Sefanja 2:13
Han rekker ut hånden mot nord og ødelegger Assur; han gjør Nineve til ødemark, tørr som ørkenen.
Han rekker ut hånden mot nord og ødelegger Assur; han gjør Nineve til ødemark, tørr som ørkenen.
Han rekker ut hånden mot nord og ødelegger Assyria; han gjør Ninive til en ødemark, tørr som ørkenen.
Han skal rekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assur; han gjør Ninive til en ødemark, tørr som ørkenen.
Han skal rekke sin hånd mot nord og ødelegge Assyria. Ninive skal han gjøre til en ødemark, tørr som ørkenen.
Han vil sende sin hånd mot nord og ødelegge Assyria. Han skal gjøre Ninive til en ødemark, tørt som en ørken.
Han vil strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria; han vil gjøre Nineve til en øde, tørr som en ørken.
Og han vil strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria; og han vil gjøre Ninive til en ødemark, som en ørken.
Han skal strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria, og gjøre Ninive fullstendig øde, tørr som en ørken.
Han vil strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria. Han vil gjøre Ninive til en øde ruin, tørr som en ørken.
Han vil strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria; han vil gjøre Nineve til en ødemark, tørr som ørkenen.
Han vil strekke ut sin hånd mot nord, ødelegge Assyria, og gjøre Nineve om til en ørken, øde og tørr som en ødemark.
Han vil strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria; han vil gjøre Nineve til en ødemark, tørr som ørkenen.
Han skal rekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria. Han skal gjøre Ninive til en øde, tørr lysning, som en ørken.
He will stretch out His hand against the north and destroy Assyria, leaving Nineveh utterly desolate, as dry as the desert.
Han skal rekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria. Han skal gjøre Nineve til en ørken, tørr som en ødemark.
Han skal og udrække sin Haand imod Norden, og fordærve Assyrien, og gjøre Ninive aldeles øde, tør som en Ørk.
And he will stretch out his hand against the north, and destroy Assyria; and will make Nineveh a desolation, and dry like a wilderness.
Han skal løfte sin hånd mot nord og ødelegge Assyria; og han skal gjøre Nineve til en ødemark, tørr som en ørken.
And he will stretch out his hand against the north, and destroy Assyria; and will make Nineveh a desolation, and dry like a wilderness.
And he will stretch out his hand against the north, and destroy Assyria; and will make Nineveh a desolation, and dry like a wilderness.
Han skal rekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria, og gjøre Ninive til en ødemark, tørr som ørkenen.
Han skal strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assur, og gjøre Ninive til en ødemark, en tørr ørken.
Og han vil rekke ut hånden mot nord og ødelegge Assyria, og gjøre Ninive til en ødemark, tørr som ørkenen.
Hans hånd vil rekkes ut mot nord for å ødelegge Assyria; og han vil gjøre Nineve folketomt og tørt som en ødemark.
And he will stretch out his hand against the north, and destroy Assyria, and will make Nineveh a desolation, and dry like the wilderness.
And he will stretch out his hand against the north, and destroy Assyria; and will make Nineveh a desolation, and dry like a wilderness.
Yee he shall stretch out his honde ouer the north, and destroye Assur. As for Niniue, he shal make it desolate, drye and waist.
And he wil stretch out his hand against the North, and destroy Asshur, and will make Nineueh desolate, and waste like a wildernesse.
Yea he shall stretch out his hande ouer the north, and destroy Assur: As for Niniue he shall make it desolate, drye, and waste.
And he will stretch out his hand against the north, and destroy Assyria; and will make Nineveh a desolation, [and] dry like a wilderness.
He will stretch out his hand against the north, destroy Assyria, and will make Nineveh a desolation, and dry like the wilderness.
And He stretcheth His hand against the north, And doth destroy Asshur, And he setteth Nineveh for a desolation, A dry land like a wilderness.
And he will stretch out his hand against the north, and destroy Assyria, and will make Nineveh a desolation, and dry like the wilderness.
And he will stretch out his hand against the north, and destroy Assyria, and will make Nineveh a desolation, and dry like the wilderness.
And his hand will be stretched out against the north, for the destruction of Assyria; and he will make Nineveh unpeopled and dry like the waste land.
He will stretch out his hand against the north, destroy Assyria, and will make Nineveh a desolation, as dry as the wilderness.
The LORD will attack the north and destroy Assyria. He will make Nineveh a heap of ruins; it will be as barren as the desert.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14I hennes midte skal flokker legge seg, alle slags villdyr. Både ørkenugle og pinnsvin skal overnatte på søylehodene hennes. En røst synger i vinduet; øde ligger på terskelen, for sederpanelet er revet bort.
6Jeg kaster motbydeligheter på deg, gjør deg til skam og setter deg til et skue.
7Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne?» Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
8Er du bedre enn No-Amon, som satt ved elvene, med vann rundt seg, som hadde havet til vern og havet som sin mur?
12Også dere, kusjitter, skal bli drept av mitt sverd.
6Og resten av Jakob skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, som regnskurer over gresset, som ikke venter på noen og ikke setter sin lit til menneskebarn.
18Det er sant, Herre: Kongene av Assur har ødelagt folkene og landene deres,
8Da skal Assur falle for et sverd som ikke er av mann; et sverd som ikke er av mennesker, skal fortære ham. Han skal flykte for sverdet, og de unge mennene hans skal bli tvangsarbeidere.
