre ende på portbjelkene hans og fortære på grunn av deres planer.

  • 7En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folkeslag har brutt opp; han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark. Byene dine blir lagt øde, så ingen bor i dem.

  • 20Den fra nord driver jeg langt bort fra dere; jeg støter ham ut til et tørt og øde land, hans front mot østhavet og hans bakende mot vesthavet. Stanken stiger, den fæle lukten går opp, for han har gjort store ting.

  • 11Hvem er den vise som kan forstå dette? Og hvem er det Herren har talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet ødelagt, gjort til en ørken så ingen går gjennom?

  • 9se, jeg sender bud og henter alle slektene i nord, sier Herren, og Nebukadnesar, kongen i Babel, min tjener. Jeg fører dem mot dette landet og dets innbyggere og mot alle disse folkene rundt omkring. Jeg vier dem til bann og gjør dem til ødemark og til skrekk og til spott, til evige ruiner.

  • 15Jeg legger fjell og hauger øde, jeg tørker ut alt grønt som vokser der. Jeg gjør elvene til øyer og tørker ut dammene.

  • 7Se, jeg lar en ånd komme over ham, så han hører et rykte og vender tilbake til sitt land. Jeg vil la ham falle for sverd i sitt eget land.»

  • 18Dine gjetere slumrer, Assyrias konge; dine mektige ligger i ro. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.

  • 17Herren skal la dager komme over deg, over ditt folk og over din fars hus, dager som ikke har kommet siden den dagen Efraim skilte lag med Juda – kongen i Assyria.

  • 25For ennå bare en liten, liten stund, så tar min harme slutt, og min vrede vender seg mot deres ødeleggere.

  • 13Jeg skal bre ut mitt garn over ham, og han blir fanget i mitt nett. Jeg fører ham til Babel, kaldéernes land; den skal han ikke se, og der skal han dø.

  • 31For ved Herrens røst blir Assur knust; med staven slår han ham.

  • 7Jeg setter ødeleggere mot deg, hver med sine våpen; de skal hugge ned de fineste av dine sedrer og kaste dem på ilden.

  • 42Han rekker ut hånden mot landene; Egypt skal ikke slippe unna.

  • 26Kom over henne fra alle kanter! Åpne hennes forrådshus! Hiv henne opp i hauger! Slå henne med bann! La det ikke bli noen rest igjen av henne.

  • 14Jeg rekker ut hånden mot dem og gjør landet til ødemark og villmark fra ørkenen til Dibla, i alle deres bosteder. Da skal de kjenne at jeg er Herren.

  • 9Se, Herrens dag kommer, nådeløs, med vrede og brennende harme, for å gjøre landet til øde og utrydde synderne derfra.

  • 12Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og Herren over hærskarene søkte de ikke.

  • 8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; alle som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig over alle plagene som har rammet den.

  • 70%

    12Den dagen skal det komme til deg fra Assur og fra Egypts byer, fra Egypt og helt til Eufrat, fra hav til hav og fra fjell til fjell.

    13Men landet skal bli til ødemark på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.

  • 8Herren har besluttet å ødelegge muren om datter Sion; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke hånden tilbake fra å ødelegge; voll og mur lot han sørge, sammen visnet de.

  • 13Jeg vil spenne ut målesnoren fra Samaria og loddsnoren fra Akabs hus over Jerusalem; jeg vil tørke Jerusalem slik en tørker et fat, tørker det og vender det opp ned.