25Jeg vil knuse Assur i mitt land og tråkke ham ned på mine fjell. Da tas hans åk bort fra dem, og hans byrde blir tatt av deres skulder.
26Dette er planen som er besluttet for hele jorden, og dette er hånden som er rakt ut over alle folkeslag.
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land for å utslette dem. Og du skulle bli reddet?
3For et folk kommer mot henne fra nord; det gjør landet hennes til øde. Ingen skal bo der – verken mennesker eller dyr; de har flyktet, de er dratt bort.
17Sannelig, Herre, kongene i Assyria har ødelagt folkene og deres land.
4Det er ikke annet å gjøre enn å knele blant fangene eller falle blant de drepte. Men i alt dette har ikke hans vrede vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
5Ve, Assur, staven for min vrede; kjeppen i deres hånd er min harme.
6Mot et gudløst folk sender jeg ham, mot det folket min harme gjelder, gir jeg ham befaling: å ta rov og gripe bytte og gjøre det til tråkk som leiren i gatene.
11Se, du har hørt hva kongene av Assur har gjort med alle land: De har lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjertet hos kongen av Assur og glansen av hans stolte øyne.
13For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er forstandig. Jeg har flyttet folkeslagenes grenser, og deres skatter har jeg plyndret; som en mektig har jeg styrtet dem som satt på tronen.
8Det er fastsatt: Hun blir avkledd og ført bort. Hennes tjenestekvinner jamrer som duer og slår seg for brystet.
32Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke komme imot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
33Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
11Han skal gå gjennom trengselens hav; han slår bølgene i havet, og alle Nilens dyp tørker ut. Assyrias stolthet blir brakt ned, og Egypts septer skal vike.
10Derfor, se, jeg kommer mot deg og mot Nilarmene dine. Jeg gjør Egypts land til øde ruiner, en ødemark, fra Migdol til Syene og helt til grensen mot Kusj.
33Derfor sier Herren om kongen av Assur: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke komme imot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
23Jeg gjør den til arveland for piggsvin og til vannmyrer; jeg feier den ren med ødeleggelsens sopelime, sier Herren, Allhærs Gud.
16Det skal være en vei for resten av folket hans, for dem som er igjen fra Assur, slik det var for Israel den dagen de dro opp fra landet Egypt.
6Sverdet skal herje i hans byer, det skal gjøre ende på portbjelkene hans og fortære på grunn av deres planer.
7En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folkeslag har brutt opp; han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark. Byene dine blir lagt øde, så ingen bor i dem.
20Den fra nord driver jeg langt bort fra dere; jeg støter ham ut til et tørt og øde land, hans front mot østhavet og hans bakende mot vesthavet. Stanken stiger, den fæle lukten går opp, for han har gjort store ting.
11Hvem er den vise som kan forstå dette? Og hvem er det Herren har talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet ødelagt, gjort til en ørken så ingen går gjennom?
9se, jeg sender bud og henter alle slektene i nord, sier Herren, og Nebukadnesar, kongen i Babel, min tjener. Jeg fører dem mot dette landet og dets innbyggere og mot alle disse folkene rundt omkring. Jeg vier dem til bann og gjør dem til ødemark og til skrekk og til spott, til evige ruiner.
15Jeg legger fjell og hauger øde, jeg tørker ut alt grønt som vokser der. Jeg gjør elvene til øyer og tørker ut dammene.
7Se, jeg lar en ånd komme over ham, så han hører et rykte og vender tilbake til sitt land. Jeg vil la ham falle for sverd i sitt eget land.»
18Dine gjetere slumrer, Assyrias konge; dine mektige ligger i ro. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
17Herren skal la dager komme over deg, over ditt folk og over din fars hus, dager som ikke har kommet siden den dagen Efraim skilte lag med Juda – kongen i Assyria.
25For ennå bare en liten, liten stund, så tar min harme slutt, og min vrede vender seg mot deres ødeleggere.
13Jeg skal bre ut mitt garn over ham, og han blir fanget i mitt nett. Jeg fører ham til Babel, kaldéernes land; den skal han ikke se, og der skal han dø.
31For ved Herrens røst blir Assur knust; med staven slår han ham.
7Jeg setter ødeleggere mot deg, hver med sine våpen; de skal hugge ned de fineste av dine sedrer og kaste dem på ilden.
42Han rekker ut hånden mot landene; Egypt skal ikke slippe unna.
26Kom over henne fra alle kanter! Åpne hennes forrådshus! Hiv henne opp i hauger! Slå henne med bann! La det ikke bli noen rest igjen av henne.
14Jeg rekker ut hånden mot dem og gjør landet til ødemark og villmark fra ørkenen til Dibla, i alle deres bosteder. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
9Se, Herrens dag kommer, nådeløs, med vrede og brennende harme, for å gjøre landet til øde og utrydde synderne derfra.
12Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og Herren over hærskarene søkte de ikke.
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; alle som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig over alle plagene som har rammet den.
12Den dagen skal det komme til deg fra Assur og fra Egypts byer, fra Egypt og helt til Eufrat, fra hav til hav og fra fjell til fjell.
13Men landet skal bli til ødemark på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.
8Herren har besluttet å ødelegge muren om datter Sion; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke hånden tilbake fra å ødelegge; voll og mur lot han sørge, sammen visnet de.
13Jeg vil spenne ut målesnoren fra Samaria og loddsnoren fra Akabs hus over Jerusalem; jeg vil tørke Jerusalem slik en tørker et fat, tørker det og vender det opp ned.